Hva er Internasjonalisering hjemme?
Internasjonalisering hjemme har som mål å nå alle studenter.
Det finnes flere gode definisjoner av «internasjonalisering hjemme» eller «internasjonalisering av curriculum», som det også kalles.
Det definisjonene har til felles, er at internasjonale/globale og flerkulturelle dimensjoner skal inngå som en integrert del i planer på program- og emnenivå gjennom hele studieløpet for alle studenter.
Internasjonalisering hjemme innebærer en perspektivendring fra internasjonalisering som ensbetydende med mobilitet, til fokus på profesjonsrelevant innsikt og ferdigheter tilknyttet globale spørsmål (for eksempel FNs bærekraftsmål), internasjonale trender og et globalisert samfunn og arbeidsmarked i stadig endring som man må være godt rustet for.
Definisjoner
“The intentional process of integrating an international, intercultural or global dimension into the purpose, functions and delivery of post-secondary education, in order to enhance the quality of education and research for all students and staff, and to make a meaningful contribution to society.” (Hans De Wit et al., 2015, European Parliament Study)
« The purposeful integration of international and intercultural dimensions into the formal and informal curriculum for all students within domestic learning environments» (Jos Beelen and Elspeth Jones, 2015)
«..the incorporation of international, intercultural and/or global dimensions into the content of the curriculum as well as the learning outcomes, assessment tasks, teaching methods, and support services of all programme of studies» (Betty Leask, 2015)
Hva betyr internasjonalisering hjemme i praksis?
- Det gir alle studenter et globalt perspektiv gjennom studieprogrammet, enten de reiser på utveksling eller ikke
- Gjelder ikke kun valgfag eller spesielle programmer
- Utvikling av internasjonale og interkulturelle perspektiver skjer gjennom læringsutbyttebeskrivelsene i studieplanene
- Det kulturelle mangfoldet i klasserommet brukes målrettet i læring, undervisning og vurdering
- Det angår alle ansatte, ikke bare lærere og internasjonale koordinatorer
- Det betyr ikke at man må undervise på engelsk
- Det kan inkludere online utveksling i samarbeid med internasjonale partnere
- Det kan bidra til å bygge opp samhandling med internasjonale studenter på en målrettet måte
Les mer om "Internationalisation at home: Theory and practice".
Hvorfor drive med Internasjonalisering hjemme?
Internasjonalisering er et av OsloMets strategiske satsningsområder.
Nye retningslinjer for etablering av nye studier og utarbeiding av program- og emneplaner ved OsloMet – storbyuniversitetet
Disse ble vedtatt av Utdanningsutvalget våren 2018.
I kap. 5-9 om Internasjonalisering står det:
Programplaner for gradsstudier og andre studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mer skal synliggjøre flerkulturelle og internasjonale perspektiver i utdanningen. Disse perspektivene skal tydeliggjøres i studienes læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og pensum. For studier av mindre omfang enn 60 studiepoeng innarbeides dette der det er hensiktsmessig.
Ferdigheter for dagens arbeidsliv
Dagens studenter skal ut i et arbeidsmarked preget av globalisering, stort mangfold og raske endringer. De må ha gode ferdigheter i utøvelsen av sin profesjon, men også såkalte «myke/ikke profesjonsspesifikke ferdigheter». Eksempler på dette kan være kritisk tenkning, kompleks problemløsning, kommunikasjon og samarbeid i interkulturelle situasjoner, kreativitet, kognitiv fleksibilitet, kulturell og global bevissthet.
Mye av målet med utveksling er at studentene skal kunne utvikle og styrke slike ikke profesjonsspesifikke ferdigheter i møtet med en ukjent kontekst.
I alle profesjonene som OsloMet utdanner studenter til, vil man møte mennesker med en annen erfaringsbakgrunn enn sin egen: i skole, barnehage, helse- og sosialvesenet, i økonomi- og ingeniørfeltet.
Det er kun et lite mindretall av studentene som reiser på utveksling (11-12% ved OsloMet), både i Norge og i andre land. Alle studenter trenger disse ferdighetene og da må de få det gjennom utdanningsløpet sitt hjemme.
Her finner du en fin artikkel fra "World economic forum", om hvilken kompetanse studentene våre trenger i dag: The 21st-century skills every student needs
Hvordan gjør vi det?
Globale, internasjonale og interkulturelle dimensjoner i program- og emneplaner.
Inkorporering av disse dimensjonene skjer ikke gjennom et eget kapittel, avsnitt eller vedlegg i programplanen eller som et eget emne eller valgfag, men inkorporeres i det ordinære arbeidet med program- og emneplaner, både i revisjoner og nye utarbeidelser.
De skal inngå i læringsutbyttebeskrivelsene under Kunnskap, Ferdigheter og Generell kompetanse på program- og emnenivå (jfr. Norsk kvalifikasjonsrammeverk).
De skreddersys for hver utdanning, slik at de blir relevante for hver profesjon og inngår slik i den vanlige undervisningen gjennom hele studieløpet.
Hva har vi erfart til nå på OsloMet?
Siden 2016 har professor Jos Beelen fra Høyskolen i Haag kurset rundt 80 UF- og TA-ansatte fra alle fire fakulteter ved OsloMet i plandesign og inkorporering av internasjonale og flerkulturelle dimensjoner i utdanningene.
Deltakerne analyserte egne planer, jobbet med å formulere gode læringsutbyttebeskrivelser og å skape sammenheng mellom dem. De diskuterte og vurderte hvilke internasjonale og flerkulturelle dimensjoner som var relevante i deres profesjon, og hvor de burde inngå.
Noen utdanninger så også på hvordan kompetansekravene i nasjonale retningslinjer, f.eks. Rethos, kunne «pakkes ut» og formuleres som læringsutbyttebeskrivelser i planene.
Deltakerne lærte en metodikk som de kan bruke i sitt vanlige arbeid med planer, både på program- og emne nivå. Film med kursdeltakerne
Hvem kan gi veiledning ved OsloMet?
I plandesign/læringsdesign: Digin
I internasjonalisering hjemme: Anne M.Møgster
Korte videoer om hvorfor internasjonalisere hjemme:
Internasjonalisering hjemme på 60 sekunder