Nyheter

I sommer inviterte rektor Curt Rice ansatte og omverden til å komme med navneforslag til OsloMets bygninger. Oppgaven engasjerte mange, og hele 63 forslag ble sendt inn fra OsloMets ansatte, fakulteter og sentre, i tillegg til forslag fra eksterne. 

- På OsloMet har vi en tradisjon med å gi bygningene våre navn etter historiske personer, og da primært kvinner som har betydd mye for fagområdene våre. Det er en fin måte å anerkjenne fremragende vitenskapelig arbeid på og presentere kvinnelige pionerer innenfor viktige yrkesretninger for samfunnet, sier rektor Curt Rice.  

Her er de nye navnene på bygninger og auditorier 

Bygningene som har fått nye navn er Karethe Johnsens hus (Kunnskapsveien 55 på Kjeller), Nathalie Rogoff Ramsøys hus (Stensberggata 26), Ellen Gleditschs hus (Pilestredet 35), Signy Arctanders hus (Pilestredet 40), Anna Sethnes hus (Pilestredet 42, ga tidligere navn til Pilestredet 52) og Clara Holsts hus (Pilestredet 46).  

I tillegg er ni nye navn gitt til auditoriene inne i bygningene: Grete Prytz Kittelsens auditorium, Ingrid Espelid Hovigs auditorium, Gudrun Wolans auditorium, Gerd Hagens auditorium, Anna Felbers auditorium, Mosse Jørgensens auditorium, Margrethe Munthes auditorium, Karen Grude Kohts auditorium, Gerda Grepps Auditorium. Se vedtaksdokumentet med full oversikt over hvor de enkelte auditoriene er (pdf).

 - Jeg håper nå vi alle tar de nye navnene i bruk, og at de etter hvert blir en naturlig del av dagligtalen vår her på OsloMet, sier rektor Curt Rice.

Les om kvinnene bak navnene 

Karethe Johnsen (1873-1933):

Sykepleier og jordmor. Bemerkelsesverdig innsats i begge yrker. Påvirket både utdanningen og profesjonen i Norge. Mer enn noen annen bidro hun til å forme den praktiske del av jordmorutdanningen og jordmorens sentrale rolle i daglig drift av en moderne fødeklinikk. Utdanning fra Oslo, Bergen og videreutdanning i London. Jobbet som sykepleier under Balkankrigene, overjordmor på Kvinneklinikken på Rikshospitalet. Fikk Kongens fortjenestemedalje i gull, og var første norske sykepleier tildelt den høyt hengende internasjonale Florence Nightingale-medaljen (fra Røde Kors' internasjonale komité for «pleie i krig og fred».) Jordmorutdanningen er OsloMets eldste utdanning og har 200-årsjubileum i år.  

Natalie Rogoff Ramsøy (1924-2002):

Sosiolog. Pioner i norsk samfunnsforskning, særlig i oppbyggingen av den anvendte samfunnsforskningen i Norge. Hun var svært opptatt av å kombinere det vi i dag omtaler som kvalitet og relevans. Første leder av Institutt for Norsk anvendt samfunnsvitenskapelig forskning (INAS). INAS er en av forløperne til NOVA og Senter for velferds- og arbeidslivsforskning (SVA). Hun bidro blant annet til norsk yrkeshistorie og oppbygging av folketellingsdatabasene. Særlig kjent for sin forskning om sosial mobilitet, profesjons- og yrkessosiologi i 1950-90. Ramsøy sørget for å heve norsk samfunnsforskning gjennom sin bakgrunn fra og kontakt med den amerikanske samfunnsforskningen. NOVA hedret Ramsøy med seminar og et minneskrift i 2003.  

Ellen Gleditsch (1879- 1968): 

Pioner innen radioaktivitet og radiokjemi. Utdannet farmasøyt. Kjernekjemiker, Norges andre kvinnelige professor (1929) og leder av avdeling for uorganisk kjemi ved UiO. Studerte i København, ble forskningsassistent for Marie Curie. Hennes viktigste bidrag til vitenskapen var en mer nøyaktig bestemmelse av halveringstiden for radium, en oppdagelse som fikk stor betydning for internasjonal vitenskap. Hun hadde forskningsopphold ved Sorbonne og Yale. Var i perioden 1926–1929 president i International Federation of University Women, styremedlem i Norsk Kvinnesaksforening og en markant kvinnesaksforkjemper. Hun hadde et stort kontaktnettverk som kom studentene til gode - mange hadde opphold ved et utenlandsk (ofte fransk) laboratorium. Gleditsch er blant annet ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, første kvinnelige æresdoktor ved universitetet i Sorbonne, æresborger av Paris, æresmedlem av Norsk kjemisk selskap.  

