Formidlingsprisen ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Torfinn Ørmen 

Priskomiteens oppdrag har vært å utpeke en vinner som utmerker seg ved sitt formidlingsarbeid, og som vet hvor viktig det er at universitetsansatte formidler sitt fagfelt og sin forskning. Komiteen har hatt en morsom jobb. Det har vært en glede å sette seg inn i formidlingsarbeidet til mange gode kandidater. Men én kandidat pekte seg ut og vil bli den første mottageren av LUIs formidlingspris. 

Fire vurderingskriterier er fulgt: Formidlingen skal holde et høyt faglig nivå. Det skal være bredde i kommunikasjonskanaler og uttrykksformer. Kreativitet skal belønnes, og dessuten skal formidlingen ha samfunnsrelevans. 

Vinneren oppfyller alle disse fire kriteriene. Vinneren er en aktiv og ettertraktet formidler, som har formidlet bredt gjennom mange år. Komiteen har særlig festet seg ved vinnerens åpenbare kunnskapsglede og formidlingsoverskudd! 

I forslagsstillernes tekst stod det at prisvinneren "kan mye om så mangt, men har sin hoved-ekspertise på menneskets utvikling hvor han har både en svært bred og oppdatert kunnskap." 

Vinneren av LUIs formidlingspris 2020 heter Torfinn Ørmen. 

Torfinn Ørmen øser av sin kunnskap, om det dreier seg om snegler, huggorm eller forhistoriske menneskers hodeskaller. Komiteen kan ikke annet enn å beklage at vi gikk glipp av foredraget på Naturhistorisk museum: "Virkelige zombier. Og hvordan kommer zombi-apokalypsen til å foregå?"

Vi har lyst til å trekke frem det håndfaste ved mye av formidlingen. Ørmen er nemlig kjent for å ha med seg noe man kan se og ta på. Av og til lever det. Om han brakte med seg noen eksemplarer da han for noen år siden kåserte om brunsneglers parringslek, vet vi ikke. 

Det har den siste tiden vært mye snakk om fake news og nå også om fake history. I den forbindelse er det moro å kunne røpe at vinneren også gjerne både snakker og skriver om dyr som ikke finnes, la oss kalle dem fake animals. Feltet heter kryptozoologi – det er kunnskapen om drager, sjøormer, enhjørninger og den slags, med andre ord: Zoologi møter kulturhistorie på en høyst underholdende måte. Og, selvsagt, Ørmens mange lyttere og lesere vil aldri være i tvil om at det er fabeldyr han snakker om. 

Mange fikk med seg at Torfinn Ørmen var NRKs ekspert da det for en tid tilbake dukket opp en kongepyton på Frogner. Komiteens favoritt er nok likevel Ørmens opptreden i Studio 2 da den såkalte terrorkråken fra Vestfold var tema. Terrorkråken hadde plaget folk og ødelagt gjenstander i et nabolag i over et år. Ørmen pekte på at kråken må være atypisk, den "må ha tørna", som han uttalte. Det er ikke normalt for en kråke å opptre solo, de er typiske flokkfugler. Det er heller ikke vanlig at kråker blir redd for å se sitt eget speilbilde, som denne kråken ble; kråker er vanligvis intelligente nok til å forstå sammenhengen. Indirekte sier han at fuglen bør avlives, eventuelt at det bør settes ut en hubro i nabolaget for å gjøre jobben, for, som han påpekte, kråker er det nok av. Usentimentalt, men også med en referanse til bærekraft for en art. 

For juryen demonstrer dette innslaget flere ting: Det vitner om humor og en trygg forankring i egen kunnskap. Det er Torfinn Ørmen NRK ringer til for å snakke om et slikt fenomen, og det sier noe om den posisjonen han har bygget seg. Vi vil rose ham for å være tilgjengelig, for å si ja til mediene: Ørmen tar sitt samfunnsansvar som forsker på alvor. Vi har også lagt merke til at Ørmen ofte har en undrende og utforskende stil i sin tilnærming til det emnet han uttaler seg om. Han er aldri bastant der forskningen ikke tillater det. Han faller ikke for fristelsen til å slå noe fast med mindre det er grunn til det. Det er en viktig rolleforståelse for en formidlingsglad akademiker: å fortelle allmennheten hva vi ved hjelp av forskningen vet, og hva vi ennå ikke kan gi svar på. Selv om journalistene gjerne vil det.

