Droppe til innhold

Retningslinjer for veiledning ved SPS

Retningslinjer for veiledning av ph.d.-kandidater i profesjonsstudier ved SPS.

Etiske retningslinjer for veiledning ved OsloMet (fastsatt av rektor 21.oktober 2014) legges til grunn for all veiledning ved OsloMet, også ved ph.d.-programmet i profesjonsstudier.

Stipendiat og veileder

  • En veileder har både en faglig og en sosial rolle i det nære samarbeidet med stipendiaten.
  • Stipendiaten er hovedpersonen i veiledningsforholdet, og veiledningen tilpasses stipendiatens behov på forskjellige punkter i prosessen.
  • Maktforholdet mellom veileder og stipendiat er asymmetrisk, og stipendiaten kan være sårbar.

Vurder

  • Har stipendiaten den kompetansen som er nødvendig eller trengs det kurs ut over skoleringsprogrammet?
  • Hva slags kompetanse har veileder? (Fag, metode, skriveprosess, forskningsdesign).
  • Skal dere samforfatte artikler eller lignende?

Husk

  • Diskuter i utgangspunktet forventninger og begrensninger. (Hva er ønskelig og mulig?)
  • Diskuter underveis hvordan veiledningen fungerer. Initiativ til dette kan komme fra begge parter.
  • Lag klare avtaler i starten og underveis i prosessen:
    • Skal dere samforfatte artikler eller lignende?
    • Skal dere lage en møteplan eller skal møtene skje etter behov?
    • Hva skjer ved fravær av stipendiat eller veileder?
  • Stipendiat og veileder har felles ansvar for at forskningsdesign og tidsplan alltid er oppdaterte.
  • Veileder trenger et kontinuerlig overblikk over veiledningsprosessen:
    • Hva gjør vi nå?
    • Hva gjør vi videre?
  • Veileder og stipendiat må spørre om oppklaring når det er noe de ikke forstår.

Forskningsmiljø

  • Veiledning er ingen privat sak mellom veileder og stipendiat. Alle i et forskningsmiljø har ansvar for rekruttene og bør vite hva stipendiaten arbeider med.
  • Stipendiaten må knyttes både til det lokale forskningsmiljøet (SPS, institutter, prosjekter, forskningsgrupper) og til det internasjonale forskningsfellesskapet (kurs, konferanser, nettverk)
  • Veileder bør understreke betydningen av at stipendiaten kommer med i en skrive-/lesegruppe med andre stipendiater.
  • Veileder bør sørge for at stipendiaten legger fram arbeider regelmessig i forskningsgruppen.

Vurder

  • Finnes det en mulighet til å involvere stipendiaten i seniorforskeres/veileders prosjekter? (ideutveksling, "gjensidig veiledning")
  • Hvem i miljøet kan være gode diskusjonspartnere i tillegg til veileder?
  • Kan stipendiaten legge frem deler av arbeidet sitt på forskningsseminaret på SPS?
  • Er det kurs ved andre institusjoner som stipendiaten bør følge?
  • Hvordan knytter veileder stipendiaten til sitt internasjonale kontaktnett?
  • Er det noen internasjonale seminarer eller konferanser stipendiaten bør være med på?

Husk

  • Fagmiljøet må støtte veiledere så de blir så gode som mulig.
  • Når det er mulig, bør en stipendiat ha flere veiledere, og alle impliserte bør møtes jevnlig.
  • Det er alltid mulig å skifte veileder, noe fagmiljøet må legge til rette for.

Skriveprosess

  • Stipendiaten bør oppmuntres til å begynne å skrive med en gang, med fokus på sentrale spørsmål.
  • Planer for midtveisvurdering og sluttlesning skal drøftes av kandidat og veiledere i fellesskap. Dette inkluderer også å foreslå kandidater til disse oppgavene.

Vurder

  • Trenger stipendiaten å arbeide mer generelt med skriving?
  • Hva slags type tekst skal stipendiaten levere før veiledning?
  • Skal stipendiaten
    • se for seg antall sider, antall kapitler og lage en foreløpig innholdsmessig struktur?
    • rapportere om fremdrift på e-post til veileder hver måned?
    • bestille type veiledning, for eksempel om de vil ha tilbakemelding på ideinnhold, struktur, osv?
    • gjøre klart minst ett kapittel etter første året?
  • Skal veileder sende kommentarer på innlevert tekst på e-post før veiledning?
  • Hva kan strykes, erstattes, klargjøres, utvikles, rettes opp i teksten?

Husk

  • Det er viktig for alle parter å respektere tidsfrister.
  • Tilbakemelding på tekst gis etter avtale, men alltid så fort som mulig.
  • Hvis veileder er forsinket, eller ikke kan gi tilbakemelding med det samme, må det straks gis beskjed om når tilbakemelding kan påregnes.
  • Begge parter må være godt forberedt til veiledning.
  • Veileder skal gi konstruktiv, relevant og grundig tilbakemelding.
  • Veileder må huske å peke på hva som er interessant og godt i stipendiatens tekst, så det ikke tapes ved omarbeiding.
  • Veileder må ikke gjøre stipendiatens tekst til sin.
  • Formålet med den kritiske gjennomgangen av stipendiatens tekst er å gjøre teksten bedre! 
  • Det kan hjelpe på idetørke og skriveblokkering å forklare en annen enn veileder hva man strever med.

Avhandlingen

  • Veileder og stipendiat avklarer forventninger til avhandlingssjangeren innenfor faget tidlig i skriveprosessen.
  • Underveis kreves det stadig refleksjon over avhandlingens struktur og forskjellige deler.
  • Hvorvidt avhandlingen skal skrives som en monografi eller som en samling artikler, må avklares så tidlig som mulig.
  • Veileder kan anbefale stipendiaten å jobbe der nysgjerrigheten og lysten er sterkest og gjerne arbeide med flere deler av avhandlingen samtidig.

Vurder

  • Bør avhandlingen skrives som en monografi eller som en samling artikler?
  • Diskutere forskningsdesign (Hva ønsker man å finne svar på? Hva er målet? Hvordan kommer man dit?).
  • Hvordan tydeliggjøre problemstillinger og hypoteser og hvordan operasjonalisere dem i forhold til materialet?
  • Begrepsavklaring og diskusjon av teori: Hvor nyttige er begreper og teori i forhold til materialet? Finnes det andre alternativer?
  • Er materialet for stort? / Omfattende nok?
  • Gir materialet nye innsikter, eller bekrefter det man visste i utgangspunktet?
  • Har stipendiaten skrevet en tekst for den leseren han eller hun ønsker å kommunisere med?
  • Når bør stipendiaten avslutt arbeidet og renonsere på det de ikke rakk?

Husk

  • Stipendiaten må referere til alle som har hatt ideer som har vært fruktbare for prosjektet.
  • Avhandlingen skal svare på de spørsmål som stilles.
  • Avhandlingen skal ha sammenheng på alle nivå (fra setning til setning, fra avsnitt til avsnitt, kapittel til kapittel, fra artikkel til artikkel).
  • Presisjon og nøyaktighet når det gjelder henvisninger, referanser og lignende, er svært viktig for at et forskningsarbeid skal bli tatt alvorlig.
  • Avhandlingen skal gi nye innsikter, ikke bare bekrefte det man visste i utgangspunktet.
chatbot-portlet