Droppe til innhold

I undervisning

I undervisning

Læringsressurser og verktøy / DIGIN

Bli god på studentaktiv læring

Forskning viser at ulike former for studentaktivitet i læringsforløpet øker læringsutbyttet. DIGIN kan bistå med kunnskap om læringsdesign og tips til studentaktive undervisningsaktiviteter.

Godt utformet læringsdesign

Omvendt klasserom (flipped classroom) 

Rom for studentaktiv læring 

Tips og muligheter til mer studentaktiv læring

Ideer/øvelser som fremmer aktiv læring

 

Studentaktiviteter kan gjøres både digitalt og analogt, og ved hjelp av et gjennomtenkt læringsdesign kan den studentaktive læringen bli en integrert del av undervisningen. Aktivitet forstås her som aktiv interaksjon med fagstoffet og lærere/studenter.

Godt utformet læringsdesign

Å designe for læring handler om å skape samstemthet (constructive alignment) mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. DIGIN kan hjelpe deg å analysere emnet ditt slik at studentene får et samstemt emne.

Omvendt klasserom (flipped classroom) 

Omvendt klasserom handler om at studentenes første eksponering av fagstoff skjer før du møter dem til undervisning, slik at du kan bruke kvalitetstid i klasserommet til å gå dypere inn i de delene av faget som er viktig, vanskelig eller spennende. Metoden legger til rette for studentaktiv læring. DIGIN hjelper deg som har lyst til å teste ut omvendt klasserom som undervisningsmetode.

Rom for studentaktiv læring 

OsloMet har per i dag to undervisningsrom som er tilpasset gruppebasert studentaktiv læring; ProLab (PA124)i P46 og PI455 i P35. Rommene er godt tilrettelagt for gruppearbeid og studentpresentasjoner i plenum, og egner seg spesielt godt til ulike former for flipped classroom-undervisning. Rommene må reserveres via timeplanlegger på fakultet.

Mange klasserom med flate gulv (ikke auditorier) egner seg også godt til studentaktiv undervisning. Det kan være lurt og sette av tid til å sette stoler og bord i grupper. Ha en god dialog med timeplanleggeren på ditt fakultet for å finne et rom som passer til studentaktiv undervisning.

Tips og muligheter til mer studentaktiv læring

Det finnes flere måter å utforme studentaktiv undervisning. Her finner du noen tips til systemer og aktiviteter:

Responssystemer (klikkere)

Dette er systemer som gir deg muligheten til å samle inn respons fra studenten. Du kan stille studentene et, eller flere spørsmål, fra pensum/dagens tema og la studentene svare for eksempel vis mobil eller PC. Du kan velge å legge opp til diskusjon både før og/eller etter at de svarer på spørsmålet(ene). Svarene kan danne grunnlag for refleksjoner, diskusjoner eller andre aktiviteter.

Du kan også lage små flersvarprøver før dere skal møtes. Dette gir deg et grunnlag til å vurdere hva studentene syntes er utfordrende, og fokusere på disse temaene når dere møtes. 

Universitetet i Tromsø har inspirerende ressurser:

Padlet

Padlet er et interaktivt notatprogram som du kan bruke i klasserommet, eller under forelesning. Som underviser kan du lage en konto gratis. I Padlet kan du poste notater eller spørsmål på veggen. Du (og eventuelt studenter og andre som har fått tilgang til veggen) kan enkelt legge inn videoer, bilder, artikler, og annet som måtte passe. Det kan bli en god ressurs når mange bidrar: En myldreside med masse tips, spørsmål og svar, og informasjon om temaet for dagen/uka. Du kan enkelt sortere innholdet ved å dra det rundt på veggen og samle det der du ønsker.

Peer instruction og just-in-time teaching

I denne videoen forteller Christine Lindstrøm hvordan hun har jobbet med omvendt undervisning i fysikk for lærerstudenter på Institutt for lærereutdanning og internasjonalisering (LUI).

Ideer/øvelser som fremmer aktiv læring:

