Forskningsformidling | Kommunikasjon | Kommunikasjon og profil - Ansatt

Forskningsformidling

template.back.to.overview Forskningsformidling

Trenger du tips til hvordan få forskningen din ut i verden? Her har vi samlet noen korte veiledninger.
  • Hvordan få journalistene interessert i forskningen din?

    Vitenskapelige tekster er ofte vanskelig tilgjengelig for journalister og folk flest. De trenger hjelp fra deg for å finne de beste nyhetspoengene.

    1. Still deg disse spørsmålene: Hva er nytt og overraskende i forskningen din? Hva er viktig for samfunnet og folk flest? Er det noe som kan skape debatt? Hvem har forskningsresultatene konsekvenser for? Løser forskningen et problem?
    2. Timing. Er tematikken aktuell i nyhetsbildet nå? Finnes det debatter, hendelser som du kan hekte forskningsfunnene på?
    3. Eksempler! Hvem blir berørt av funnene i forskningen din? Er det personlige historier eller «case» i forskningen som kan brukes?
    4. Budskap. Formuler deretter noen gode hovedpoenger som du vil ha frem.
  • Hjelp, jeg skal på TV

    TV er skummelt for mange, men med noen enkle forberedelser er det en fin mulighet til å få frem viktig forskning og kunnskap.

    Før du skal på TV

    1. Avklar hvilket type program det er snakk om. Er det intervju i studio, en reportasje eller debatt? Er det direkte eller opptak? Spør hvordan intervjuet skal foregå.
    2. Finn de viktigste poengene du vil få frem i intervjuet.
    3. Tenk litt på hvordan du ser ut, men vær deg selv!

    Under sendingen

    1. Ikke bry deg om det tekniske.
    2. Ikke se i kameraet – se på intervjuer. Stå stille - sett gjerne sjøbein.
    3. Snakk enkelt, i korte setninger. Ta initiativ til å få frem dine poenger.
    4. Si stopp hvis du trenger en pause. Ikke vær redd for å spørre hva journalisten mener med spørsmålet.
    5. Husk at kameraet går etter at intervjuet er avsluttet.
  • Hvordan bruke sosiale medier i forskningsformidling?

    Sosiale medier kan være en effektiv kanal for forskningsformidling og du trenger faktisk ikke bruke opp all tiden din heller.

    Husk at sosiale medier er toveiskommunikasjon. Du kan lære noe nytt, knytte nye kontakter, holde deg oppdatert og selvsagt kommunisere egne saker.

    • Vær personlig, ikke privat. Ikke gjem deg bak logo og prosjektnavn. På sosiale medier ønsker vi å snakke med mennesker. Mennesker er mer troverdig enn logoer.
    • Begynn tidlig og bruk sosiale medier fast. Ikke vent til du er ferdig med prosjektet/forskningen/artikkelen. Bygg deg opp et nettverk som senere kan hjelpe deg med å spre gode saker.
    • Bruk 3x3-modellen for å komme i gang. 3 ganger i uken bruker du 3 minutter på sosiale medier. 1 minutt på å se hva som har skjedd i nettverket ditt. 1 minutt på å knytte nye kontakter og til slutt 1 minutt på å dele noe nyttig eller relevant med nettverket ditt. Sånn, nå kan du skru av sosiale medier og fortsette dagen din.

    For mer hjelp og spørsmål ta kontakt med Jeff Lugowe.

  • Jeg skal skrive en kronikk eller et innlegg

    Kronikk eller innlegg er en fin måte å formidle forskning med egne ord. For å skrive en god kronikk kan det være en fordel å enten mene noe, fortelle en god historie eller ha et ønske om å sette dagsorden i samfunnsdebatten.

    1. Budskap. Hva vil du fortelle? Hva er hovedpoenget? Er det du vil si viktig og interessant for folk flest og på hvilken måte?
    2. Målgruppe. Hvem vil du nå?
    3. Velg et medium. Sjekk lengdebegrensninger.
    4. Timing. Er tematikken aktuell nå?
    5. Eksempler! Bruk gjerne deg selv, personlige historier eller personer fra forskningen.
    6. Komposisjon. Begynn med det viktigste først. Hva er hovedbudskapet ditt? Hvorfor skal vi lytte til deg? Drøft/problematiser/nyanser. Avslutt gjerne med å samle trådene.
    7. Skriv enkelt. Unngå fremmedord.
    8. En av gangen! Send kronikken til en redaksjon om gangen. Vent på svar. Purr.
  • Journalisten ringer

    Journalisten er som regel på jakt etter kunnskap om en sak eller tema. Ofte vil de ha en kommentar til en nyhet eller aktuell hendelse/problemstilling eller kunnskap om ditt forskningsområde. Husk at journalisten ringer på vegne av folk flest.

    1. Ta telefonen! Få klarhet i hvem som ringer og hva som er “saken”.
    2. Vinkling. Spør gjerne om vinklingen og hvem andre som skal intervjues.  Avklar hva journalisten ønsker av deg.
    3. Er jeg rett person? Ja! Husk at du kan uttale deg om ditt fagfelt i vid forstand. Bjuda på!
    4. Forbered deg! Be om tid til å sjekke fakta, og spør når journalisten må ha svar.
    5. Be om sitatsjekk. Rett faktafeil og om du er titulert riktig med navn, tittel og OsloMet.
    6. Spre saken. Be journalisten sende lenke når saken er publisert, slik at du kan dele den i sosiale medier.

Kontakt

Kontakt