Retningslinjer for etablering av nye utdanninger og utarbeiding av program- og emneplaner ved OsloMet – storbyuniversitetet - Ansatt

Retningslinjer for etablering av nye studietilbud og utarbeiding av program- og emneplaner ved OsloMet

template.back.to.overview Retningslinjer for etablering av nye studietilbud og utarbeiding av program- og emneplaner ved OsloMet

Retningslinjer med tilhørende tidslinje og prosess for etablering av nye studietilbud ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Fastsatt av utdanningsutvalget ved OsloMet – storbyuniversitetet 15. mars 2018 med hjemmel i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet § 3-2 fjerde ledd. Endringer fastsatt av utdanningsutvalget ved OsloMet 29. september 2021, 15. juni 2022 og 31. januar 2024. 

Kapittel 1 Virkeområde og formål

Retningslinjene gjelder studiepoenggivende tilbud, ved

  • utvikling av nye studietilbud (utredningssøknader)
  • etablering (opprettelse) av nye studietilbud
  • utarbeiding og godkjenning av program- og emneplaner
  • nedlegging av studietilbud
  • oppheving av grader

Som universitet har OsloMet myndighet til selv å etablere studietilbud på alle nivåer, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-3 første ledd. Denne myndigheten omfatter også godkjenning av program- og emneplaner for studiene.

Kravene i disse retningslinjene er i samsvar med kravene som gjelder for studietilbud som akkrediteres av NOKUT, se kapittel 3. 

Formålet med retningslinjene er

  • å sikre at etablering av studietilbud ved OsloMet skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk
  • å bidra til at utvikling og etablering av studietilbud ved OsloMet er i samsvar med strategiske mål og satsingsområder og arbeidslivets og samfunnets behov og kompetansekrav
  • å klarlegge krav og prosedyrer for etablering av nye studietilbud, nedlegging av studietilbud og oppheving av grader med sikte på en helhetlig og målrettet styring av studieporteføljen
  • å klarlegge prosedyrer for godkjenning av program- og emneplaner
  • å bidra til kvalitetssikring av studietilbudene ved å klarlegge krav til innhold og utforming av program- og emneplaner
  • å sikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen

Kapittel 2 Definisjoner

I disse retningslinjene brukes følgende definisjoner:

Studietilbud 

Betegnelsen studietilbud omfatter både studieprogram som fører frem til en grad og kortere studietilbud som årsenheter, videreutdanninger og emner som tilbys for seg selv og som ikke er en del av et gradsgivende studieprogram.

Studieprogram

Et studieprogram er et studietilbud med et definert innhold i henhold til programplan som fører fram til en avsluttet eksamen, grad eller yrkesutdanning. Studieprogram er den faglige enheten som studenter tas opp til og får studierett til. Et gradsstudium fører fram til én grad og kan organiseres i studieretninger. Studieretningens betegnelse kan framkomme etter gradsbetegnelsen på vitnemålet. 

Emne

Et emne er den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et gradsgivende studieprogram eller tilbys for seg selv uten å være en del av et gradsgivende studieprogram. Master- og ph.d.-emner skal alltid inngå i et relevant gradsgivende studieprogram. 

Forskrift om studier m.m. ved OsloMet definerer at «Et emne ved OsloMet skal normalt være av minimum 10 studiepoengs omfang og være delelig med 5». Nasjonale retningslinjer kan angi omfang som avviker fra hovedregelen. Ph.d.-emner og emner innen videreutdanning kan være mindre enn 10 studiepoeng, uten at det krever en egen begrunnelse. 

Fag

Et fag er en samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.

Programplan

En programplan er en beskrivelse av et studietilbud. Programplanen skal følge fastsatt mal, jf. kapittel 5.1. 

Fagplan

En fagplan er en beskrivelse av et fag som inngår i et studieprogram som reguleres av en forskrift om rammeplan og tilhørende nasjonale retningslinjer. Så langt det passer, skal fagplaner følge fastsatt mal for emneplan.

Emneplan

En emneplan er en beskrivelse av et emne. Emneplaner skal følge fastsatt mal, jf. kap. 5.2. Dersom et studieprogram kun består av ett emne, må i tillegg målgruppe og opptakskrav angis i programplanen. 

Forskrift om rammeplan

En forskrift om rammeplan definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt studieprogram, med overordnede bestemmelser om kandidatenes læringsutbytte og studieprogrammets omfang, faglige innhold og oppbygging. Forskrifter om rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

Nasjonale retningslinjer

Nasjonale retningslinjer gir utfyllende beskrivelser av læringsutbytte, innhold og oppbygging for studietilbud som reguleres av en forskrift om rammeplan. Nasjonale retningslinjer er førende for institusjonens arbeid med de rammeplanstyrte studietilbudene og utformingen av studietilbudenes program- og fag-/emneplaner.

