Hvordan du kan bruke Erasmus+ opplæringsstipend

Birgitte Glestad, rådgiver, og Marte Neverdal, seniorrådgiver ved Avdeling for utdanning, seksjon for opptak og vurdering, tok et språkkurs ved Academia Cile i Malaga våren 2023.

Hva brukte dere opplæringsstipendet til? 

Vi brukte opplæringsstipendet til å ta et spanskkurs i Malaga. 
For å få mest mulig ut av språkoppholdet valgte vi å bo hos en vertsfamilie, dette var organisert gjennom språkskolen. Å bo hos en vertsfamilie gjorde oppholdet enda mer interessant og lærerikt siden vi kommuniserte mye på spansk også utenom undervisningstid.

Hva lærte dere? 

I forkant av kurset måtte vi ta en språktest og ble plassert i klasse etter nivå. Språkundervisningen var intensiv og foregikk i små grupper, noe som gjorde at vi fikk mye trening og veiledning. Selv om vi bare var der en liten uke, så ble det et innholdsrikt opphold. I tillegg til at vi lærte mye rent språklige så ble vi kjent med Malaga og litt av området rundt byen. Det var også veldig hyggelig å dra sammen med en god kollega.

Hva tok dere med dere tilbake til OsloMet?

​​​​​​​Vi ble inspirerte til å holde språkkunnskapene enda mer ved like og vi følte begge to at vi fikk en «boost» både språklig og interkulturelt. Vi jobber begge med opptak til høyere utdanning og vurderer dokumentasjon fra hele verden, inkludert fra spansktalende land, og håper å fortsatt få bruk for språkkunnskapen i jobbsammenheng.   Vi er glade for at vi benyttet oss av muligheten til å dra på språkkurs gjennom Erasmus.

​​​​​​​

Wenche Lyche, førsteamanuensis ved Institutt for produktdesign (TKD), var på Erasmus+ ansattutveksling våren 2017 ved University of Wales Trinity Saint David, Swansea College of Art. 

Hva brukte du opplæringsstipendet til? 

Min motivasjon for å reise til Swansea var å kunne lære mer om mønstring på overflater i sin helhet. Hvordan jobbe med mønster på tekstil, tre, metall, og keramikk?  Og hvordan dette kan åpne øynene enda mer for tekstil i utdanningen. 

Hva lærte du? 

Jeg fikk opplæring i tekstilprinting, lasergravering- og kutting, sandblåsing på tekstil, glass, lær og flis. Jeg fikk også prøve meg på 3D printing.  

Gjennom oppholdet fikk jeg en bredere forståelse av mønstre og overflater, og hvordan dette er mer og mer aktuelt. Etter oppholdet er jeg tryggere i rollen når jeg skal lære bort til studentene, og jeg har fått idéer til tverrfaglig samarbeid på fakultetet, og til videre internasjonalt samarbeid. 

Jeg har fått økt forståelse for maskinparkens muligheter og gjennom samarbeid med kollegaer ved Swansea College of Art har jeg styrket min kompetanse i engelsk. 

Hva tok du med deg tilbake til OsloMet? 

Da jeg kom hjem holdt jeg foredrag for kollegaer på instituttet for å bringe videre alt jeg hadde lært, og vi var enige om at «vi må ha en tekstilprinter som de har i Swansea!". Som sagt, så gjort. 

En slik maskin er et stort løft for tekstilavdelingen på produktdesign, og fører til en kompetanseheving for hele instituttet, og ikke minst for studentene. Den gir også muligheter for internasjonalt samarbeid. Vi planlegger en internasjonal workshop. 

Førsteamanuensis Anne Grete Tøge ved Arbeidsforskningsinstituttet på SVA  besøkte The Institute of Health Equity ved University College London, høsten 2018.

Hva brukte du opplæringsstipendet til? 

Kunnskap- og erfaringsdeling med internasjonale kollegaer i London. Generelt kan man si at jo mer ressurser folk har, jo større sannsynlighet for at de har god helse. Er det mulig å påvirke slike helseulikheter? Med støtte fra Erasmus+ tok jeg turen til London og UCL Institute of Health Equity for å finne svar. 

Med meg på turen hadde jeg min datter Anna (da 20 måneder) og min mann. Vi leide en liten og sparsommelig utrustet leilighet i Portobello Road, med kort avstand til to av Londons store parker. London er en travel by, så denne nærheten til parkene ble verdifull for oss, spesielt for mannen min som var sammen med Anna mens jeg var på jobb. 

Hva lærte du? 

