Månedens ansattportrett

Som tidligere lærer selv, med lærerutdanning fra Høyskolen i Oslo på slutten av 1990-tallet, synes hun det er spennende å kunne arbeide innenfor lærerutdanningen.

Cecilie har vært ved OsloMet siden 2013 og bor på Ulsrud i Oslo, nær Østensjøvannet og Østmarka.

Hun er glad i alpint. Nesten hver helg hele vintersesongen er Cecilie enten i bakken eller i langrennsløypene. Hunden Doris er mye med på tur, og ellers er fritiden aktiv med trening, naturopplevelser og oppussing. I tillegg til jobbing og skriving.

Hvordan kom du deg til jobb i dag?

Jeg har frem til nå syklet elsykkel. I dag var det for kaldt, og nå har jeg investert i månedskort hos Ruter. Jeg elsker T-banen. Den går til rett tid og det er ikke kø.

Hva skjer på jobben denne måneden?

Denne måneden har vi fått tilslag på finansiering fra Norges forskningsråd til et stort prosjekt, som heter FRAME (Framing Reading Across Mediums). Vi skal se på hvordan digitalisering preger elevers leseferdigheter. Dette er kjempegøy og veldig spennende. Det er Marte Blikstad-Balas fra UiO som er leder for prosjektet (uio.no).

Jeg skal også ha siste samling på ph.d.-kurset Klasseromsforskning (oslomet.no). Det er en kjempefin gjeng som er med, og det blir veldig spennende å se dem igjen. Ellers er det undervisning, retting av innleveringer fra studenter og ulike skriveprosjekter.

Har du lært deg noe nytt i det siste?

Ikke akkurat i det siste. Men, jeg har lært at det å ha over 1000 ubesvarte e-post er å være miljøsvin. Jeg har derfor skjerpet meg betraktelig.

Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:

Jeg skulle ønske at alle PC-er, skjermer og lydanlegg fungerte i alle rom, til enhver tid. Jeg må stort sett ringe auditoriehjelpen, og jeg er helt nødt til å innfinne meg i undervisningsrommet minimum 30 minutter før oppstart. 

Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?

Ja, jeg tenker at utspillet om å kutte et skoleår i grunnskolen, slik at det blir 9 og ikke 10 års skolegang, er idiotisk og lite gjennomtenkt.

Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?

Det synes jeg det er vanskelig å svare på. Jeg mener at det å skape gode nettverk og møte andre forskere bør skje fysisk og ikke digitalt. Når det er sagt, er det viktig å være miljøbevisste når det gjelder reiser. Ellers kan vi, som mange allerede gjør, gjennomføre muntlige eksamener der ekstern sensor er med digitalt.  

Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?

Jeg har mange gode kollegaer som oppmuntrer meg i hverdagen. Alt fra Nils som koker kaffe om morgenen og slår av en prat, til Maiken som roper hei, Emilia som alltid er positiv og Silje som holder orden på meg, slik at jeg ikke roter for mye til. Dette er bare noen. Alle jeg kjenner på jobb og alle på min seksjon, pedagogikk-seksjonen, bidrar for at jeg har det flott på jobb.

Hva gjør du for å glede andre på jobb?

Jeg koker alltid kaffe hvis jeg er den første på kontoret. Ellers førsøker jeg å hjelpe til der jeg kan, gjerne faglig.

Beste faglitteratur du har lest det siste året? 

Jeg leser stort sett artikler. Men jeg vil gjerne trekke frem Culture and Pedagogy av Robin Alexander. Han sammenlikner skolesystemene i England, India, Frankrike, Danmark, Russland og Michigan i USA. Selv om det er en murstein på over 500 tettskreven sider er den fortsatt en favoritt. Ellers synes jeg det skrives mye bra faglitteratur av mine kollegaer ved OsloMet.

Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):

Akkurat nå har er jeg ferdig med fire romaner av Janne Stigen Dragholt om den fiktive førsteamanuensisen Ingrid Winter og hennes opplevelse av akademia. Det er lenge siden jeg har ledd så mye av romaner. Verdt å lese. Anbefales.