template.back.to.overview Bruk av KI-verktøy i forskning
Det finnes mange forskjellige KI-verktøy som kan brukes i forskning, til for eksempel dataanalyse, litteratursøk og skriving. KI-verktøy som er tilgjengelig via OsloMet og vurdert som sikre å bruke for forskere: SIKT KI-chat (sikt.no), Copilot (microsoft.com), Keenious (oslomet.no) og Autotekst (uio.no).
Ansvarlighet og transparens
Som forsker er du ansvarlig for innholdet du leverer fra deg, uavhengig om du har brukt KI eller ei. Bruker du KI i arbeidet med tekstutvikling er du for eksempel ansvarlig for at informasjonen du gjengir er korrekt og at eventuelt opphav er kreditert (referert til). Husk at det også regnes som plagiat å utgi en tekst som er skrevet av en maskin som din egen.
Å være transparent er et annet sentralt prinsipp i forskning. Du skal alltid kunne vise til hva du har gjort i løpet av en forskningsprosess (metode), også når det gjelder bruk av KI. Se for eksempel Norsk APA-manual, side 63 (sikt.no) eller APA style blog (apa.org) for mer om hvordan du kan referere til KI-verktøy som SIKT KI-chat.
OsloMets KI-policy har også flere gode prinsipper for KI-bruk.
Tips til forskere
Det er opp til deg som forsker å vurdere om måten du bruker KI-verktøy på er legitim og i tråd med gjeldende regelverk og lovgivning.
-
Vurder KI-verktøy før bruk
- Treningsdata og kilder: Hva er verktøyet trent på og/eller hvilke kilder henter den informasjon fra? Er det for eksempel som med SIKT KI-chat, trent på tekster fra internett frem til et bestemt tidspunkt? Eller er det et verktøy som Keenious som finner litteratur fra utvalgte databaser, hvor enkelte fagfelt kan være underrepresentert?
- Kjennetegn ved datagrunnlaget: Hva kjennetegner denne type data? Kan det være noen svakheter eller skjevheter i dette datagrunnlaget som du må være oppmerksom på når du bruker verktøyet? Er treningsdataene for eksempel tekster fra internett, så er disse sjeldent helt nøytrale, noe som vil reflekteres i resultatet verktøyet produserer.
- Verktøyets funksjonalitet: Hvordan fungerer verktøyet? Hvordan produseres svarene? Det virker kanskje bra, men hva er det verktøyet egentlig gjør? Hva er verktøyets begrensninger? Er det for eksempel en språkmodell og chatbot som SIKT KI-chat som genererer svar basert på en “forutsigelsesalgoritme”, som sammenstiller ord som sannsynligvis henger sammen basert på de ordene som ble brukt i spørsmålet eller instruksen verktøyet fikk?
-
Datasikkerhet: Hvem står bak verktøyet? Hva skriver de om hvordan de bruker dine opplysninger og data/tekster du deler med dem (les for eksempel brukervilkårene)? Hvordan forholder de seg til lovgivning om personvern (GDPR) og copyright og lignende? Hva sier andre nettsider om verktøyet? SIKT KI-chat (sikt.no) er den tjenesten OsloMet anbefaler å bruke hvis du skal dele opphavsrettslig beskyttet arbeid eller annet konfidensielt innhold et KI-verktøy ikke bør få tilgang til eller kunne trenes på.
-
Personvern: Skal du dele personopplysninger (datatilsynet.no) med KI, må dette oppgis i forskningsprosjektet som meldes inn og vurderes og godkjennes av SIKT. Eventuelle informanter må også informeres om bruken (lenke til mer informasjon om dette kommer). Har du dette på plass kan du dele til og med gule data med SIKT KI-chat. Spør gjerne din personvernkontakt før du tar i bruk anonymiserte data, da egne regler kan gjelde.
-
Personvernhensyn ved KI i forskning
-
Sjekk tidsskriftenes KI-retningslinjer
Når du vet hvilket tidsskrift du vil publisere i, sjekk om tidsskriftet eller forlaget har retningslinjer for KI-bruk. Har du brukt KI i utviklingen av arbeidet ditt, kan det for eksempel være at du må skrive under på en erklæring som publiseres sammen med artikkelen eller at du må vedlegge dokumentasjon på hvordan du har brukt KI i løpet av forskningsprosessen.
-
Verktøy med KI-komponenter
Man ser også at tradisjonelle programvare innenfor tekstanalyse er utvidet med en KI-komponent som en egen modul, som for eksempel NVivo og ATLAS.ti.
Verktøy hvor du ikke deler dataene dine på internett, men kan operere lokalt (offline), er også mer og mer vanlig. LM Studio er et slikt eksempel, men felles for disse er at de som regel krever en kraftig arbeidsstasjon eller server. Fordelen er at du har mer kontroll på sikkerheten.
-
Delta på workshops og kurs
Benytt deg av ulike tilbud på OsloMet som workshops og kurs som tilbys løpende eller workshops og kurs som kan bestilles.
Du kan også kontakte Universitetsbiblioteket (oslomet.no) og/eller FoU-IT med forespørsler om tilpassede opplegg.
-
Spørsmål?
Universitetsbiblioteket
Hjelper med bruk av KI-verktøy i ulike deler av forskningsprosessen (vurdering av nytteverdi, kvalitet, funksjonalitet og så videre):
- Seksjon for forskningsstøtte (e-post) eller
- Skjemaet "Bestill forskningsstøtte fra Universitetsbiblioteket": bokmål (nettskjema.no) eller nynorsk (nettskjema.no).
FoU-IT
For hjelp til tilgang, anskaffelse, risikovurdering med mer av konkrete verktøy: