Gode historier fra Erasmus+ undervisningsopphold

Høsten 2022 var Jamie Johnston, førsteamanuensis ved Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM), Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap på Erasmus+ undervisningsopphold ved Jagiellonian University og Universitetet i Warszawa (hovedinstitusjon) i Polen.

 Hvordan brukte du undervisningsstipendet? 

Jeg brukte stipendet til å reise til Universitetet i Warszawa (hovedvertsinstitusjonen) og Jagiellonian University (Krakow) i Polen, for en ukes besøk på hvert universitet. Fakultetene ved begge universitetene inviterte meg til å holde forelesninger relatert til min forskning på bibliotekfagfolk, bibliotekprogrammering for innvandrere og bibliotektjenester til flyktninger i deres klasser. 

Dette ga en fantastisk mulighet til å snakke om forskning med fakultetene og studentene ved de to universitetene. 

Fakultetene arrangerte også besøk til flere offentlige bibliotek i Warszawa og Krakow så jeg kunne lære om hvordan de jobber for å svare på behovene til den siste tilstrømningen av ukrainske flyktninger, og for å diskutere relatert forskning og beste praksis fra de nordiske landene.  

Fakultetene ved både Universitetet i Warszawa og Jagiellonian University er forskningspartnere, både formelt og uformelt. Å besøke instituttene ga en mulighet til å møte forskerne som vi har og skal samarbeide med personlig, samt møte andre forskere ved institutt som vi også kan samarbeide med.  

Dette var også en mulighet til å diskutere eventuell student- og fakultetsutveksling ved OsloMet med fakultetene og studentene. Det ga meg også en mulighet til å møte de polske studentene som tar OsloMets hybridkurs i «International Project Collaboration: BOBCATSSS Conference», som jeg er emneansvarlig for.  

Hva lærte du?  

Gjennom dialogen med fakultetene og studentene fikk jeg innsikt og kunne reflektere over egen forskning på nye måter, både teoretisk og metodisk. Jeg lærte også hvordan andre bibliotek- og informasjonsvitenskapelige institutter jobber med og tilnærmer seg temaer som det undervises i ved OsloMet. 

Bibliotekbesøkene åpnet øynene mine for hvordan bibliotekene og spesielt bibliotekansatte i Polen responderer på krisen og deres rolle, som har både likhetstrekk og forskjeller fra tilsvarende arbeid som gjøres i Norden og internasjonalt.  

Dette var min første reise til Polen og opplevelsen fikk meg til å utvide horisonten min og ga meg nye perspektiver, noe som har utfordret mine antagelser, og hjulpet meg med å bryte ut av mine rutinemessige måter å tenke på.     

Hva tok du med deg tilbake til OsloMet?  

Observasjoner og ny kunnskap fra bibliotekbesøkene tar jeg med meg direkte inn i klasserommet og bruker det inn i undervisningen om bibliotekenes sosiale rolle, bibliotek og inkludering, bibliotektjenester til innvandrere og flyktninger, og hvordan bibliotekene kan støtte samfunnets motstandskraft i krisetider.   

Bibliotekansatte ved bibliotekene jeg besøkte ga uttrykk for at de kunne tenke seg å jobbe direkte med bibliotekstudenter ved OsloMet, for eksempel ved å tilby studentpraksisplasser og muligheter for prosjektbaserte læringsaktiviteter. Dette er en flott mulighet for studenter til å tilegne seg internasjonale perspektiver og erfaringer!    

Erfaringene og refleksjonene jeg har fått gjennom diskusjonene jeg hadde med fakultetene, studentene og biblioteksfagfolk, samt bibliotekbrukerne, i Warszawa og Krakow, har jeg brukt i min pågående forskning på bibliotekstjenester til flyktninger og til å utvikle mine forskningsverktøy. Dette sikrer at vi ved OsloMet og ABI driver forskning som har et sterkt grunnlag i praksis, samt har internasjonal relevans.   

Våren 2018 underviste og forsket Kamilla Freyr, Universitetslektor ved Institutt for estetiske fag (TKD), ved Tor Vergata universitetet i Roma, sammen med Åsa Arketeg fra Södertörns högskola. 

Hvordan brukte du undervisningsstipendet? 

Under oppholdet underviste vi universitetets masterstudenter i kunsthistorie der fokuset i undervisningen lå på forholdet mellom kunstformidling og estetisk erfaring.  

Vi fikk også anledning til å skrive og forske ved Det norske instituttet i Roma. Instituttet ligger på Gianicolohøyden ned mot bydelen Trastevere og her er det mildt sagt lite å si på utsikten. En får virkelig kjent på hva estetikk kan gjøre for arbeidsgleden!  

Hva lærte du? 

I nordisk sammenheng er filosofisk estetikk et relativt lite fagfelt og nettopp derfor er det så viktig, både for studenter og forskere, at det etableres sterke nettverkssamarbeid innenfor feltet. Erasmus+ stipend for både ansatte og studenter gir fantastiske muligheter for nettopp det! 

Hva tok du med deg tilbake til OsloMet? 

Er du student eller ansatt, benytt muligheten til å reise ut i verden med Erasmus+ stipendet! For oss bød det på interessant faglige bekjentskap, spennende utfordringer og nye perspektiv som vi bringer med oss videre i både forskning og undervisning.  

Høsten 2014 underviste Einar Stoltenberg, daværende førstelektor (nå instituttleder) ved Institutt for produktdesign på TKD, ved Edinburgh Napier University. 

Hvordan brukte du undervisningsstipendet? 

Jeg var med å arrangere et tinnstøpeverksted for tretti produktdesignstudenter ved universitetet i Skottlands hovedstad. Hensikten med undervisningen var å gi studentene god erfaring med å arbeide med materialer, i tillegg til å lære dem å mestre ulike teknikker. 

I motsetning til lokalene på OsloMet, campus Kjeller, så er studiolokalene ved Edinburgh Napier University, School of Arts & Creative Industries ganske små. Det er ingen egne studioer hvor man jobber med metaller, slik vi har på Kjeller. Derfor bestemte vi oss for å ha verkstedet på stranden. Dette også for å skape en spesiell setting. 

Hva lærte du? 

Selv om kursene våre har lengre varighet, har Edinburgh Napier en mer «rask og skitten» tilnærming. De tilbyr effektive prosjekter med korte tidsfrister og kurs blir ofte kjørt parallelt. 

Studentene lærer mye om effektivitet og levering gjennom denne tilnærmingen. De berører mange emner. De er imidlertid ikke i stand til å jobbe tettere med de forskjellige emnene. Jeg tenker at begge tilnærmingene er gode, og at en variasjon kan være den beste. 

Hva tok du med deg tilbake til OsloMet? 

Vi ønsket å øke forståelsen av materialer og teknikker. Verkstedaktivitetene er akseptable, men vi ønsker fortsatt å øke studentenes forståelse av materialene. Hvorfor arrangerer vi ikke flere workshops basert på materialer og teknikker, helst utenfor våre lokaler her hjemme? 

Spørsmålet førte etter hvert til et forslag om å gjennomføre en frivillig endags workshop en gang i måneden.