Forkunnskapskrav

Krav som skal være oppfylt for at studenten skal kunne melde seg opp til et emne (i Studentweb). 

Kapittel 3 Rettsgrunnlag og intern delegering av godkjenningsmyndighet

3-1 Lov- og regelverk

Retningslinjene må sees i sammenheng med gjeldende lov- og regelverk på området. Følgende er særlig aktuelt og finnes på OsloMets samleside for lov- og regelverk:

  • universitets- og høgskoleloven (UH-loven) 
  • studiekvalitetsforskriften, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
  • studietilsynsforskriften, fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 
  • nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 
  • forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 
  • forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 
  • forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, fastsatt av styret 
  • forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet, fastsatt av styret 
  • retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet – storbyuniversitetet
  • nasjonale og lokale forskrifter om opptak til studier på ulike nivåer

I tillegg kommer nasjonale og lokale forskrifter om opptak til studier på ulike nivåer.

Ved motstrid mellom nasjonal forskrift, for eksempel rammeplan, og underliggende retningslinjer eller bestemmelser, gjelder bestemmelsen i forskriften fremfor de lokale bestemmelsene. 

3-2 Intern delegering av godkjenningsmyndighet

Styret for OsloMet har delegert deler av sin avgjørelsesmyndighet ved etablering av studietilbud og all godkjenning av program- og emneplaner og endringer i slike planer til andre interne instanser. Godkjenningsmyndigheten er som følger:

Styret selv godkjenner

  • etablering og nedlegging av bachelor- og videreutdanningsstudier med et omfang på mer enn 60 studiepoeng
  • etablering og nedlegging av masterstudier
  • etablering og nedlegging av ph.d.-studier

Rektor godkjenner

  • utredningssøknader for ph.d.-studier

Fakultet/senter godkjenner

  • utredningssøknader for bachelor- og videreutdanningsstudier med et omfang på mer enn 60 studiepoeng
  • utredningssøknader for masterstudier
  • etablering og nedlegging av bachelor- og videreutdanninger med et omfang på til og med 60 studiepoeng
  • etablering av nye studieretninger på allerede etablerte programmer
  • nedlegging av studieretninger
  • program- og emneplaner 

Senterleder ved Senter for profesjonsstudier godkjenner

  • emneplaner på bachelor- og masternivå. OsloMets utdanningsutvalg gir anbefaling til senterleder før denne godkjenner planen.

Senter for profesjonsstudiers doktorgradsutvalg godkjenner program- og emneplaner på doktorgradsnivå

Kapittel 4 Utvikling og etablering av nye utdanninger

For alle studietilbud skal det foreligge godkjente program- og emneplaner og godkjent etableringssøknad, jf. kapittel 3-2. Det må derfor finnes vedtak om etablering av alle nye studietilbud og studieretninger, uansett studietilbudets omfang (antall studiepoeng) og nivå. Fakultet/senter fastsetter egne prosedyrer og maler for etablering av studietilbud innenfor de delegerte fullmaktene omtalt i kapittel 3-2.

Prosessen med å etablere et nytt studietilbud på mer enn 60 studiepoeng har normalt fire faser: utredningssøknad, etableringssøknad, vedtak om etablering av studietilbudet og godkjenning av program- og emneplaner. 

Illustrasjonsbilde av prosessen for utvikling og etablering av nye utdanningerFigur 1 Tidslinjen illustrerer prosessen for utvikling og etablering av nye utdanninger over 60 studiepoeng

4-1 Utredningssøknad

Utredningssøknaden skal vise at forutsetningene for en etablering er til stede, og argumentere for hvorfor OsloMet bør etablere studietilbudet, før det eventuelt brukes for mye ressurser på utvikling. Rammeplanstyrte studier, nasjonalt pålagte studietilbud og oppdrags-/eksternfinansierte studietilbud kan unntas fra kravet om utredningssøknad. Anmodning om unntak fra kravet på studietilbud på bachelor- og mastergradsnivå kan godkjennes av dekan.

Utredningssøknader for studietilbud på bachelor- og masterstudier behandles i fakultetenes utdanningsutvalg før de godkjennes av fakultetsstyret eller dekan (fakultetene fastsetter selv hvor denne myndigheten skal ligge).

Figuren viser stegene i godkjenning av utredninggsøknad: Plan(er) for utvikling i fakultets-/senterstyre (vedtak), Utredningssøknad, Eventuell behandling UU-fak eller DGU (råd til fakultetsledelsen), Dekan godkjenner for oversending til UU ved UTD, UU anbefaler rektor (vedtak), Rektor (vedtak)

Figur 2 Prosess for godkjenning av utredningssøknad, bachelor og mastergrader

Utredningssøknader for ph.d.-programmer behandles i DGU på fakultet før det godkjennes for oversendelse til videre behandling, av dekan. Søknaden behandles deretter i OsloMets FoU-utvalg. FoU-utvalgets merknader og anbefalinger følger saken, som legges fram for OsloMets utdanningsutvalg, som fatter vedtak om anbefaling til rektor.

