OsloMet på topp i vitenskapelig sitering målt etter fagområder
Når man måler vitenskapelig sitering relativt til fagområder, ligger OsloMet på førsteplass i Norge i en ny oversikt fra Elsevier.
En vanlig måte å måle forskning på, er å se på publikasjonspoeng per UF-ansatt. Slike oversikter tar imidlertid ikke hensyn til at ulike fagområder har ulik praksis for publisering og sitering. For eksempel er det store forskjeller mellom informasjonsteknologi og utdanningsvitenskap.
For å kunne sammenligne vitenskapelig gjennomslag mellom fagområder, finnes det andre måter å måle på. En slik metode er Field-Weighted Citation Impact (FWCI) som måler siteringer opp mot et gjennomsnitt for tilsvarende publikasjoner (år, type og fagområde). Denne metoden kan også gi en mer rettferdig sammenligning mellom institusjoner som har ulike fagprofiler.
Forlaget Elsevier har laget en aggregert oversikt over vitenskapelig produksjon i årene 2020-2024 basert på tall fra sin database Scopus. Her ligger OsloMet helt i toppen blant norske universiteter og høgskoler når det gjelder sitering relativt til fagområder (FWCI).
Du kan også se illustrasjonen her i PDF-format.
Figuren viser at:
- OsloMet er på førsteplass i Norge i FWCI.
- OsloMet er på femte plass i Norge i andel av vitenskapelig produksjon, etter UiO, NTNU, UiB, UiT.
– OsloMet er Norges tredje største universitet målt i antall studenter, og klart størst på mange viktige områder. Det er fint å få bekreftet at vi også er ledende i få fram ny og viktig kunnskap innen våre fagområder, sier rektor Christen Krogh.
– Viser at vår forskning er av høy kvalitet
– Dette er veldig gledelige tall. Innen våre fagområder er OsloMets forskning anerkjent og siteres hyppig av andre forskere. Dette er en indikasjon på at vår forskning er av høy kvalitet, sier prorektor for forskning og utvikling, Tanja Storsul.
Hun forklarer at det ikke er overraskende at OsloMet kommer på femte plass i antall publikasjoner, gitt at vi har færre forskerårsverk enn institusjonene som kommer lengre opp på lista.
Storsul understreker at selv om FWCI gir en indikasjon på kvalitet, må tallene brukes med forsiktighet, da en slik siteringsindeks ikke kan gi et nøyaktig bilde.
– FWCI tar utgangspunkt i tidsskrifter registrert i Scopus, som er en database som ikke dekker alle fag like godt. Samtidig gjør indeksen det mulig å sammenligne vitenskapelig sitering på tvers av institusjoner, ettersom skjevheter i hvilke tidsskrifter som er dekket, gjelder på tvers av institusjonene.
Siteringsindekser kan også være sensitive for tilfeldige variasjoner dersom volumet er lite.
– Det er derfor en fordel at denne oversikten samler publikasjoner over fem år og dermed oppnår et høyt volum, sier Storsul.