Vi har lagt vekt på at Torfinn Ørmen når et bredt publikum i sin formidling. Vi liker spesielt at han appellerer til den yngre delen av allmennheten. Ørmen er villig til å sette ting i en større sammenheng. Samfunnet trenger kunnskap som ikke bare informerer, men som bidrar til å utvide vårt syn på oss selv som mennesker og som en del av en natur vi truer gjennom vår aktivitet.

Priskomiteen har bestått av
Merete Mohn, Finn Aarsæther, Stig Nøra og Helene Uri

Ida Heiberg Solem 

Priskomiteens oppdrag er å finne frem til en vinner som utmerker seg ved sitt formidlingsarbeid, og som vet hvor viktig det er at universitetsansatte formidler sitt fagfelt og sin forskning. Også i år har komiteen hatt en morsom jobb. Det har vært en glede å sette seg inn i formidlingsarbeidet til mange gode og sterke kandidater. Men én kandidat pekte seg ut og vil bli den andre som mottar LUIs formidlingspris.

Kandidaten utmerket seg i bunken vår ved å ha et helt syttende mai-tog av forslagsstillere bak seg. Det i seg selv er selvfølgelig ikke nok, men det sier noe om den respekten som kandidaten nyter blant sine nærmeste kolleger. 

Vinneren av LUIs formidlingspris 2021 heter Ida Heiberg Solem – og faget er matematikk. Hun har lagt ned en betydelig innsats både innenfor matematikkdidaktikk for lærerstudenter og innenfor matematikkopplæring i skolen og utvikling av matematisk forståelse for barnehagebarn. Hun har over en lang periode vært en aktiv og engasjert pådriver for spredning av kunnskap om matematikkfaget, både til lærerstudenter og til lærere og barn på småskoletrinnet og i barnehagen. Trolig har også en god del foreldre stiftet bekjentskap med arbeidene hennes. 

Hun er først og fremst kjent for bøkene Det matematiske barnet, Mattesteg i barnehagen og Tall og tanke-serien. Bøkene tar utgangspunkt i både egen og andres forskning og er følgelig forskningsbaserte. At formidlingen skal holde et høyt faglig nivå – ett av vurderingskriteriene – vitner både høye opplagstall og oversettelser om. Bøkene til Ida Heiberg Solem brukes i lærerutdanningene her til lands og også i Sverige. Og det er fordi bøkene hennes er skikkelig gode – og litt annerledes! 

Det bør også nevnes at hun har hatt flere medforfattere: Solem, Reikerås, Alseth, Nordberg, Eriksen, Smestad. I nominasjonsteksten står det at "Ida har vært en drivende kraft og stått sentralt i utvikling av tekstene", og dessuten at "Ida setter samarbeid høyt og trekker andre med seg i sitt formidlingsarbeid". Som et eksempel på det siste kan vi nevne at flere av hennes tidligere studenter selv har publisert artikler om sitt virke som matematikklærere. "Idas formidlerglede sprer seg", leser vi i nominasjonsteksten. Komiteen ser ingen grunn til å tvile på det! Vi har fått med oss at Ida Heiberg Solem er en som alltid svarer på henvendelser, fra lærere, fra tidligere studenter, fra kolleger. Og som en liten bonus har juryen vært i kontakt med redaktøren for Tall og tanke, Johanne Stende i Gyldendal, som bobler over og understreker hvor morsomt det er å jobbe med Ida og resten av forfatterteamet. Hun trekker særlig frem interessen for og kunnskapen om skjønnlitteratur: "Ida kan alt om barnelitteratur!", og hun inkorporerer dette i matematikkbøkene på en fantasifull måte. Redaktøren hennes, utdannet litteraturviter, har etter eget sigende fått lyst til å kaste seg over matematikken.

Lærebøker for skolen er i utgangspunktet ikke meritterende i dagens tellekantsystem for universitetssektoren, og det er derfor prisverdig at vi har vitenskapelig ansatte som tar seg tid til å arbeide med dette.

Ett annet vurderingskriterium for denne prisen er at formidlingen skal ha samfunnsrelevans. Matematikk diskuteres mye i offentligheten, som karakterkrav og viktigheten som basisfag for andre felt. Ida Heiberg Solems virke formidler sentrale ideer i matematikkdidaktikken og har også på den måten samfunnsrelevans. Et eksempel er at da matematikken skulle inn i barnehagen, bidro Det matematiske barnet til at vekten ble lagt på fantasi og utforsking. 