Figuren viser stegene i prosess for godkjenning av utredningssøknad, ph.d.

Figur 3 Prosess for godkjenning av utredningssøknad, ph.d.

Fakultetene skal informere AK (seksjon for analyse og kvalitet, avdeling for utdanning) og prorektor for utdanning om godkjente utredningssøknader (studietilbud over 60 studiepoeng på bachelor- og masternivå).

Arbeidet med etableringssøknaden for ph.d.-programmer må være igangsatt senest to år etter at godkjenning ble gitt. Hvis det foreligger spesielle grunner, kan det søkes om lengre gyldighetsperiode.

Utvikling av nye studietilbud vil normalt forutsette at det settes av ressurser/øremerkes utviklingsmidler over fakultetets/senterets budsjett. 

Utredningssøknaden skal gi et overordnet bilde av hva forutsetningene for etablering vil være, og kort (1-2 sider) redegjøre for:

  • Studietilbudets navn, omfang og nivå
  • Kompetansen studentene/kandidatene skal oppnå
  • Langsiktig behov for og etterspørsel etter studietilbudet, herunder oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studietilbud ved OsloMet og/eller andre utdanningsinstitusjoner. 
  • Forventet rekrutteringsgrunnlag og planlagt student-/kandidattall på studietilbudet i løpet av en treårsperiode. 
  • Vurdering av studietilbudet opp mot OsloMets strategiske planer og studieportefølje
  • Beskrivelse av hvordan studietilbudet skal finansieres
  • Vurdering av administrativ ressursbruk knyttet til etablering og drift
  • Om eksisterende fagmiljø vil oppfylle kravene i studiekvalitets- og studietilsynsforskriften eller om det må suppleres. 
  • Vurdering av lokalisering (Campus Pilestredet eller campus Kjeller/Lillestrøm)
  • Risikovurdering - Det skal gis en vurdering av hvilke faktorer som kan utgjøre en risiko for studietilbudet, eksempelvis rekruttering av studenter/stipendiater, faglige og administrative ressurser til utvikling av studietilbudet, forskningsaktivitet, teknisk utstyr/infrastruktur, tilgang på praksisplasser, samarbeid med eksterne parter osv.

Mal for utredningssøknad fastsettes av utdanningsdirektøren i samråd med forskningsdirektøren.
 

4-2 Etablering av studietilbud

Etableringssøknader for studietilbud på over 60 studiepoeng skal redegjøre for hvordan studietilbudet oppfyller kravene i studiekvalitets- og studietilsynsforskriften, samt institusjonsspesifikke krav til studietilbud. Søknaden skal behandles som orienteringssak i lokalt IDF, og referat derfra skal følge saken til IDF på institusjonsnivå. Dekan godkjenner oversendelse og etableringssøknaden sendes til avdeling for utdanning, ved AK. Søknader om etablering av bachelor-, master- og ph.d.-programmer behandles i OsloMets utdanningsutvalg, som gir råd til rektor om videre behandling av saken. For ph.d.- programmer skal etableringssøknaden i tillegg diskuteres i FoU-utvalget som gir anbefalinger før behandling i utdanningsutvalget. Vedtak om etablering fattes av universitetsstyret. 

Figuren viser stegene i prosess for godkjenning av etableringFigur 4 Prosess for godkjenning av etablering

Mal for etableringssøknad fastsettes av utdanningsdirektøren i samråd med forskningsdirektøren. Formålet med malen er å sikre at etableringssakene er tilstrekkelig opplyst. 

Etableringssøknaden skal dokumentere at kravene er oppfylt. Dersom vurderinger er uendret siden utredningssøknaden, kan de gjenbrukes. Innholdet i en søknad skal være:

