Månedens ansattportrett
Marius Lysebo er merittert underviser og prodekan ved Fakultet for teknologi, kunst og design. Han har vært ved OsloMet siden 2010, har doktorgrad i teoretisk fysikk og er interessert i de fleste grenene av fysikken.
Hei! Hva skjer på jobben denne måneden?
- Som prodekan for utdanning er dagene fylt med utdanningssaker. Akkurat i dag har det vært mulige utdanningstilbud til ukrainske flyktninger tiden har gått til. Så har jeg pratet med en gruppe ansatte om den såkalte «Studentpakke II». En student har også forklart meg hvorfor løsningen min på et fysikkproblem ikke ga mening for ham. I sum er jo det absolutt en meningsfylt dag.
Har du lært deg noe nytt i det siste?
- Joda, jeg mener at det stadig er mulig for meg å lære nye ting. Men det er klart, jeg glemmer vel en del også. Så blir det jo gjerne flere spørsmål de gangene jeg forstår noe nytt. Fremgangen oppleves derfor ikke som kolossal.
Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:
- Jeg spekulerer stadig på om ikke setningen «jeg vet ikke» er en underbrukt og tidsbesparende konstruksjon. Da tenker jeg ikke på studenter, som jeg opplever som svært ærlige om den saken, men oss ansatte. Jeg har i alle fall enorm forståelse og stor respekt for et ekte «jeg vet ikke» med punktum etter. Det er jo ikke et løfte om å forbli i en varig tilstand av uvitenhet.
Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?
- Det første som rinner meg i hu er en undersøkelse vi nylig gjorde hvor ingeniørstudentene svarte at de i særlig grad forbinder OsloMet med «fleksible undervisningsopplegg med mulighet for fjernundervisning». Det kan jo forklares med de siste års digitale pandemitilbud, men det overrasker meg likevel at studentene vurderer eller opplever at OsloMet utmerker seg fremfor andre institusjoner på akkurat det.
Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
- Tenker nok at potensialet ligger i de vi utdanner. Kanskje det er min bakgrunn som fysiker som gjør det, men jeg synes det er overraskende lite naturvitenskapelig fokus i bærekraftsdiskusjonene på OsloMet.
Hva gjør du for å glede andre på jobb?
- Det er ikke noe jeg driver aktivt med. Ballong- og smellbombongfaktoren her er lav. Det kan selvfølgelig være at noen har latt seg glede av ting jeg har sagt om en eller annen problemstilling.
Beste faglitteratur du har lest det siste året?
- Jeg har virkelig ingen egen kåring av det. Gull og gråstein kommer om hverandre i de fleste tekster, selvfølgelig avhengig av hva jeg forsøker å finne ut mer om og har fattet interesse for. Det finnes forresten ei litt tilårskommen bok: «Teaching Large Classes in Higher Education», som jeg ble sittende med en kveld. Den beskriver ganske presist utfordringene med digital undervisning, selv om den åpenbart ikke ble skrevet med det utgangspunktet.
Takk for praten!
