Velkomstseremonier på campus

Årets nye studenter ble ønsket velkommen i tre velkomstseremonier, på campus Kjeller og i Pilestredet.

Rektor Christen Krogh gratulerte de nye studentene med studieplassen og valget om å utdanne seg til yrker som samfunnet er helt avhengige av, og poengterte at det eneste de trengte å huske fra talene denne dagen er at de er hjertlig velkomne og betydningsfulle.

Under velkomsten på Kjeller deltok også ordfører i Lillestrøm, Kjartan Berland, og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, som var glade for økningen av studenter til Romerike.

Nasjonalformuen

Gjennom dagen besøkte statsråd Aasland og rektor også oppstarten til nye studenter ved barnehagelærerutdanningen, sykepleierutdanningen og utdanningen i sosialt arbeid, før de deltok på velkomstseremoniene på campus Pilestredet.

Aasland takket de nye studentene for å ha valgt viktige utdanninger.

– Dere, som etter hvert skal ut å gjøre jobbene som driver samfunnet, er nasjonalformuen vår, sa statsråden til de nye studentene, og rådet dem til å engasjere seg i studentforeninger og bli godt kjent.

Ordfører i Oslo, Anne Lindboe, var også med på en av seremoniene for å ønske de nye studentene velkommen til. Hun oppfordret studentene til å ha det gøy i studietiden, og bruke stemmen sin og si fra hva de mener bør gjøres i samfunnet. 

De nye studentene fikk også velkomster fra SiO og Studentparlamentet, før bandet 2AMDM varmet opp med tre låter før kveldens gratiskonsert på Chateau Neuf for alle nye OsloMet-studenter. NRK P3-programleder Adelina Ibishi ledet seremoniene.

Se flere bilder fra dagen på OsloMets facebookside og instagram.

Les rektors velkomsttale til de nye studentene

Kjære alle nye studenter.

Det er en glede å ønske dere velkommen til universitetet OsloMet.

And a special welcome to all our foreign students.

Det er et stort og viktig valg å begynne å studere. Det har aldri vært flere studieprogram å velge mellom, og i Norge er det ganske mange steder å studere. Derfor har jeg forståelse for om noen av dere har sommerfugler i magen i dag.

Å være litt nervøs er bra. Det skjerper tanken. Det gir dere et kritisk og reflekterende blikk på egne valg. Derfor skal jeg bruke noe tid på å forklare hvorfor det er et godt valg å begynne å studere. Og hvorfor det er et godt valg å begynne å studere her, ved OsloMet.

Samfunnet vi lever i står overfor noen svært store utfordringer. Demokratiske verdier og tillit til kunnskap er under press i store deler av verden. Det er krig i Midtøsten og i Øst-Europa. Vi ser dessuten stadig oftere angrep på viktige demokratiske institusjoner i land som er oss nære.

I Norge er ytringsfriheten grunnlovsfestet og vi er enige om at alle innbyggere skal ha tilgang til viktige velferdstjenester. Men også vårt samfunn har store utfordringer. Noen er knyttet til økonomisk usikkerhet og økende sosial ulikhet. Andre handler om demografiske endringer og at vi får en stadig eldre befolkning.

Den teknologiske utviklingen åpner for nye muligheter, og kanskje kan vi løse noe av utfordringene med kunstig intelligens eller annen teknologi. Men dette fører også med seg nye vanskeligheter og iblant også trusler. Ikke minst med tanke på at vi lett blir avhengig teknologi som er laget av selskaper vi ikke stoler på, eller i land som ikke har de samme verdiene som oss.

Og så har vi vår tids største utfordring; klimakrisen. Den globale oppvarmingen gjør at natur- og ressursgrunnlaget er truet både i Norge og alle andre land. Ikke bare må vi finne ut hvordan vi skal leve våre liv uten å utarme den kloden vi bor på, vi må også sørge for at vi tilpasser oss et klima som er varmere, villere og våtere.

For en deprimerende innledning vil noen kanskje tenke. Hvorfor sier han dette til dere, i dag, på deres første studiedag.

Men jeg sier det av en grunn. Fordi alle disse utfordringene må løses med kunnskap. Og de kan bare løses hvis de som jobber i samfunnets viktigste yrker har rett kompetanse.

Lærere må vite hvordan de skal snakke med barn og unge om miljø og demokrati. Bare da kan vi være sikre på at barn og unge - framtidas voksne - får gode forutsetninger for å forstå og delta i samfunnets viktige prosesser.

Bygningsingeniører må vite hvordan de skal lage nullutslippsbygg som benytter materialer som ikke utarmer hverken miljø eller klima. Økonomer hvordan ressurssette og finansiere endringer. Designere hvordan nye tjenester kan utformes.

