Droppe til innhold

Nyheter

Månedens ansattportrett

Fortellerens tips for engasjerende undervisning er å overraske studentene med en anekdote, gjerne om en gang du har tabbet deg ut. – Det gjør at de lytter på en annen måte.

Månedens ansattportrett

Førstelektor Heidi Dahlsveen lærer bort noe så analogt som muntlig fortellerkunst. Det første hun gjør om morgenen er å sjekke hvordan det går med avataren hun har i en virtuell verden.

Heidi Dahlsveen jobber 50 % som førstelektor i muntlig fortellerkunst på Institutt for estetiske fag, ved siden av virket som utøvende fortellerkunstner. Hun er 54 år, har jobbet ved OsloMet siden 1997 og bor i tøffel-avstand til kontoret i Pilestredet park. På fritiden går hun gjerne tur med bikkja, hvis hun ikke holder på med det hun liker best – å fortelle. Denne våren skulle hun opptrådt på festivaler blant annet i Albania, England og på Kypros.

- Hei! Hvordan kom du deg til jobb i dag?

- Jeg stod opp og satte meg ved dataen. Etter ha gått en tur med bikkja. Nei, det aller første jeg gjorde var å gå på dataen og se om det har skjedd noe i verden, det vil si en virtuell verden der jeg har en avatar. Og så gikk jeg en tur med bikkja, og så begynte arbeidsdagen.

- Hvor er avataren din?

- På en plattform som heter Second Life, det er en relativt gammel virtuell verden som brukerne selv bygger opp. Jeg har vært der siden 2008, og nå er jeg i gang med et nytt prosjekt som handler om å beskue tiden. Jeg har gjort avataren min gammel og rynkete, det er ganske uvanlig, man vil ofte ta seg godt ut og være ung og ha brede hofter og store bryster. Men nå vil jeg bruke henne til å forstå hva tid er. Jeg liker at verdenen ikke er en kopi av den verden jeg lever i, jeg vil utforske andre ting ved det å være menneske. Man kan jo prøve å være halvveis dyr. Kanskje hun er en fisk i morgen.

- Hva skjer på jobben denne måneden?

- Jeg har bare studenter om høsten, så det som skjer nå er eksamen, med mye tilrettelegging i denne tida her, og dessuten veiledning av en masterstudent som jeg har med meg inn i et Erasmus +-prosjekt. Og så fikk jeg koronastøtte fra en europeisk organisasjon og Oslo kommune, til et FoU-prosjekt som heter ”Hva skjer med muntlig fortellerkunst når du flytter deg til et digitalt medium». Jeg har laget tre forestillinger i podcastformat. Hør podcastene her (soundcloud.com).

- Har studentene dine lært deg noe nytt i det siste?

- Ja, det gjør de jo hele tiden. Akkurat nå har jeg lært noe spennende om didaktikk og pedagogikk av masterstudenten min som har skrevet en rapport.

- Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre.

- Selv om jeg er veldig virtuell og digital, er jeg jo ikke så glad i at alt skal være digitalt. Vi kan se bort fra situasjonen akkurat nå, altså. Men jeg skulle ønske at vi hadde et nærere forhold til ledelsen og administrasjonen.

- Hva er ditt beste tips for å skape engasjerende undervisning? 

- Siden jeg er forteller, er det selvfølgelig å ta i bruk fortelling. Studentene mine setter pris på personlige anekdoter. Gjerne historier om at man har tabbet seg litt ut og rotet seg bort, og tatt lærdom av situasjonen man har vært i. Jeg bruker ofte humor, det gjør at de lytter på en annen måte. Og så kan gjerne anekdotene komme litt overraskende. Jeg er ikke så glad i strømlinjeformete forelesninger.

- Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?

- Jeg synes det er et veldig stort spørsmål. Det ligger som en naturlig del av mitt yrke å tenke globalt, fortelling er en global ting, alle mennesker forteller fortellinger. Men globale nettverk består også av personlige forbindelser, og jeg tror vi må åpne opp for mer personlige forbindelser mellom mennesker. Det kan ligge en motsigelse i å være global og være bærekraftig, men som privatmenneske kan man ta bevisste valg, selv kjører jeg for eksempel ikke bil.

- Hva spiser du til lunsj?

- Når jeg har vært på jobben på OsloMet har jeg gått til kantina i Pilestredet 32. Der har de veldig god mat, dessverre. For kiloene renner på. Nå i korona er det brødskive med avocado og hvitost det går i.

- Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?

- Jeg er heldig som jobber i et veldig ærlig team. Drama og teater-gjengen på Institutt for estetiske fag. Når noen får til noe, så er det alltid feiring av dette mennesket med gratulasjoner. Og når man ikke får til noe, så er det støtte.

- Hva gjør du for å glede andre på jobb?

- Jeg hilser, er hyggelig, jeg sier positive ting til folk. Det å komme med hemmelige blomster på døra, det er ikke meg.

- Beste faglitteratur du har lest det siste året? 

- Akkurat nå er jeg veldig fordypet i Paul Ricoeur, Time and Narrative. Jeg er opptatt av minner, av hvordan vi husker og ikke husker.

- Har du en anbefaling – bok, serie, film eller musikk?

- Jeg ser en god serie på HBO nå om to tvillingbrødre, I know this much is true. Og så er jeg veldig glad i boka Koke bjørn av Mikael Niemi.

- Takk for tipsene, og takk for praten!
chatbot-portlet