  • Studietilbudets navn, omfang og nivå 
  • Vurderinger av behov for og etterspørsel etter studietilbudet, både regionalt og nasjonalt, eventuelt også internasjonalt, herunder oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studietilbud ved OsloMet og/eller andre utdanningsinstitusjoner.
  • Vurdering av realistisk rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på studieprogrammet. Som hovedregel skal studietilbud på bachelor- og masternivå uteksaminere minimum 20 kandidater årlig. For ph.d.-programmene gjelder egne krav nedfelt i studietilsyns- og studiekvalitetsforskriften. 
  • Vurdering av studietilbudet opp mot OsloMets strategiske planer og studieportefølje. 
  • Dokumentasjon på at fagkompetanse/fagmiljø på fagområdet oppfyller kravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Tabellmal skal brukes.
  • Begrunnelse for studietilbudets undervisnings-, arbeids- og vurderingsformer
  • Opplysninger om særskilte behov for infrastruktur 
  • Vurdering av lokalisering (Campus Pilestredet eller campus Kjeller/Lillestrøm)
  • Redegjørelse for ressursbruk og hvordan studietilbudet skal finansieres . Administrative ressurser skal være med i beregningen. Ved søknader som gjelder ph.d.-program skal det medfølge en plan for/vurdering av ekstern finansering av stipendiatstillinger. Mal/verktøy for ressurs- og kostnadsberegning skal benyttes.
  • Det skal gis en vurdering av hvilke forhold knyttet til studietilbudet som utgjør høyest risiko.
  • Utkast til programplan og emneplaner for studietilbudet (vedlegg). Utkast til programplan skal være en ferdig utformet plan (dvs. en plan som kunne vært godkjent). Utkast til emneplaner skal som et minimum inneholde en kort beskrivelse av tematisk innhold, slik at det er mulig å vurdere om fagmiljøet har faglig kompetanse som er dekkende for studiet. 
  • For nye gradsstudier skal eksterne synspunkter på et utkast til programplan samt behov for og etterspørsel etter studietilbudet være innhentet på en måte som fakultetet finner hensiktsmessig. Dette kan være synspunkter fra et utvalg av utdanningsinstitusjoner, aktuelle samarbeidspartnere, brukergrupper eller andre. Det må framgå hvordan fakultetet har forholdt seg til innspillene som er mottatt.

Søknader om etablering av fellesgrader skal i tillegg inneholde følgende: 

  • Oversikt over hvilke deler av fellesgraden de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for.
  • Redegjørelse for rutiner for utvikling og kvalitetssikring av fellesgraden som helhet.
  • En redegjørelse for hvordan delene fellesgraden består av, utgjør en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for fellesgraden.
  • Avtale med samarbeidende institusjoner, som regulerer ansvarsforholdet mellom partene, herunder gradstildeling og vitnemålsutforming. 
  • Dokumentasjon som viser deltagelse i konkurranse om eksterne midler, eller redegjørelse for hvorfor dette eventuelt ikke er aktuelt. 
  • Redegjørelse for hvordan programmet skal leve videre etter at eventuell ekstern finansieringsperiode er slutt. 

NOKUTs veiledninger og publiserte rapporter kan benyttes som støtte i arbeidet.

Sakkyndig vurdering før etablering av nye ph.d.-studier

Ved OsloMet brukes ekstern sakkyndig komité for faglig vurdering av søknader om etablering av nye ph.d.-programmer.
Når fakultetsstyret har godkjent etableringssøknaden, sendes den til avdeling for utdanning, ved AK, som sørger for at saken blir lagt fram for FoU-utvalget og utdanningsutvalget. Når begge utvalgene vurderer at søknaden er klar til sakkyndig vurdering, oppnevner prorektor for FOU en sakkyndig komité etter forslag fra fakultet/senter. Aktuelle komitemedlemmer skal være forespurt av fakultet og ha takket ja til oppdraget før forslaget oversendes.

Krav til sakkyndig komité og medlemmer:

  • Sakkyndige kan ikke ha oppgaver ved studietilbudet de skal vurdere, eller ha andre tilknytninger til institusjonen. som fører til inhabilitet.
  • Komiteen skal normalt ha tre medlemmer. Bestemmelser om kjønnsbalanse i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 skal følges. Alle sakkyndige skal ha faglig kompetanse på professornivå.
  • Ett av komitémedlemmene skal ha hovedstilling ved en utenlandsk høyere doktorgradsgivende institusjon.

De sakkyndige vurderer om studietilbudet oppfyller kravene til akkreditering i studietilsyns- og studiekvalitetsforskriften på grunnlag av søknaden og intervjuer med ansatte og studenter. I tillegg til å tilrå eller ikke tilrå akkreditering, kan de sakkyndige gi råd til videre utvikling av studietilbudet.

Behandling av sakkyndig rapport

Dersom sakkyndig komité vurderer at kravene er oppfylt, kan komiteen gi råd/anbefalinger om hva OsloMet bør gjøre for å utvikle studietilbudet videre. Fakultet/senter får anledning til å kommentere rapporten og hvordan de vil følge opp eventuelle anbefalinger videre. 

Dersom sakkyndig komité ikke anbefaler oppretting av doktorgradsprogrammet, skal komiteen begrunne dette, og gi råd om hvilke tiltak som bør være oppfylt for at søknaden kan anbefales. Fakultet/senter gis anledning til å kommentere vurderingen til den sakkyndige komiteen. Etter dette kan de sakkyndige bli bedt om å skrive en tilleggsvurdering basert på kommentarene, der de opprettholder eller endrer anbefalingen. 

Saken legges deretter fram til behandling i FoU-utvalget som gir anbefaling til utdanningsutvalget om hvorvidt studietilbudet bør etableres. Utdanningsutvalget behandler saken og gir rektor råd om hvorvidt etableringssak skal legges fram for styret.
 

