Statsbudsjettet 2025: Nedgang for OsloMet
Universiteter og høgskoler får en realnedgang på 1,3 prosent. For OsloMet blir realnedgangen 1,6 prosent.
Tildelingene til OsloMet i forslaget til statsbudsjett for 2025 er lavere sammenliknet med i fjor. OsloMet får 3,128 milliarder kroner i grunntildeling, noe som innebærer en realnedgang på 1,6 prosent etter lønns- og prisjustering.
– Dessverre reduseres universitetets ramme, som forventet. Dette harmonerer ikke med samfunnets behov for økt kunnskap og kompetanse, sier rektor Christen Krogh.
Den reduserte tildelingen skyldes først og fremst at regjeringen fortsetter nedtrappingen av studieplasser og stipendiatstillinger sektoren fikk under pandemien i 2020. Samtidig fortsetter regjeringen med sine generelle kutt for å finansiere politiske satsinger.
Også lyspunkter - nye studieplasser og satsing på teknologi
Regjeringen oppretter 100 nye studieplasser til IKT, og OsloMet får midler til 15 av disse. I tillegg får universitetet 35 av totalt 165 nye studieplasser til arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning, med opptrapping over fire år.
– Vi er glade for å kunne utdanne flere kandidater innenfor viktige fagområder. OsloMet har hatt god erfaring med arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning i flere år allerede, sier Christen Krogh.
I tillegg får OsloMet midler til 125 to-årige studieplasser i lærerutdanning i praktiske og estetiske fag. Finansieringen trår til når studentene begynner på fjerde året av den fem-årige lærerutdanningen.
– Vi har behov for å styrke kompetansen innenfor praktiske og estetiske fag, og tildelingen harmonerer med andre viktige satsinger i statsbudsjettet på praktisk læring i skolen, sier rektor.
Satsing på kvanteteknologi
– Vi har allerede et av de fremste fagmiljøene i landet på området, og skal bidra til både å forske og utdanne nok folk med kompetanse til å både kunne utnytte potensialet i teknologien, og dessuten sikre oss mot de negative effektene, seier Krogh.
Effekt av nytt finansieringssystem
Det nye finansieringssystemet for universiteter og høgskoler trer i kraft 1. januar 2025. Systemet innebærer at institusjoner som tilbyr mange profesjonsutdanninger blir mer resultatbasert enn de som utdanner innenfor disiplinfag.
– For institusjoner som fokuserer på samfunnets kompetansebehov innenfor viktige området som helse og sosial, lærerutdanning og ingeniørfag, blir det mer krevende dersom rekrutteringen faller, sier rektor ved OsloMet, Christen Krogh.
– Samfunnet har stort behov for disse utdanningene. Da er det et paradoks at regjeringens finansieringssystem snarere vil kunne svekke fagmiljøenes evne til å øke rekrutteringen og gjennomstrømmingen, sier Krogh.
