Anders Gjesvik har forsket på homofiles historie og rettigheter. Han synes juni er en hyggelig måned med Pride.
Månedens ansattportrett
Anders Gjesvik er førstelektor i journalistikk ved OsloMet, og har forsket på homofiles historie og rettigheter.
Han har jobbet fulltid ved universitetet siden 2011, men underviste og holdt forelesninger før det som journalist.
Anders bor på Dælenenga, en liten delbydel i Grünerløkka. Der har han en stor takterrasse med mange busker og stauder som overvintrer, og trives som amatørgartner. Når det er ordentlig sommer trekker stranden og uterestauranter med venner.
Hvordan kom du deg til jobb i dag?
- Jeg gikk, som vanlig.
Hva skjer på jobben denne måneden?
- Juni er en travel måned. Vi har hatt muntlig eksamen for 3. klasse journalistikk, todagers forskningsseminar og fordeling av praksisplasser, som er mitt ansvar. Inn i mellom prøver jeg å få ryddet plass til å komme videre med en biografi om den norsk-svenske kunstneren Kjartan Slettemark. Juni er også en hyggelig måned med Pride.
Har du lært deg noe nytt i det siste?
- Det fantastiske med denne jobben er at jeg lærer noe nytt hele tiden av kolleger og studenter.
Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:
- Det virker som vi lever i en tid der mange ser digitalisering mer som et mål enn et middel. Pandemien demonstrerte hvor verdifullt et fysisk møte mellom mennesker er for både meg og studentene. Det var utrolig slitsomt å prøve å holde motivasjonen deres oppe gjennom Zoom.
Jeg synes også vi blir påtvunget nye digitale systemer for ofte. Noen av dem er ikke nyttige engang, som en rombookingsrobot som gjør en mye dårligere jobb enn det levende mennesket som gjorde jobben tidligere. Det blir for mange kanaler å følge med i med Teams, Canvas og andre. Det mest effektive i hverdagen er å bruke e-post og mobil, der er jeg tilgjengelig hele tiden. Det er ingen som ringer meg på telefonsystemet i Teams.
En annen ting som bekymrer meg er den økende kvantifiseringen av kvaliteter. Jeg er skeptisk til å undersøke hva studentene mener med å be dem krysse av et tall mellom 1 og 5, og opplever at jeg får mye større utbytte av å spørre dem og snakke med dem i klasserommet.
Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?
- Jeg kommer ikke på noen overraskelse, det dreier seg mer om små drypp hele tiden.
Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
- OsloMet har med sin plassering sentralt i hovedstaden et godt utgangspunkt for at ansatte og studenter kan gå, sykle eller reise med kollektiv. Veldig mange gjesteforelesere er bare en rusle- eller trikketur unna.
Reisene til konferanser i utlandet er jo ikke miljøvennlige, men vi ville bli veldig isolert hvis vi aldri traff kolleger fra andre land. Det brukes alt for mye engangsservice i kantinene, og det er ikke engang søppelkasser for papir til resirkulering.
Jeg er ansvarlig for emnet «Journalist i en global verden» og der underviser vi i vår tids miljøutfordringer og andre globale utfordringer som migrasjon og konflikt. Jeg håper studentenes miljøengasjement holder når de blir eldre, slik at vi får handlinger, i motsetning til den generasjonen av pratmakere som jeg selv tilhører.
Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?
- Alle de som er vel så opptatt av å fremme studentenes og kollegenes beste som sin egen karriere. De finnes både blant de vitenskapelig ansatte og i administrasjonen.
Hva gjør du for å glede andre på jobb?
- Jeg tar meg tid til en liten prat i gangen eller under lunsjen for å høre hvordan det går.
Beste faglitteratur du har lest det siste året?
- To kolleger har gjort en imponerende jobb med å skrive journalistikkens filosofi.
Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):
- Av romaner vil jeg anbefale den burleske «Vi er fem» av Mathias Faldbakken og fremtidstrilogien til Margareth Atwood, «MaddAddam». Hun skrev også boken bak tv-serien «The Handmaid´s Tale». Biblioteket i P48 har hele trilogien.
I likhet med mange andre ble jeg dypt fascinert av serien «The Squid Game», og det ligger flere andre gode sørkoreanske serier i biblioteket til Netflix.
Jeg er også glad i spanske serier, med «Papirhuset» og «Eliteskolen» som noen høydepunkter. Tyskerne har lagd flere gode serier som ligger i biblioteket til NRK, og det er gøy at Norge klarer så skape gode serier som «Exit» og «Lykkeland». Filmen «The Father» med Anthony Hopkins som senil er glitrende.
Takk for praten!
Les også: – Sex mellom to kvinner ble regnet som en umulighet (oslomet.no)