Signy Arctander (1895-1971): 

Statistiker, sosialt arbeid, forsker. Sjef for SSB. Forsket på kvinners yrkesdeltagelse. Hun skrev flere avhandlinger om sosiale emner og var norsk representant i Nordisk ekspertkommisjon for samordning av lønnsstatistikken, samt styremedlem i Norsk forening for sosialt arbeid og Norsk statistisk forening. Arctander skrev en rekke vitenskapelige og praktisk-sosialpolitiske artikler. Hennes egen oppfatning av sin faglige virksomhet kommer godt frem i artikkelen Den sosiale forskning og kampen mot samfunnssykdommene (1939). Politisk og sosial nytteverdi måtte, mente hun, være sosialvitenskapens berettigelse. Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.  

Anna Sethne (1872- 1961): 

Lærer, rektor, fagforeningsleder. En banebryter for nyere pedagogiske metoder i folkeskolen. Hun ønsket å frigjøre barnas skapende krefter ved å bygge på deres naturlige interesser, og hun var en ivrig talskvinne for arbeidsskolen og aktivitetspedagogikken. Hun drev reformpedagogiske eksperimenter inspirert av John Dewey og Charlotte Bühler. Hun anses for å være den som brakte reformpedagogikken til Norge. Etter hennes syn skulle enhver skolereform bygge på vitenskapelige forskningsresultater. Hennes posisjon ble ytterligere styrket gjennom fagpolitisk arbeid. Hun var med og stiftet Norges Lærerinneforbund og arbeidet hardt for likestilling mellom mannlige og kvinnelige lærere i norsk skole. Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. 

Clara Holst (1868-1935): 

Hun var den første kvinne som disputerte i Norge (i 1903). Språkforsker. Forut for doktorgraden var hun den første kvinnelige filologistudenten ved Universitetet i Kristiania (1890) og den første kvinnen som tok språklig-historisk embetseksamen (med engelsk/fransk og norsk/tysk). Hun vokste opp i Oslo ganske nær der en del av OsloMets bygninger ligger i dag. Språk er en viktig del av lærer- og tolkeutdanninger ved OsloMet. Holst fikk tidlig internasjonal erfaring og studerte ved Cambridge og Sorbonne og var professor/underviser i USA i to år, ved Wellesley College (for kvinner) og University of Kansas. Hennes internasjonale erfaring gjorde henne til en av de mest oppdaterte språkforskerne i Norge. Allikevel fikk hun aldri en stilling ved Universitetet i Kristiania.  

Grete Prytz Kittelsen (1917-2010): 

Norges fremste designpionér. Drev aktiv forskning innen design. Regnes blant Nordens fremste formgivere på 1950-og 60-tallet i den såkalte Scandinavian Design-perioden. Hun bidro til innovasjon, samfunnsrettet forskning og internasjonalisering, noe som er OsloMets hovedmål. I gullsmedfirmaet Tostrup fornyet hun kolleksjonen og tilpasset den produksjonsmetoder. Ved Cathrineholm formga hun rimelige bruksgjenstander i stål og emalje. På hennes initiativ utviklet Sentralinstituttet for forskning og Hadelands Glassverk nye og rimelige typer emalje. Hun bidro til fornyelse av norsk designundervisning. Kittelsens motto var «Enkelhet med overskudd». Tingene vi omgikk oss med skulle være enkle og rimelige, og gi glede og overskudd i hverdagen. 

Ingrid Espelid Hovig (1924-2018): 

Formidler, husstellærer, programleder, forfatter. Hun er en verdig representant for folkeopplysning om ernæring, helseforebygging og matglede. Hennes rikholdige forfatterskap av kokebøker og mer enn 300 program i NRK om matlaging og ernæring har hatt stor betydning for norsk folkehelse. Fagmiljøene yrkesfaglærer og samfunnsernæring vektlegger formidling og opplæring om disse temaene i dagens utdanninger og forskning. Utdannet husstellærer fra Statens lærerinneskole i husstell på Stabekk, hun har dermed faglig bakgrunn fra fagmiljøer som er representert på Kjeller. Har vunnet en rekke priser nasjonalt og internasjonalt, blant annet Life Time Achievement Award fra International Association of Culinary People og ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.  

Gudrun Wolan (1912- 1998): 

Pioner innen modernisering av sykepleierutdannelsen under mottoet tradisjon og fornyelse. Rektor fra 1961–1977 ved forløperen til dagens sykepleieutdannelse på studiested Kjeller (Røde Kors sykepleieskole i Oslo og Akershus ved Ahus). Hun bygget opp skolen på en forbilledlig måte, var en faglig og dyktig visjonær, nøt stor respekt blant studenter og ansatte. Hennes arbeid med ny nasjonal skoleplan fra 1973 ble etter hvert innført på alle landets sykepleieutdanninger. Det førte til at elever på sykepleie ble sett på lik linje som andre studenter i høyere utdanning. Studentene fikk studentstatus med semesterordning og studiesosiale vilkår og var ikke lenger elever og arbeidsressurser ved sykehusene. Tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1977. 

