Sentrale styringsbegreper

Etatsstyring er aktiviteter av faglig og administrativ karakter som et departement utfører for å påvirke og følge opp resultatene og oppgaveløsingen til en underliggende virksomhet. Målet er at virksomheten gjennomfører aktiviteter i tråd med Stortingets vedtak og forutsetninger og departementets fastsatte mål og prioriteringer på en ressurseffektiv måte.

Målet er videre at virksomheten rapporterer relevant og pålitelig resultatinformasjon, har en ansvarlig internkontroll og at virksomheten utvikles og forbedres.

Tildelingsbrev er det årlige styringsdokumentet fra departement til den enkelte virksomhet, der departementene følger opp Stortingets vedtak og forutsetninger til virksomheten.

Tildelingsbrevet skal blant annet inneholde overordnede mål med angivelse av strategiske utfordringer og satsningsområder, styringsparametere, tildelt beløp, administrative og budsjettmessige fullmakter, krav til rapportering og omtale av eventuelle evalueringer som skal igangsettes.

Oppdragsbrev er rektors årlige styringsbrev til enhetene på OsloMet. I oppdragsbrevet tildeles enhetene sitt budsjett sammen med mål og føringer om tiltak og aktiviteter som skal gjennomføres i driftsåret, samt resultatforventningene rektor har til enheten.

Styringsdokumenter gir føringer og rammer som skal styre adferd i virksomheten og sikre at virksomheten drives forsvarlig. Dette kan skje i form av overordnede prinsipper og regler eller mer direkte instruksjoner og beskrivelser.

Styringsdokumenter beskriver hva, hvem, hvordan og når noe skal gjennomføres, eller angir handlingsrom dersom noe skal utføres. Beskrivelsene kan uttrykkes som forpliktende krav (må- eller skal-form) eller som retningsgivende forventninger (bør-form).

Styringsprosesser er som regel tverrgående årlige arbeidsprosesser i en virksomhet som leder frem til produksjonen av en plan eller et styringsdokument. Eksempler på slike dokumenter kan være flerårige virksomhetsplaner, årlige plandokumenter, budsjett, oppdragsbrev, tertialrapporter og årsrapport. Ofte deles virksomhetsstyringen inn i to hovedprosesser: plan- og budsjettprosessen, og oppfølging og rapportering.

En rekke aktiviteter av styringsmessig art som gjennomføres i virksomheten vil falle inn under begge hovedprosesser. Eksempelvis vil porteføljestyring ha både en plan- og budsjettfase og en oppfølgings- og rapporteringsfase.

Resultatkjeden er en forenklet modell av produksjonskjeden til en offentlig virksomhet, og et verktøy for å vise verdiskapningsprosessen. Kjeden består av innsatsfaktorer, aktiviteter, produkter og tjenester, brukereffekter og samfunnseffekter. Kjeden kan benyttes til å klargjøre formål og målgrupper for produktene og tjenestene virksomheten produserer.

Mål- og resultatstyring er av DFØ omtalt både som en metode og et styringsprinsipp i staten med henvisning til § 4 i økonomireglementet. Her angir økonomireglementet at alle virksomheter skal fastsette mål og resultatkrav innenfor rammen av disponible ressurser og forutsetninger gitt av overordnet myndighet, at de skal sikre at fastsatte mål og resultatkrav oppnås, at ressursbruken er effektiv og at virksomheten drives i samsvar med gjeldende lover og regler, og de skal sikre tilstrekkelig styringsinformasjon og forsvarlig beslutningsgrunnlag.

Styringsparameter er en måling av et prioritert område for virksomheten, utledet av en overordnet målsetting.

Målingen kan være en kvantitativ størrelse eller en kvalitativ vurdering. En styringsparameter følges ofte av et resultatkrav, som vil si at det forventes at virksomheten oppnår konkrete resultater på området som måles. Andre synonymer som ofte benyttes er måleparameter, resultatindikator, styringsindikator og «key performance indicator» (KPI).

Et resultatkrav er en konkret, og ofte tallfestet resultatforventning knyttet til et styringsparameter. Et synonym som ofte benyttes er "måltall".