  • Forklaringspause: Denne enkle teknikken fremmer "aktiv lytting." Gjennom et foredrag, spesielt etter å ha gitt et viktig poeng eller definere et nøkkelbegrep, må du slutte å presentere og gi studentene tid til å tenke på informasjonen. Etter å ha ventet, spør om noen trenger å få noe klart. Be elevene om å se på notatene deres og stille spørsmål om hva de har skrevet så langt.
  • Aktiv skriving som «mini notat»: På et passende tidspunkt i forelesningen, be elevene om å ta ut et tomt papirark. Deretter oppgir du emnet eller spørsmålet du vil at elevene skal ta opp. For eksempel, "I dag diskuterte vi frigjøring og like rettigheter. Oppfør så mange viktige hendelser og figurer som du kan huske. Du har to minutter – kjør! "
  • Egenvurdering: Studentene får en quiz (vanligvis usortert) eller en sjekkliste over ideer for å bestemme forståelsen av emnet. Slike verktøy kan brukes i begynnelsen av et semester eller i begynnelsen av emnet for å hjelpe elevene til å identifisere misforståelser.
  • Klassediskusjon: Studentene diskuterer et emne i klassen basert på lesing, video eller problem. Undervisereren kan utarbeide en liste med spørsmål for å lette diskusjonen.
  • Tenk-diskuter-del: Studentene jobber individuelt med et problem eller reflektere over et gjennomgått tema. Studentene sammenligner deretter sine svar med en partner og syntetiserer en felles løsning for å dele med hele klassen.
  • Diskusjonsgrupper i klassen: Gi gruppene ulike spørsmål å diskutere. Gå rundt i klasserommet å bistå i diskusjonene. Kom også med tilleggsspørsmål til gruppene for å drive diskusjonene videre. Etter å ha gitt tid til gruppediskusjon, be elevene om å dele sine diskusjonspunkter med resten av klassen.
  • Hverandrevurdering/Peer review: Studentene blir bedt om å fullføre en individuell oppgave eller skrive en kort tekst på forhånd. Studentene sender en versjon til deg og til sin vurderingspartner. Både foreleser og studentene vurderer teksten og kommer med tilbakemeldinger avhengig av oppgavenes karakter; kritisk tilbakemelding, retter feil i innhold og / eller grammatikk.
  • Gruppevurderinger: Ligner på peer review, kan studentene evaluere gruppepresentasjoner eller dokumenter for å vurdere innholdets kvalitet og leveranse av informasjon.
  • Brainstorming: Innfør et emne eller problem, og be om studentenes tanker. Gi studentene et minutt å skrive ned sine ideer, og deretter registrere dem på tavlen. Et eksempel i en introduksjonsklasse for politisk vitenskap ville være: "Som et medlem av minoriteten i kongressen, hvilke muligheter er tilgjengelige for deg å blokkere et lovverk?"
  • Case studies: Bruk historier nåtiden/hverdagen som beskriver hva som skjedde med et samfunn, en familie, en industri eller et individ for å be studentene om å integrere klasseromskunnskapen med kunnskap om virkelige situasjoner, handlinger og konsekvenser.
  • Hands-on teknologi: Studentene bruker teknologi som simuleringsprogrammer for å få en dypere forståelse av emnet. For eksempel kan elevene bruke simuleringsprogramvare til å designe en enkel enhet eller bruke en statistiskpakke for regresjonsanalyse.
  • Interaktiv forelesning: Foreleser bryter opp forelesningen en eller flere ganger for en aktivitet som gjør at alle studentene jobber direkte med materialet. Studentene kan observere og tolke bildefunksjoner, tolke grafer, lage beregninger og estimater, etc.
  • Active Review Sessions (spill eller simuleringer): Foreleser stiller spørsmål og studentene jobber med dem i grupper eller individuelt. Studentene blir bedt om å vise sine svar til klassen og diskutere eventuelle forskjeller.
  • Rollespill: Her blir studentene bedt om å "spille ut" en del eller en posisjon for å få en bedre ide om hvordan konseptene og teoriene blir diskutert. Rollespilløvelser kan variere fra det enkle til det komplekse.
  • Puslespilldiskusjon: Her deles temaet opp i mindre, sammenhengende stykker (for eksempel et puslespill er delt inn i stykker). Hvert medlem av en gruppe for tildelt en del av temaet/emnet og skal bli ekspert på dette emne. Etter at studentene blir eksperter på sin bit av puslespillet, lærer de de andre studentene om det. Til slutt, etter at hver student er ferdig med å lære de andre, faller alle bitene på plass, og alle vet noe viktig om hver del av puslespillet.
  • Spørsmålslæring: Studentene bruker en undersøkelsesprosess for å oppdage konsepter for seg selv. Etter at underviseren identifiserer en ide eller et begrep for mestring, stilles et spørsmål som ber elevene å gjøre observasjoner, stille hypoteser og spekulere på konklusjoner. Deretter deler elevene sine tanker og knytter aktiviteten tilbake til hovedideen / konseptet.
  • Forumteater: Bruk teater til å skildre en situasjon, og få studentene til å tenke på mulige løsninger. Studenter som ser på en scene med et dysfunksjonelt team, kan diskutere mulige forslag til hvordan man kan gjøre forbedringer i gruppen. Få frivillige til å opptre på «scenen».
  • Utflukt: Besøk steder, bedrifter etc. som gjør det mulig for studenter å se og oppleve anvendelser av teorier og konsepter som diskuteres i undervisningen.

Kilder

Active learning. (n.d.). Retrieved September 1, 2005, from University of California at Davis, Teaching Resources Center Web site: http://trc.ucdavis.edu/trc/ta/tatips/activelearning.pdfBonwell, C.C. (1996).

Enhancing the lecture: Revitalizing a traditional format. In T.E. Sutherland, C.C. & Bonwell (Eds.), Using active learning in college classes: A range of options for faulty. (pp.31-44). San Francisco: Jossey-Bass Publishers. Felder, R.M., & Brent, R. (1994).

Cooperative learning in technical courses: Procedures, pitfalls, and payoffs. (ERIC Document Reproduction Service, No. ED 377038). McKeachie, W.J. (2005).

How to make lectures more effective. In Teaching tips: Strategies, research, and theory for college and university teachers (11th ed.) (pp. 52-68). New York: Houghton Mifflin Co. Paulson, D.R., & Faust, J.L. (n.d.). Active learning for the college classroom. Retrieved September 1, 2005, from California State University, L.A. Web site: http://www.calstatela.edu/dept/chem/chem2/Active

chatbot-portlet