Gerd Hagen (1928 – 2007):

Norsk barnevernsarbeider og foregangskvinne i utviklingen av norsk barnevern. Hun var en fakkel innen sitt felt. Rektor ved Norges kommunal- og sosialhøgskole fra 1978 til 1983. Byråsjef ved Barnevernskontoret i Sosialdepartementet i perioden 1975–1978. Hagen jobbet hardt for å etablere et hovedfag i sosialt arbeid, lyktes med det og ledet hovedfagsutdanningen fra 1991 til 1997. Hadde et stort internasjonalt nettverk. Forsket på barnevernets historie etter at hun ble pensjonist og utga boken Barnevernets historie - Om makt og avmakt i det 20. århundret. Ridder av 1. klasse av St. Olavs orden.  

Anna Jacobsdatter Felber (1634-1701): 

Industrieier og eiendomsbesitter. Norsk industri har sterke kvinner – vi har bare ikke hørt om dem. Bærums Verk, for eksempel, ble eid og drevet av Anna Felber mellom 1674 til 1701 – en tid da kvinner ikke var bedriftsledere. Hun hadde 14 barn og ble regnet som en ekspansiv bedriftsleder. Hun kjøpte opp mer enn 60 gårder til verket i Asker og Bærum og på Romerike. Blant disse var Kjørbo, hovedsete for middelalderens storgods Nesøygodset. Hun satt som leder til hun døde, og da var det faktisk hennes svigerdatter Anna Vogt som overtok driften. Olavs orden.  

Mosse Jørgensen (1921 – 2009): 

Reformpedagog. Blant de mest innflytelsesrike reformpedagoger i norsk skoledebatt og i praktiske skoleforsøk. Hun står for en pedagogisk tenkning - og ikke minst praksis - som på en radikal måte tar utgangspunkt i eleven, og tar det demokratiske mandatet helt bokstavelig. Å bruke navnet hennes vil medvirke til at denne tenkningen ikke blir glemt - etter en periode med stor internasjonal oppmerksomhet (jf. oversettelsen av "Fra skoleopprør til opprørsskole" til åtte språk, og etableringen av liknende forsøksskoler i flere land - ikke minst har den i Frankrike framstått som et friskt alternativ til tradisjonell skoletenkning). I tillegg til arbeid med Forsøksgymnaset og Nyskolen, står hun bl.a. bak organisasjonen Lære for livet. Fikk Kongens fortjenstmedalje i gull i 1991.  

Margrethe Munthe (1860 – 1931): 

Pedagog. Utdannet ved en av forløperne til lærerutdanning ved OsloMet, Kristiania lærerskole. Bodde og jobbet i nærmiljøet i Pilestredet. Hun jobbet som pedagog og rektor på Bolteløkka skole. Sang og lek var hennes spesialfag. Hennes sangtekster har hatt stort gjennomslag for barn, unge, voksne, eldre; generasjon etter generasjon. Fortsatt i 2018 kan LUI-studenter sangene utenat. Det sier noe om kvaliteten i sangene - hennes tekster og hennes geniale evne til å knytte disse til gode melodier (ofte folketoner - fra diverse land). Opphavet til Norges mest sungne sang: Hurra for deg. Hun sang inn oppdragelsen og laget tekster til dette. I tillegg laget hun sanger sett fra barnets øyne. Den første sangboka «Kom skal vi synge,» kom ut i unionsåret 1905 - meget strategisk, og med sang skulle landet bygges - nedenfra.  

Karen Grude Koht (1871-1960): 

Pedagog og kvinnesakspioner med sterkt engasjement for kvinners utdanning, en av grunnleggerne av Norske kvinners nasjonalråd, internasjonalt orientert og deltok på internasjonale konferanser. Sentral i opprettelse og utvikling av mange forløpere til utdanninger ved OsloMet som yrkesfaglærer restaurant og matfag, sosialt arbeid, barnevern, estetiske fag. Underviste som lærer i folkeskolen og på videreutdanning for sykepleiere.  

Gerda Grepp (1907-1940):

En eventyrlig pioner i krigsjournalistikkens tjeneste, og den første skandinav som rapporterte fra den spanske borgerkrigen. Fokuserte på siviles lidelser og rapporterte fra fronten for Arbeiderbladet. Å gi et auditorium navn etter Gerda Grepp vil hedre fagmiljøet innen journalistikk og OsloMets uavhengige avis Khrono (som startet opp i bygget), inspirere journaliststudenter som ofte har undervisning der og fremheve en modig og «glemt» kvinnelig krigsreporter.  

Hva var kriteriene?  

I vedtaksnotatet (pdf) kan du lese om hvilke kriterier som skulle gjelde for navn som velges til OsloMet-bygninger. Blant kriteriene er at navnene som velges skal vise fram bredden i OsloMets fagområder. Etter råd fra Språkrådet og FN unngås dessuten navn på nålevende personer.  

Tidligere etablerte bygningsnavn 

Disse bygningene har tidligere fått sine navn fra fagpionerer:  

• Andrea Arntzens hus  
• Gerd Hagens hus  
• Elisabeth Lampes hus  
• Eva Balkes hus  
• Katti Anker Møllers hus  
• Henriette Bie Lorentzens hus  

Les i Khrono: en rundtur på campus er en rundtur i kvinnehistorien.