Månedens ansattportrett

Morten Bakkerud har jobbet som universitetslektor på paramedics-utdannelsen siden januar 2019. Han bor i Moss og driver med terrengsykling og alpint på fritiden.

- Hei! Hvordan kom du deg til jobb i dag?

- I dag ble det tog. Akkurat nå er jeg på Sessvoldmoen på Jessheim for opptrening til internasjonale operasjoner, siden jeg reiser til Kabul i mars.

- Afghanistan?

- Ja, det kom litt brått. Jeg har jobbet i Forsvarets sanitet tidligere, og så ble Norge forespurt om å overta som lead nation for det militære sykehuset i Kabul i 12 måneder. Vi er et team på 35 stykker som skal ta over hele driften av sykehuset med alle funksjonene som hører med. Min rolle blir som anestesisykepleier på intensiv, jeg blir der i seks måneder.

- Så da har du litt permisjon nå?

- Jeg har så stor forkjærlighet for studentene, så jeg valgte å bare ta en måneds permisjon til opptreningen og er tilbake på mandag. Og så retter jeg oppgaver og gir veiledning og sånn på kveldstid, da. Sånn at det ikke skal bli altfor mye merbelastning på kollegaene mine. De har nok.

- Gratulerer med at du fikk det splitter nye vandretrofeet for undervisere på Helsevitenskap, «Den Gylne Star of Life» fra studentforeningen for akuttmedisin! Og du som akkurat har begynt å jobbe her – det er jammen ikke verst.

- Ja, det kom også litt brått, jeg var litt satt ut av hele settingen, kan du si. Det er sjelden jeg blir målløs, men dette var stort. Jeg skal i hvert fall gjøre mitt for å leve opp til prisen.

- Hva skjer på jobben denne måneden?

- Nå skal studentene ha ringløype med praktiske caser, simulering og ferdighetstrening heter det, så det er kjempespennende. Studentene lager og gjennomfører casene for hverandre. Det er fint at de er så selvdrevne.

- Har studentene dine lært deg noe nytt i det siste?

- Studentene lærer meg noe nytt hele tiden, og det er gjennom fornuftige og reflekterte spørsmål. De forventer faglig forankrede svar. Det gjør jobben spennende at de utfordrer meg i faget selv om jeg har jobbet i mange år.

- Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre.

- Bedre tid … på hvert emne. Det er mye vi skal gjennom, så jeg skulle gjerne hatt mer tid til å få det til å synke inn. Men nå er programarbeidet med revidering i gang, så da er en viktig jobb for oss å få med de viktigste momentene.

- Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?

- Vi kunne jo begynne med å ha mindre papir, det er fortsatt mye handouts. Noen ganger er det jo nødvendig også, så det er en balansegang. Men det er nok mer vi kunne gjort elektronisk med IKT-løsninger.

- Hva er ditt beste tips for å skape engasjerende undervisning? 

- Det viktigste er å være engasjert selv. Og å ta med studentene inn i dynamiske og faglig gode diskusjoner. Studentene sitter ofte med mye mer kompetanse enn de klarer å formidle.

- Vi er et syngende universitet. Har du en favorittsang?

- Kanskje "We are the champions"? Vi ønsker å bli landets beste på paramedics, i hvert fall!

- Hva spiser du til lunsj?

- Jeg prøver å ta med matpakke, men det blir noen ganger den salaten nede i kantina.

- Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?

- Vegard Andersen. Han slutter til uka, dessverre! Men alle kollegaene mine på studieretningen er viktige for meg, og særlig i og med at jeg er såpass ny så sparrer jeg mye med dem.

- Hva gjør du for å glede andre på jobb?

- Jeg er jo veldig ekstrovert og utadvendt, og kanskje litt vel positiv til tider? Men jeg vil gjerne være positiv!

- Beste faglitteratur du har lest det siste året? 

- Miller’s Anesthesia av Ronald D. Miller.  

- Har du en anbefaling til oss – bok, serie, film eller musikk?

- Den NRK-serien, Førstegangstjenesten, er jo morsom. Det hender at vi lever oss inn i den når vi står her på skytebanen, vi som føler oss litt gamle og er tilbake på opptrening. Får håpe det ikke er Mæhmed som har pakka bagen vår, da, hehehe.

- Takk for tipset, og lykke til med arbeidet i Kabul!