Planen med oppholdet var å jobbskygge Ruth Bell, en av seniorforskerne ved instituttet, men siden hele instituttet holdt til i ett og samme kontor, var det en jobbskygging av hele instituttet. I løpet av en vanlig dag ble det utvekslet informasjon og startet diskusjoner. 

Hva tok du med deg tilbake til OsloMet? 

Samlet gav dette meg et rikt innblikk i hvordan instituttet organiserer og gjennomfører sine oppgaver. Når jeg snappet opp noe jeg fattet interesse for, var det enkelt å spørre om mer informasjon, og i løpet av oppholdet fant jeg mange linker mellom egne prosjekter og prosjektene som foregikk ved UCL Institute of Health Equity, både metodisk og tematisk. 

Jeg har vært på flere utvekslinger i regi av Erasmus+, da har jeg reist alene. Dette er første gangen jeg tar med meg familien. Fordelen med denne løsningen var at jeg slapp å være så lenge borte fra Anna.

Asta Kristiansen, seniorrådgiver i Avdeling for samfunnskontakt og kommunikasjon tok språkkurs ved the London School of English i Canterbury, høsten 2015. 

Hva brukte du opplæringsstipendet til? 

Jeg brukte stipendet til å øke min kompetanse i engelsk ved å delta på språkkurset General English + ved The London School of English i Canterbury. Skolen ligger sentralt plassert midt i Canterbury og er en liten skole med rundt 25 elever. 

Hva lærte du? 

Kurset ga økt kompetanse i engelsk:    

• Forbedret ordforrådet gjennom diskusjoner og samtaler i klassen. 
• Øvde på korrekt uttale. 
• Øvde på grammatikk. 
• Praktiske oppgaver.
• Individuelle tilbakemeldinger fra læreren. 

Hva tok du med deg tilbake til OsloMet? 

De senere årene har jeg stadig oftere fått henvendelser som skal besvares på engelsk. Det kan være via epost, telefon eller foredrag/orienteringer. Ved å styrke kompetansen i engelsk muntlig og skriftlig gjennom kurset er dette nyttig i min jobbhverdag. 

Mari Serine Kannelønning og Gry Bettina Moxnes, spesialbibliotekarer, tidligere Læringssenter og bibliotek, nå Universitetsbiblioteket, besøkte høsten 2016 Radboud University Nijmegen. 

Hva brukte dere opplæringsstipendet til? 

Vi stod overfor en omstillingsprosess for biblioteket ved OsloMet, og ønsket inspirasjon. Utover spørsmål til hvordan andre universitetsbibliotek er organisert og hvilke tjenester et universitetsbibliotek bør tilby, var vi, i kraft av våre egne roller og arbeidsoppgaver, også interessert i hvordan andre bibliotek jobber med synliggjøring av seg selv overfor brukerne og, ikke minst, hvordan de innreder biblioteklokalene.  

Altså hadde vi mye vi ville lære mer om. Valget for reisemål falt etter hvert på Nederland. Dette fordi de i vår sektor (i bibliotekverden) er kjent for å være litt  ”frempå” og utviklingsorientert.  

Hva lærte dere? 

Etter fire intensive dager med tett program, satt vi igjen med mange gode erfaringer som har vært svært nyttige for den endringsprosessen vi var i gang med. Da vi reiste til Nederland var vi så vidt i gang med forarbeidet til en kommende omorganisering. Formålet med dette arbeidet var bl.a. å effektivisere noen av arbeidsoppgavene våre slik at vi kunne frigjøre ressurser til å ta fatt på flere og nye oppgaver. Med erfaringene våre fra Nederland kunne vi gi konkrete innspill til denne omstillingsprosessen.   

Universitetsbiblioteket i Radboud tok imot oss med en innholdsrik plan for oppholdet, som viste seg å gi oss det vi var på jakt etter og mere til. De hadde selv nylig vært igjennom en stor omorganisering, og i møte med bibliotekets ledelse ble vi introdusert til denne omorganiseringsprosessen og fikk høre resultatene av dette arbeidet.  

Hva tok dere med dere tilbake til OsloMet? 

Denne turen har ikke bare lært oss hvordan andre biblioteker er organisert og jobber, den har også lært oss at: står du overfor en endring, trenger du gode løsninger, og skal du finne gode løsninger er det fornuftig å søke inspirasjon andre steder enn hos de du allerede kjenner. 

Å dra på utveksling i sammenheng med endringsprosjekter gir en uvurderlig erfaring som virkelig setter tanker, prosjekter og prosesser i gang.