Ny rapport: Bedre rustet for jobb etter kompletterende utdanning
– De kompletterende utdanningene er et viktig integreringstiltak for den enkelte, men også en god mulighet for samfunnet til å dra nytte av kompetansen til flyktninger og innvandrere med høyere utdanning fra hjemlandet, sier rektor Christen Krogh.
OsloMet har siden 2017 tilbudt kompletterende utdanning for sykepleiere, lærere og ingeniører med høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS. Ordningen gir flyktninger og innvandrere mulighet til å bygge på sin utdanning fra hjemlandet slik at den kan brukes i Norge.
Utdanningene er nå evaluert av forskere fra AFI og SIFO ved OsloMet. De la fram sin rapport på et seminar mandag 12. desember. Evalueringen viser at de kompletterende utdanningene ved OsloMet i hovedsak har vært vellykket, men at ordningen kan styrkes ved å gjøre noen endringer.
– Rapporten gir oss et godt grunnlag for å utvikle programmene videre og ta tak i det som ikke fungerer optimalt i dag, sier rektor Christen Krogh.
Krogh innledet på seminaret, der forskerne Andreea Ioana Alecu, Ida Drange og Anders Underthun la fram hovedfunnene i rapporten og ga sine anbefalinger og råd om veien videre. Tiltakene ble drøftet videre i en paneldebatt med politikere, myndigheter og representanter for arbeidslivet.
Vellykket for sykepleierne
Sykepleierstudentene utgjør den klart største andelen av studentene på de kompletterende utdanningene. Rapporten viser at det også er disse studentene som lykkes best på arbeidsmarkedet etter endt utdanning. Mange av studentene har allerede jobbet flere år som helsefagarbeidere i Norge, og har dermed både god kunnskap om det norske helsevesenet og snakker godt norsk. Dette har ifølge rapporten bidratt til at praksisstedene er tilfredse med studentenes kompetanse, og at flertallet av sykepleierstudentene opplevde overgangen til arbeidslivet som lett.
Språkutfordringer for noen
For ingeniør- og lærerstudentene er erfaringene mer delt, med større frafall og færre som har gått rett ut i relevant jobb. Det er særlig språket som har vært en utfordring for mange av studentene. Likevel viser rapporten at de kompletterende utdanningene har bidratt positivt til å gi studentene erfaring med norsk arbeidsliv og språkkompetanse de har nytte av i utdanning og jobb.
Anbefalinger fra forskerne
For å forbedre ordningen med kompletterende utdanninger anbefaler forskerne blant annet å styrke kommunikasjonen med arbeidslivet for å bedre kjennskapen til ordningen, å styrke studiefinansieringen og å vurdere engelskkravet ved opptak til utdanningene.
De anbefaler også å bedre informasjonsutvekslingen og registreringen mellom godkjennings- og autorisasjonsmyndighetene og utdanningsstedene.
Dette er kompletterende utdanning
OsloMet har siden 2017 tilbudt kompletterende utdanning for sykepleiere, lærere og ingeniører med høyere utdanning fra land utenfor EU/EØS. Utdanningene ble satt i gang på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og siden oppstarten har 320 studenter fått opptak til utdanningene, flest på sykepleie.
Programmene tilbys innen yrkesområder hvor Norge har et særlig behov for arbeidskraft, og hvor antallet kvalifiserte flyktninger er tilstrekkelig mange til at et slikt program er etterspurt.
OsloMet satte høsten 2022 også i gang kompletterende utdanning for bioingeniører, men utdanningen er ikke en del av denne evalueringen.