Av annen utadrettet virksomhet må Ida Heiberg Solems mange foredrag nevnes, for lærere og for andre skolefolk. Disse foredragene bringer oss over til en annen kvalitet som preger formidlingen hennes: kreativitet. Kreativitet er også noe som vektlegges, og bøkene hennes er både nyskapende og lekne. De er "litt annerledes", som allerede nevnt, og noe av det som gjør dem litt annerledes, er den plassen som er gitt til barnas stemme. Her er det konkrete og frodige eksempler fra elever som jobber, strever, reflekterer og løser matematikkspørsmål. Barnas perspektiv gir lærerne inspirasjon og forståelse for hvorfor det er viktig å lytte enda nøyere til elevene sine. Både bøker og foredrag er en kreativ blanding av teoretiske perspektiver, elevutsagn og skjønnlitteratur. Det er verdt å dvele ved Idas bruk av skjønnlitteratur, som hun tar i bruk for å illustrere matematikkfaglige poeng, og som gjør at lesere og tilhørere får øynene opp for sammenhengene mellom matematikk og hverdagslivet. Det er matte og logisk tenkning overalt! Her er et lite utdrag fra Kaia, Bendik og Trond Brænnes bok Fremmed – og tenk igjennom innholdet og holdbarheten av utsagnene:

"Det var en varm dag da dyra på gården – hesten, grisen, kaninen, skjæra og høna – fikk besøk av en fremmed: 

– Hei, sa han. – Jeg er Beveren.
– Det var en merkelig type, sa høna.
– Han ser ikke ut som en av oss, nei, sa hesten.
– Kan jeg bo her med dere? spurte Beveren.
– Legger du egg? spurte høna.
– Nei, det er ikke helt min bransje, sa Beveren. 
– Har du vakre fjær man kan lage fjærpenner av? spurte skjæra.
– Nei, dessverre, svarte Beveren.
– Er du god til å hoppe? spurte kaninen. 
– Nei, jeg hopper aldri, svarte Beveren. 
– Kan man ri på deg? spurte hesten. 
– Nei, jeg tror ikke det, svarte Beveren. 
– Jeg tror ikke du passer inn her, sa grisen." 

Komiteen har festet seg ved vinnerens åpenbare kunnskapsglede og hennes dyptfølte ønske om å nå ut, om å dele sin kjærlighet til matematikken! 

Det kan antagelig ikke sies tydeligere enn det blir gjort i nominasjonsteksten: "En skal lete lenge etter en person som er så engasjert i å spre matematikkglede. Tårene triller av glede hos Ida når lærerne hun har fulgt det siste året, stråler på eksamen, når de har levert arbeider som gjenspeiler hennes visjon, og når lærere ringer eller møter opp for å fortelle Ida at det hun lovte ville virke, faktisk virket."

Gratulerer til Ida Heiberg Solem!
 
Priskomiteen har bestått av 
Merete Mohn, Finn Aarsæther, Stig Nøra og Helene Uri 

Eivind Karlsson

Å velge årets vinner av LUIs formidlingspris er blitt en årviss førjulsaktivitet, og det ligner ikke så rent lite på å få julegaver. Kandidatene kommer pent innpakket, og så har vi i komiteen gleden av å pakke dem opp. Vi kikker på gavene fra alle kanter, snakker om dem, sammenligner alle deres gode sider – og sitter til slutt igjen med én gave. Og det kan jeg si: Alle gavene er høykvalitetsgaver, så selv om utvelgelsen er en gledesbetont prosess, er den ikke lett. 

Vi ser etter en kandidat som formidler bredt, kreativt og med høy faglig kvalitet. Samfunnsrelevant bør det også være. Og alt dette og mer til fant vi i årets vinner. 

Han – for det er en han – er en fagperson som trives med å snakke med publikum om forsknings- og utviklingsarbeid. Legg merke til preposisjonsbruken her: Årets vinner snakker nemlig ikke bare til et publikum, men like mye med. Prisen for 2022 går til en som har lagt ned mye arbeid over flere år med å formidle forskning og fag – særlig overfor en uhyre viktig målgruppe, nemlig barn og unge. Ved å kombinere samfunnsaktualitet med fiffige uttrykksformer har han lykkes i å formidle viktig forskningsbasert kunnskap til en målgruppe som kan være utfordrende å nå. Komiteen har primært lagt vekt på den forskningsformidlingen som vinneren har nedlagt på Forskningstorget.