4-3 Vedtak om etablering

Først når styrets vedtak om etablering av en utdanning foreligger, er utdanningen formelt godkjent. Formell godkjenning er en forutsetning for å ta opp studenter, avholde eksamen og tildele studiepoeng og eventuell grad for gjennomført studium. Dette gjelder for studietilbud på alle nivåer.

4-4 Godkjenning av programplan

Program- og emneplaner behandles ved fakultetene, jf. 3-2 delegering av godkjenningsmyndighet. 

Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming

5-1 Programplaners innhold og struktur

Program- og emneplaner skal gi dekkende beskrivelser av OsloMets studietilbud og studietilbudenes ulike deler. Programplanen er overordnet for hele studieprogrammet, mens emneplanen gir nærmere beskrivelse av det enkelte emne. Program- og emneplaner skal følge OsloMets fastsatte maler og verktøy. 

Planene skal synliggjøre at studietilbudene har relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid, er relevante for arbeids- og samfunnsliv og er internasjonalt orientert. 

Når skikkethetsvurdering inngår i utdanningen, skal dette framgå av programplanen, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning.

5-1.1 Språk

Alle studietilbud skal ha et dekkende navn både på norsk (bokmål og nynorsk) og engelsk, og navnet på begge språk skal framgå av program-/emneplanen. Norsk og engelsk navn godkjennes samtidig med godkjenning av planen for studietilbudet. Hovedregel for utforming av navn er: «bachelorstudium i *fagområde*», på engelsk: «Bachelor’s Programme in *field of study*». Tilsvarende vil gjelde for gradsstudier på øvrige nivåer. 

For studietilbud som fører fram til en grad, skal det i tillegg fastsettes gradsbetegnelse på norsk og engelsk. 

Gradsbetegnelse godkjennes samtidig med godkjenning av planen for utdanningen. Hovedregel for utforming av gradsbetegnelse er: «bachelor i *fagområde*», på engelsk: «Bachelor of *field of study*». Tilsvarende vil gjelde for gradsbetegnelser på øvrige nivåer. 

For internasjonale studietilbud som skal tilbys på engelsk, er det tilstrekkelig med engelsk navn på utdanningen og engelsk gradsbetegnelse. 

5-1.2 Generelle opplysninger

Følgende opplysninger skal framgå: 

  • navn (betegnelse) på studietilbudet. Navn på gradsstudier skal følge OsloMets norm for dette, jf.  kap. 5 (innledningen) 
  • studietilbudets nivå (f.eks. bachelornivå, masternivå, ph.d.-nivå, videreutdanning). For studietilbud som fører fram til en grad, vil nivået framgå av navnet på utdanningen 
  • studietilbudets omfang angitt i studiepoeng og/eller ECTS credits 
  • om studietilbudet er et heltids- og/eller deltidsstudium 
  • fakultet og institutt ved OsloMet som har det faglige og administrative ansvaret for studietilbudet 
  • eventuelt hvilket studentkull planen gjelder for, for eksempel angitt med årstall for oppstart og fullføring på normert tid 

5-1.3 Innledningen

Det skal angis om studietilbudet henger sammen med, inngår i eller bygger på et annet studietilbud. 

Studietilbudets relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig angitt. 

Innledningsavsnittet må sees i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene og det som sies om utdanningens innhold, oppbygging og arbeids- og undervisningsformer. 

5-1.4 Målgruppe

Det skal angis hvem studietilbudet henvender seg til, altså aktuelle student-/søkergrupper. 

5.1.5 Opptakskrav 

Opptakskravene skal beskrives tydelig, både når kravet kun er generell studiekompetanse og når det er spesielle krav/tilleggskrav. Fakultetene skal ha en dialog med seksjon for opptak og vurdering i avdeling for utdanning når opptakskrav fastsettes eller endres. 

5.1.6 Læringsutbytte

 Programplaner skal beskrive hvilket læringsutbytte alle kandidater skal ha oppnådd ved fullført studietilbud der alle eksamener er bestått. 

I programplaner for studietilbud som fører fram til en grad eller yrkesutdanning skal det angitte læringsutbyttet være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene for samme nivå (nivå 6, 7 eller 8) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR). Læringsutbyttet skal være tilpasset nyutdannede kandidater og ikke personer som har vært i arbeid etter fullført utdanning. 

På studieprogramnivå skal læringsutbyttet beskrives i alle de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse tre kategoriene skal også gjenfinnes på emnenivå, men ikke alle emner må ha kompetansebeskrivelser i alle kategorier. Læringsutbyttet studentene oppnår gjennom emnene i et studieprogram skal til sammen dekke utbyttet av læringen som er angitt for utdanningen på overordnet nivå. Det er derfor viktig at læringsutbyttebeskrivelsene sees i sammenheng. 

