Internasjonalt samarbeid er viktig
– En usikker verden understreker viktigheten av å utvikle kunnskap på tvers av landegrenser, sier prorektor for FoU, Tanja Storsul. OsloMet har støttefunksjoner for å trygge internasjonalt samarbeid.
I en verden preget av konflikt, utfordringer for demokratiet, klimakrise og økonomiske nedgangstider, kan man oppleve at internasjonalt samarbeid handler stadig mer om forholdsregler, begrensninger og kontroll, enn om faglig fellesskap, gjensidighet og tillit. Dette kan føre til at fagpersoner kvier seg for å inngå samarbeid i andre land.
– Sikkerhet og ansvarlighet skal ivaretas, men det er viktig at vi ikke trapper ned det globale samarbeidet, sier prorektor for FoU ved OsloMet, Tanja Storsul.
– Å samarbeide internasjonalt, også med land som er fjernt fra Norge både geografisk og kulturelt, blir stadig viktigere, med tanke på utfordringene vi ser i verden i dag, sier hun.
– Fagmiljøene våre trenger å bryne seg på nye ideer og perspektiver fra land og kulturer utenfor vårt eget kontinent. Gjennom relasjoner på tvers av kulturer, uavhengig av politiske motsetninger, har vi også en unik mulighet til å fremme og verne om prinsipper som demokrati, akademisk frihet og menneskerettigheter, sier Storsul.
Blant Norges prioriterte samarbeidsland utenfor EU, de såkalte Panoramalandene, er det store kunnskapsnasjoner med fagmiljøer i verdensklasse når det kommer til teknologi, klima- og miljø. Gjennom samarbeid med disse landene kan OsloMets solide fagmiljøer innenfor for eksempel helse, teknologi og velferdsforskning bidra til å møte globale utfordringer.
Sikkert og ansvarlig samarbeid
– Samtidig kan vi ikke lukke øynene for at internasjonalt samarbeid kan by på utfordringer knyttet til ivaretagelse av sikkerhet og grunnleggende verdier, understreker Storsul.
Myndighetenes forskrift om eksportkontroll omfatter også kunnskapsoverføring. Det er økende oppmerksomhet om at UH-sektoren må utvise varsomhet i internasjonalt samarbeid i noen sammenhenger.
Norske myndigheter retter spesielt oppmerksomheten mot land som Norge ikke har et sikkerhetssamarbeid med og som skiller seg vesentlig fra Norge når det gjelder styresett, kultur, høyere utdannings- og forskningssystem (pst.no).
Eksempler på mulig risiko omfatter forsøk på politisk påvirkning og innskrenking av akademisk frihet, ulovlig tilegnelse av sensitiv eller strategisk viktig kunnskap, og brudd på etablerte etiske prinsipper i utdanning og forskning.
– OsloMet jobber systematisk med gode risikovurderinger som bidrar til å trygge samarbeid, blant annet gjennom ressursnettverket for ansvarlig internasjonalisering, sier prorektor for FoU.
– Det er viktig at våre ansatte skal få støtten de trenger ved igangsetting av nytt internasjonalt samarbeid, sier Tanja Storsul.
Ansvaret for å vurdere og håndtere risiko i internasjonalt samarbeid følger ordinære ansvars- og beslutningslinjer i organisasjonen. Avgjørelser om internasjonalt samarbeid gjøres som oftest av instituttledere. OsloMet har som en støtte til dette etablert et nettverk for ansvarlig internasjonalisering som kan bistå enhetene når de skal vurdere risiko og ivareta grunnleggende verdier og sikkerhetshensyn i internasjonaliseringsarbeidet ved OsloMet.
Nettverket samler ressurser fra hele administrasjonen, og bistår med rådgiving og veiledning i enkeltsaker, og fakultetene kan også løfte sakene høyere opp i ledelsen dersom det er nødvendig. Det er rektor som har ansvar for å treffe eventuelle prinsipielle beslutninger om hvordan OsloMet skal forholde seg til internasjonalt samarbeid som er spesielt utfordrende og kontroversielt.
Ny utlysning i UTFORSK-programmet
Norske myndigheter understreker også viktigheten av internasjonalt samarbeid, både i og utenfor EU.
15. april er det søknadsfrist for UTFORSK-programmet (hkdir.no), som er et sentralt virkemiddel i regjeringens Panorama-strategi (2021-2027) for høyere utdannings- og forskingssamarbeid med Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Russland, Sør-Afrika, Sør-Korea og USA.
Godt samspill mellom utdannings-, forskings- og innovasjonssamarbeid vektlegges. Og i tråd med Panoramastrategien må man ved nye samarbeid ta hensyn til grunnleggende akademiske verdier og nasjonale interesser, inkludert sikkerhetsinteresser.
– Vi oppfordrer relevante fagmiljøer til å benytte seg av UTFORSK programmet, og bruke ressursene ved OsloMet som kan hjelpe til med nødvendige vurderinger ved planlegging av samarbeid med for eksempel Panorama-landene, sier prorektor for FoU, Tanja Storsul.
I løpet av vårsemesteret 2024 kommer også ny utlysning i INTPART-programmet (hkdir.no).