Mediefolk og journalister må sørge for at folks forhold til kunnskap ikke bare styres av algoritmene til sosiale medier. Ergoterapeuter hvordan flere gamle skal kunne klare seg lenger hjemme, og paramedics hvordan vi skal ta hånd om syke og skadde pasienter der ulykkene skjer. Bioingeniørene hvordan de skal stille diagnoser, farmasøytene hvordan grupper av medisiner virker sammen.

Dataingeniører må kunne nok om hvordan kunstig intelligens kan lages slik at vi blir med på utviklingen. Noen av dem må beherske kvantedatamaskiner.

Og barnevernspedagoger og sosionomer må være der når både vanskeligstilte og også helt vanlige familier trenger hjelp til å få livet på rett kjøl og leve anstendige og fullverdige liv.

Samfunnets viktigste utfordringer bare kan løses hvis vi har gode og kompetente.... sykepleiere, vernepleiere, barnehagelærere, produktdesignere, økonomer, ledere, fysioterapeuter, dataingeniører, barnevernspedagoger, sosionomer, bygningsingeniører, grunnskolelærere, journalister, bioingeniører, farmasøyter, maskiningeniører, elektroingeniører, arkivarer, bibliotekarer, kunst og kulturformidlere, medievitere, yrkesfaglærere og formingslærere. For å nevne noen av de yrkene som dere, nye studenter ved OsloMet har kommet hit for å kvalifisere dere til.

For å være tydelig: Studiene dere har valgt leder til viktige yrker som samfunnet er helt avhengig av. Fordi de er med på å bygge det gode samfunnet som vi ønsker å ha.

Dere har kommet for å få en god utdanning og da er det viktig at vi også er et forskningsuniversitet. Innenfor mange av våre områder er vi best i Norge, og noen ganger best i verden. Det gjør at utdanningen dere får er på er basert på det beste vi har tilgjengelig av forskningsbasert kunnskap.

De som skal bli elektroingeniører, vil nye godt av at våre professorer forsker på robotikk. Sykepleiere at vi har sterke forskningsgrupper som undersøker framtidas helsetjenester. Og de som skal bli lærere vil møte forskere som undersøker hvordan grunnskolelærere kan bruke forskningsresultater for å utvikle sin egen undervisning.

Som universitet er vi opptatt av at vi er gode til å undervise og gode til å forske. Men enda mer er vi opptatt av hva vi er godt for.

Og da er jeg tilbake til begynnelsen av denne talen, der jeg sa jeg skulle svare på hvorfor det er en god ide å begynne å studere. Det korte svaret er at det gir mening å gjøre noe meningsfullt. Vi trenger kunnskap for å håndtere samfunnets utfordringer. Og utdanningene dere har valgt er interessante, i det store og hele gir de gode jobber når dere er ferdige å studere.

OsloMet er et moderne universitet med en lang historie. Vi startet å utdanne jordmødre i 1818. Lærerne i 1834. Ingeniører i 1873. Økonomer i 1876. Og vi har fortsatt å utvikle siden den tid. Jeg liker å tenke på at grunnen til at vi gjør det er at det stadig kommer nye studenter - studenter som dere - som utfordrer oss.

Jeg sa at litt nervøsitet skjerper tanken, at det gjør det lettere å være kritisk og reflekterende. Det kritiske og det reflekterende håper jeg dere holder på gjennom studietiden - også når sommerfuglene er borte. Konkret håper jeg dere vil stille oss som jobber her kritiske spørsmål. Og at dere vil gjøre det samme med autoriteter i samfunnet utenfor. Det siste er viktig ikke bare for dere studenter men også universitetenes ansatte. Fordi bare da kan vi ivareta universitetenes viktige oppgave i å ivareta kunnskapens rolle i samfunnet – også når denne kunnskapen er ubehagelig for de som styrer. Det er derfor udemokratiske regimer tåler så dårlig frie akademiske institusjoner.

Det begynner å bli en stund siden jeg hadde min egen studiestart. Da jeg satt som dere sitter nå, og hørte på en tale fra en rektor.

Jeg skal komme med en innrømmelse. Jeg husker ingenting fra den talen. Men jeg husker sommerfuglene i magen. Og så husker jeg følelsen av at jeg var velkommen. At jeg var ønsket.

Hvis jeg skal ønske meg én ting av dere i dag, så er det at dere også husker følelsen av at dere er velkomne. At det sto noen der fra universitetet med svart dress og kjede som fortalte dere at dere er ønsket som nye studenter fordi det dere skal gjøre er både interessant og viktig.

Kjære nye studenter. Velkommen til universitetet OsloMet. Velkommen som nye studenter her hos oss.