OsloMets strategier og handlingsplaner peker ut områder våre utdanninger skal støtte opp under. Der det er faglig relevant, skal studietilbudenes læringsutbyttebeskrivelser synliggjøre kandidatenes  

  • kompetanse om bærekraft 
  • flerkulturelle og internasjonale kompetanse
  • evne til kritisk tenkning, dømmekraft og innovasjon
  • kompetanse om kjønn- og likestilling 
  • fagspråkkompetanse 
  • kompetanse om kildebruk 

Se ressursside for veiledning i utforming av læringsutbyttebeskrivelser.

5.1.7 Studietilbudets innhold og oppbygging 

Med studietilbudets innhold menes hvilke komponenter utdanningen består av, først og fremst hvilke emner som inngår i et studieprogram, og hvilke (hoved)temaer som inngår i et emne. Med studietilbudets oppbygging menes hvor i studietilbudet de enkelte komponenter er plassert. 

Med dekkende læringsutbyttebeskrivelser der studietilbudets faglige innhold til dels også vil være inkorporert i disse, må det vurderes om det i tillegg er nødvendig med detaljert opplisting av temaer i form av stikkord og/eller prikkpunkter. Uansett skal studietilbudets innhold og oppbygging være tilfredsstillende relatert til det angitte læringsutbyttet for studietilbudet. 

Beskrivelsen av studietilbudets innhold må sees i sammenheng med beskrivelsen av studietilbudets arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer. 

Det må framgå tydelig hvilke emner som er obligatoriske, hvilke som er valgfrie, og hvilke som er fordypninger eller spesialiseringer. 

Den indre faglige sammenhengen og progresjonen i studietilbudet må være tydelig. 

I alle bachelor- og mastergradsstudier skal det normalt inngå minst ett emne på minimum 10 studiepoeng som har engelsk som undervisningsspråk og er tilrettelagt for innreisende studenter. 

Obligatoriske emner i doktorgradsstudier skal som hovedregel ha norsk og/eller engelsk som undervisningsspråk.

Emnene som et studieprogram består av, skal settes opp i en oversikt med følgende opplysninger 

  • hvilket semester emnet tilbys (gjelder ikke ph.d.) 
  • emnets emnekode og navn 
  • emnets omfang i studiepoeng 
  • om emnet er obligatorisk eller valgfritt 
  • emnets undervisnings- og eksamensspråk 
  • om emnet er en fordypning eller spesialisering 

Oversikten skal i tillegg vise når i studietilbudet studentutveksling kan finne sted. 

Dersom planen for et studietilbud gjelder både for heltids- og deltidsstudenter, må dette synliggjøres i hver sin oversikt. 

5.1.8 Studietilbudets arbeids- og undervisningsformer 

Arbeids- og undervisningsformene beskriver den pedagogiske tilnærmingen og læringsformene som benyttes og omfatter alt fra forelesninger til selvstudier. Også forskningsoppgaver og annet selvstendig arbeid, f.eks. større prosjektarbeider og andre skriftlige eller praktiske oppgaver, samlinger, praksisstudier, utvekslingsopphold/delstudier i utlandet o.a. omfattes av dette.
 
Det skal legges opp til varierte arbeidsformer som fremmer studentaktive læringsformer. 
Program-/emneplanene skal beskrive hvordan studentene får oppfølging og veiledning i sin læringsprosess i studieprogrammet/emnet

Arbeids- og undervisningsformene skal være tilpasset studietilbudet og gjøre det mulig for studentene å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i programplanen for studietilbudet. I studietilsynsforskriften § 2-2 tredje ledd er det satt krav til studietilbudets samlede arbeidsomfang, som skal være på 1500-1800 timer per år for heltidsstudier.  

5.1.9 Praksisstudier 

For studietilbud som inneholder praksisstudier, må det i programplanen redegjøres for formålet med disse. 

Det må gå tydelig fram av programplan/emneplaner når praksis inngår i utdanningen, hvilke praksisformer (typer praksis) det er snakk om, hvordan praksisstudiene er organisert, hvilket omfang (dager/uker/studiepoeng) de har og hvilken vurderingsform som brukes. Det må være tydelig beskrevet hvilke konsekvenser ikke gjennomført eller ikke bestått praksis får, og hvilke muligheter studenten har til å gjennomføre praksisstudier på nytt. 

Praksis skal være organisert slik at studenten kan oppnå det angitte utbyttet av læringen.  

Praksis i et annet land som del av internasjonalt utvekslingsopphold eller internasjonalt semester kan godkjennes som en del av de obligatoriske praksisstudiene. 

5.1.10 Internasjonalisering 

Studietilbudene skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset studietilbudets nivå, omfang og egenart.  

Studietilbud som fører til en grad, skal ha ordninger for internasjonal studentutveksling og innholdet i utvekslingen skal være faglig relevant.  