Vinneren av LUIs formidlingspris 2022 heter Eivind Karlsson. 

Å vekke og øke barn og unges forståelse og interesse for forskning er viktig. Vi vil jo gjerne rekruttere gode forskere for fremtiden. Og minst like sentralt er det å få barn og unge til å fatte hvor nødvendig forskningsbasert kunnskap er for demokrati og samfunn – ikke minst i en tid hvor den offentlige samtalen i økende grad trues av falske nyheter, konspirasjonsteorier og et hardere og mer polarisert debattklima. Forskningskommunikasjon på nye og kreative måter kan bidra til at barn og unge får økt innsikt i hvordan forskning foregår, og hva forskning kan være. Hvis barn og unge fra tidlig alder får kjennskap til og forståelse for betydningen av forskning, vitenskap og kunnskap, vil det styrke deres kritiske sans. 

Eivind Karlssons formidling dreier seg om fersk populærmusikk, om bærekraft, om viktigheten av lek i barndommen, om barnekultur, om måltider. Han utviser god teft for det samfunnsaktuelle, som samtidig er relevante temaer i barnehage- og skolehverdagen. 

Komiteen har lagt stor vekt på måten Eivind Karlsson har løst sitt samfunnsoppdrag på. Stikkordet er et ord som allerede er nevnt flere ganger: kreativitet. Karlssons kreativitet gjelder både tema og presentasjonsform. Han viser stor evne til å variere måten å fremstille stoffet på, i form av installasjoner, museale presentasjoner, i tillegg til skriftlig formidling og besøk i radioen. Karlsson har en egen evne til å sammenstille elementer som får publikum til å se nye sammenhenger, gjennom lesninger og sammenligninger av tekster på tvers av tid. Som forslagsstillerne skriver i nominasjonen: «Eivind er ualminnelig kunnskapsrik og kreativ og ser et faglig potensial i de minste ting og de underligste fenomener og finner sammenhenger der vi andre må melde pass. Hvem andre ville finne på å lese Ylvis’ What Does the Fox Say? sammen med en bildebok fra 1888? Han er praktisk anlagt og gyver gjerne løs på konstruksjoner og installasjoner. Hans underfundige humor og lekende tilnærming til fag og fagformidling gjør ham til en unik formidler. Han er et oppkomme av artige ideer og faglig engasjement som tilsynelatende aldri tar slutt.»

Selv om komiteen har valgt å fremheve barn og unge som Karlssons primærmålgruppe, er det ikke den eneste. Et viktig element i hans formidlingsaktivitet er at han ser også ansatte i barnehagene som målgruppe. Vi har å gjøre med en vitenskapelig ansatt som er opptatt av at forsknings- og utviklingsarbeid skal komme profesjonsfeltet til gode. Hans lekende tilnærming treffer barnehagefeltet på en inspirerende måte. Karlsson kobler sammen digitale virkemidler og moderne barnekultur med god, gammeldags boklesing, slik barnehagefolk blir inspirert til å ivareta samfunnsmandatet og ta dagens generasjon barn på alvor. 
 
Ibsen. Snekker Andersen og Jesus. Gul bil og andre bakseteleker. Bordvers. Gagnam style. Robin Hood. Komiteen har selvsagt kastet et blikk på Eivind Karlssons faglige og vitenskapelige publikasjoner. For det er naturligvis en sammenheng mellom formidlingsarbeid og forskning. Det er nettopp slik det skal være. Igjen kan vi sitere noen av hans kolleger, som i nominasjonsteksten uttrykker det slik: «Ideer som først har materialisert seg som formidling, har senere tatt veien videre til vitenskapelige publikasjoner. Og omvendt.» Avslutningsvis kan altså komiteen fastslå at Karlssons formidlingsarbeid også er godt gjennomtenkt og solid faglig fundert. 

Da gjenstår det bare å si: Kjære Eivind, gratulerer med LUIs formidlingspris 2022!

Helene Uri, på vegne av komiteen, som ellers har bestått av Merete Mohn, Stig Nøra, Kristin Amine Sund og Finn Aarsæther, og som er administrert og holdt i ørene av Knut Michael Nygaard.

Toril Hægeland

Hvis vi slår opp verbet formidle i Det Norske Akademis ordbok, støter vi raskt på stikkordet mellomledd. Deretter finner vi blant annet dette: «viderebringe (f.eks. kunnskap eller erfaring) til et publikum» og «gjengi (noe abstrakt eller komplisert) i en enkel og pedagogisk form».

