Tilgang til taushetsbelagt materiale | FoU-håndbok - Ansatt
Tilgang til taushetsbelagt materiale
Tilgang til taushetsbelagt materiale
Taushetsbelagt materiale omfatter for eksempel journalopplysninger, opplysninger fra offentlige etater og ulike registre som helseregistre, strafferegister, sosial- og trygderegistre.
Publisert
Sist oppdatert
Hva kan være taushetsbelagt materiale?
I tillegg til skriftlige opplysninger, kan taushetsbelagt materiale være video- og lydopptak. Dette er informasjon om pasienter/klienter som helsepersonell og ansatte i forvaltningen ikke kan gi fra seg pga. taushetsplikten.
Taushetsplikten kan også være til hinder i observasjonsstudier, for eksempel på en sykehuspost eller en barnevernsinstitusjon, dersom man gjennom observasjonen får tilgang til opplysninger underlagt taushetsplikt.
Når kan jeg bruke taushetsbelagt materiale?
Det taushetsbelagte materialet må være lagret og nødvendig for gjennomføringen av forskningsprosjektet.
Legitime grunner må tale for at du ikke kan innhente gyldig samtykke til å oppheve taushetsplikten.
Hvordan får jeg tilgang til taushetsbelagt materiale?
Det er det enkelte fagdepartement som gir dispensasjon, men denne myndigheten kan være delegert.
Følgende instanser er aktuelle å innhente dispensasjon fra:
Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) kan dispensere for bruk av helseopplysninger. Søknadsskjema og veiledning finnes under i REKs nettsider
NAV kan dispensere for bruk av trygdeopplysninger
Barne- og likestillingsdepartementet kan dispensere for opplysninger og annet materiale fra barnevernet
Regionkontoret i kriminalomsorgen kan dispensere for opplysninger og annet materiale fra kriminalomsorgen
For tilgang til data fra Statistisk Sentralbyrå (SSB), gå til SSBs nettside om Data til forskning.