I programplaner for studietilbud med et omfang på 60 studiepoeng eller mer skal flerkulturelle og internasjonale perspektiver synliggjøres i læringsutbyttebeskrivelsene. For mindre omfattende studietilbud innarbeides dette der det er hensiktsmessig.

For gradsstudier skal normalt ett semester være tilrettelagt for utveksling, slik at alle studenter som ønsker det og oppfyller fastsatte krav, kan ta deler av studietilbudet i et annet land. For gradsstudier skal det normalt også være et semester der internasjonale aktiviteter vil foregå ved OsloMet. Gradsstudier skal legge til rette for mottak av utenlandske studenter, normalt for minimum ett semester, ved at deler av studietilbudets tilbys på engelsk, eventuelt i kombinasjon med engelskspråklig emnetilbud fra andre relevante studietilbud. 

Det skal angis tydelig i programplanen når i studietilbudet det er tilrettelagt for studentutveksling, både for utreisende studenter (delstudier i utlandet) og innreisende studenter (mottak av utenlandske studenter). 

5.1.11 Arbeidskrav 

Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, prosjektarbeider, framføringer, praktiske øvelser o.a.
  
Arbeidskravene må stå i forhold til studietilbudenes omfang og den samlede arbeidsbelastningen. Se pkt. 5.1.8 Studietilbudets arbeids- og undervisningsformer. 

5.1.12 Vurdering og sensur 

Antall vurderinger bør begrenses. 

Vurderingsformene må beskrives tydelig. Det må også være tydelig når i studietilbudet avsluttende vurderinger er lagt. 

Det må komme klart fram i programplanen hvilke vurderinger i studietilbudet som skal inngå på vitnemål eller karakterutskrift eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift.

5.1.13 Pensum

Med pensum menes her angivelse av bøker, rapporter, artikler, nettkilder, filmer, kunstverk o.a. som studentene skal sette seg inn i. 

Pensumlistene skal følge etablert oppsett for vitenskapelig litteratur, og samme oppsett skal brukes gjennom hele pensumlisten.  
I alle pensumlister skal det oppgis antall pensumsider totalt og for hver pensumtittel.   

Deler av pensum skal være på engelsk. 

Pensumliste skal følge planen for studietilbudet ved første gangs søknad om etablering av studietilbudet og godkjenning av programplanen. Det samme gjelder ved vesentlige endringer i allerede godkjente studietilbud og planer. Dersom det i slike tilfeller ikke settes opp pensum, skal dette begrunnes faglig og/eller pedagogisk. 

5-2 Emneplaners innhold og struktur

5.2.1 Forkunnskapskrav 

I emneplaner skal eventuelle forkunnskapskrav angis spesifikt. 

5.2.2 Læringsutbytte 

På emnenivå skal læringsutbyttet beskrives i alle de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, men alle emner må ikke ha kompetansebeskrivelser i alle kategorier. 

Se ressursside for veiledning i utforming av læringsutbyttebeskrivelser.
  
5.2.3 Undervisningsspråk

Det skal framgå i emneplanen hva som er undervisningsspråk i emnet, og hvilke språk eksamensoppgaver kan besvares på (svensk, dansk, engelsk eller norsk). 

Obligatoriske emner i doktorgradsstudier skal som hovedregel ha norsk og/eller engelsk som undervisningsspråk.

5.2.4 Arbeids- og undervisningsformer 

Arbeids- og undervisningsformene beskriver den pedagogiske tilnærmingen og læringsformene som benyttes i emnet.

Det skal legges opp til variasjon av undervisnings- og læringsaktiviteter, og disse skal sørge for at studentene er aktivt deltakende i egen læring. Undervisnings- og læringsaktivitetene skal være tilpasset emnets vurderingsformer. 

Emneplanene skal beskrive hvorvidt undervisning i et emne gjennomføres med fysisk oppmøte på campus. nettbasert eller en kombinasjon av disse.  

Emneplanen skal beskrive hvordan studentene får oppfølging og veiledning i sin læringsprosess i emnet. 

Arbeids- og undervisningsformene skal være tilpasset emnets læringsutbyttebeskrivelser og gjøre det mulig for studentene å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i emneplanen.  

I studietilsynsforskriften § 2-2 tredje ledd er det satt krav til studietilbudets samlede arbeidsomfang, som på emnenivå innebærer et arbeidsomfang på 25-30 timer per studiepoeng.

5.2.5 Arbeidskrav og obligatoriske aktiviteter 

Arbeidskravene må stå i forhold til emnets omfang og den samlede arbeidsbelastningen. Se punkt 5.2.4 Arbeids- og undervisningsformer.  

På arbeidskrav skal det gis tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent. 