Alle som har erfaring med formidling, vet hvor krevende det er. Vi besitter kunnskap og erfaring, og den kunnskapen og erfaringen har vi brukt mange år på å tilegne oss. Den solide faglige kompetansen er en forutsetning for all formidling, men det er ikke det mest krevende. For det er nå det begynner: Vi skal være et mellomledd mellom kunnskapen og et publikum. Vi skal gjengi noe abstrakt og komplisert i en enkel og pedagogisk form, slik at publikum forstår og tar det til seg. 

Vi som sitter i priskomiteen, skal utpeke en prisvinner som utmerker seg ved sitt formidlingsarbeid og ved sin bevissthet om viktigheten av formidlingsarbeidet ved LUI. Vi ser etter en kandidat som formidler bredt, kreativt, med høy faglig kvalitet og med samfunnsrelevans. Det er ikke småtterier som kreves!

Oppsummert får årets vinner prisen for sin innsats og engasjement over mange år. Formidlingsaktivitetene fremstår som både kreative og unike, og de inkluderer plateutgivelser, bøker, forestillinger og muntlige fortellinger. Prisvinnerens formidling er også i høyeste grad samfunnsrelevant og belyser temaer som for eksempel oppvekst i Oslo. 

Vinneren av LUIs formidlingspris 2023 heter Toril Hægeland. I nominasjonsteksten, forfattet av hennes kolleger, står det blant annet: 

«Hægeland har formidlet glede over og kunnskap om estetiske uttrykksformer som bilder og musikalske uttrykk, men særlig formidlet glede over den muntlige fortellingens didaktiske verdi og dens verdi som tradisjonsbærer og verdiformidler.» 

Vi slutter oss helhjertet til dette. 

To viktige kriterier er kreativitet og allsidig bruk av kommunikasjonskanaler og uttrykksformer. Og i Hægelands tilfelle trengte vi ikke å lete lenge for å finne kreativ allsidighet. Vi snakker om lærebøker, plateutgivelse, filosofiske samtaler, forestillinger spesielt rettet mot barn og ungdom, med sang og fortelling – en av dem spilt i skogen i samarbeid med Den norske turistforening! Vi vil også trekke frem fortellerverkstedet «Mitt Oslo» for 8.-10. trinn, der ungdommene møter eldre fra bydelen sin og hører om deres oppvekst. Elevene lager så sine egne oppveksthistorier sammen med de eldre, fortellere og musikere, og dette munner ut i en forestilling. 

Formidlingsvirksomheten skal ha tyngde. Tyngde kan forstås som kvantitet, en formidlingsinnsats som har pågått gjennom flere år, slik Hægelands har. Tyngde forstås også som faglig kvalitet, og det er liten tvil om at Hægelands formidling holder et høyt faglig nivå. 

Formidlingens samfunnsrelevans er også et aspekt komiteen skal vurdere. Temaet identitet og livsmestring er i høyeste grad en tematikk som har samfunnsrelevans.

En nødvendig presisering før vi kan hengi oss til gratulasjoner, utdeling og applaus. For prisen skal ikke gis for aktiviteter som faller inn under undervisning. Samtidig som det er riktig å si at mye av Hægelands formidlingsvirksomhet har sitt utspring i undervisningsaktiviteter, er det like rimelig å påpeke at hun overskrider faggrenser, og at hun i sin formidling beveger seg utover det rent norskfaglige. Hægelands fortellingsvirksomhet baserer seg på dialog og interaktive elementer og preges av et sterkt engasjement for å gi rom for barn og unges stemmer.

Ved å skape opplevelser for barn og unge, som berører dem også eksistensielt, viser hun i praksis hvordan samspillet mellom fag som norsk og musikk har potensial til å forløse kreativitet og på samme tid være et eksempel på hvordan en tverrgående dimensjon som folkehelse og livsmestring kan realiseres i grunnopplæringens læreplan.

Da gjenstår det bare å si: Kjære Toril Hægeland, gratulerer med LUIs formidlingspris 2023!

Priskomiteen har bestått av Helene Uri (leder), Merete Mohn, Stig Nøra, Kristin Amine Sund og Finn Aarsæther, og den er administrert av Knut M. Nygaard.

Les også sak i Utdanningsnytt: Formidlingspris til lærerutdanner Toril Hægeland (utdanningsnytt.no).