Følgende må være tydelig beskrevet 
•    formålet med arbeidskravet 
•    antall oppgaver eller innleveringer og omfanget på hver av disse, f.eks. høvelig antall ord +/- 10 % for et skriftlig arbeid. For arbeidskrav som er praktiske produksjoner, kreative oppgaver e.l., kan det holde å estimere arbeidstimer
•    konsekvenser av ikke utført eller ikke godkjent arbeidskrav 
•    hvor mange ganger et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning. Hvis dette er likt for alle emner i et studietilbud, kan det beskrives i programplanen i steder for i emneplanene. 

Arbeidskrav gir ikke uttelling i studiepoeng og skal normalt ikke inngå i grunnlaget for samlet vurdering eller eksamen. Dersom et arbeidskrav skal inngå i grunnlaget for vurdering på et senere tidspunkt, må arbeidskravet være i omarbeidet form, og dette må angis eksplisitt i utdanningens emneplan. Se pkt. 5.2.6 Vurdering og eksamen.   

For at noe skal defineres som et arbeidskrav må det få følger for studenten dersom det ikke innfris. Hvis ikke, er det ikke et obligatorisk arbeid (krav), men en type øvingsoppgave som studentene kan velge om de vil utføre. Dersom en student på grunn av manglende godkjent arbeidskrav ikke får gå opp til eksamen eller gjennomføre praksis, er det en alvorlig reaksjon. Det må derfor vurderes nøye hva hensikten med arbeidskravet er. Et arbeidskrav må være et vesentlig bidrag til at studentene skal nå det angitte læringsutbyttet for studietilbudet. 
Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Krav om tilstedeværelse må vurderes og begrunnes særskilt. Det må angis hvor stor prosentandel fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som godtas, og hvorvidt og på hvilken måte overskredet fraværskvote eventuelt kan kompenseres. Konsekvenser av overskredet fraværskvote må angis tydelig. 

5.2.6 Vurdering og eksamen 

Det må komme klart fram hvilke(n) vurderingsform(er) som benyttes i emnet. Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere i hvilken grad kandidaten/studenten har oppnådd det læringsutbyttet som er angitt for emnet. 

5.2.7 Hjelpemidler og eksamen 

Det skal oppgis hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under vurdering/eksamen.

5.2.8 Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykket skal være enten bestått/ikke bestått eller gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått.

5.2.9 Sensorordning

Det må redegjøres tydelig for sensorordningen i emnet, jf. OsloMets forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer. 

Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS), og melding om endringer

Alle endringer i emne- og programplaner skal følge fastsatt prosedyrer for emne- og programplanrevisjoner i EpN.

Alle studietilbud skal som ledd i etablering og godkjenning av program- eller emneplan registreres i det studieadministrative systemet FS og gis koder.

Registrering og koding i FS skal følge OsloMets fastsatte prosedyrer for dette.

Ved endringer i studietilbudet skal FS-prosedyrene for dette følges.

Det er svært viktig med korrekt registrering og koding i FS, både relatert til vurderinger, rapportering og sluttdokumentasjon, da emnekode framkommer på karakterutskrift og vitnemål. I tillegg vil emnekode og navn vises for studentene på Studentweb.

Endringer i norske og/eller engelske navn/betegnelser på studieprogram og/eller gradsbetegnelse for et studieprogram skal meldes, innen gjeldende frister, til seksjon for digitalisering av utdanning, avdeling for utdanning.

Endringer i opptakskrav skal vedtas på fakultet før det meldes, innen gjeldende frister, til seksjon for opptak og vurdering, avdeling for utdanning.

Kapittel 7 Nedlegging av studietilbud og oppheving av grader

7-1 Nedlegging av studietilbud

Dersom et studietilbud (studieprogram, emne) ikke lenger skal tilbys ved OsloMet, må det fattes formelt vedtak om nedlegging av studietilbudet.

Den samme instansen som fattet vedtak om etablering av utdanningen eller som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal vedta nedlegging. Når nedlegging følger som resultat av at et nytt studietilbud erstatter det gamle, vil nedlegging kunne behandles i samme sak som etablering. 

Dersom et studietilbud som skal legges ned har aktive studenter, skal det i vedtak om nedlegging komme tydelig frem hvordan disse studentenes retter sikres, hvilke frister de har for fullføring, og hvilke overgangsordninger som finnes for å bytte til det nye studietilbudet. Ved nedlegging av studietilbud skal FS-prosedyrene for dette følges.

Både av hensyn til rapportering og god styring av studieporteføljen ved OsloMet er det viktig at studietilbud som ikke lenger tilbys og har studenter, blir formelt nedlagt, og at dette registreres i FS.

7-2 Oppheving av grader

Dersom en grad ved OsloMet skal oppheves, må det fattes formelt vedtak om dette.

Den samme instansen som fattet vedtak om etablering av gradsutdanningen og fastsatte gradsbetegnelsen, eventuelt den instans som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal fatte vedtak om oppheving av graden.

Ved oppheving av en grad må det fastsettes romslige overgangsordninger for de studentene som har påbegynt gradsstudiet.