Bedømmelse av avhandling, prøveforelesning og disputas

Prosedyre for oppnevningen og krav til enkeltmedlemmer og sammensetning av komitéen er beskrevet i forskriften § 6-3. Alle medlemmer skal ha doktorgrad eller professorkompetanse. Habilitetsregler etter fvl § 6 gjelder for komitéens medlemmer.

Fakultetet/senteret bør unnlate å oppnevne komitémedlemmer som har publisert sammen med kandidaten eller veileder(e) de siste 5 årene.

Komitéens medlemmer skal ha tilsendt doktorgradsavhandlingen med en oversikt over hvor arbeidet er utført og hvem som har vært veiledere. I tillegg skal artikkelbaserte avhandlinger ha følgende vedlegg:

• artiklenes status, om de er innsendt, antatt, publisert – eventuelt hvor
• informasjon om hvilke prinsipper som ligger til grunn for rekkefølgen av eventuelle medforfattere, der det er behov for dette

bekreftelse fra eventuell(e) medforfatter(e) (eget skjema for medforfatterskap) over kandidatens bidrag i den enkelte artikkel/publikasjon, og eventuelt deres samtykke i at arbeidet benyttes som del av doktorgradsavhandlingen
 

For å sikre rask saksgang oppnevnes ett av medlemmene som leder av komitéen. Komitéens leder skal være en representant fra universitetet, og skal som hovedregel være fast ansatt i 100 % stilling ved OsloMet. Normalt vil det være hovedveileders ansvar å fremme forslag til komitéleder, i samsvar med kravene.

Komitéens leder har ansvar for å organisere komitéens arbeid, herunder sørge for at arbeidet kommer raskt i gang, og at tidsrammen for komitéarbeidet overholdes.

Komitéens leder sørger for at disputasdato som hovedregel fastsettes innen 10 virkedager etter komitéens oppnevning. Disputasen legges til virkedager.

Komitéens framdriftsplan skal legge opp til at innstillingen foreligger innen tre måneder etter at avhandlingen er mottatt av komitéen.

Framdriftsplanen må legge opp til at innstillingen foreligger 5 uker før disputas. Dersom innstillingen ikke er levert fakultetet/senteret som er ansvarlig for doktorgradsprogrammet innen 4 uker før den planlagte disputasen, må disputasen utsettes.

Dersom komitéen kommer i tidsnød i forhold til disse fristene, kan en ferdig kopi av innstillingen undertegnes av leder for komitéen og sendes fakultetet/senteret, samtidig som originalen sirkulerer til underskrift blant de to andre medlemmene.

Leder skal bidra til å samordne komitéens innstilling og avklare arbeidsdelingen mellom komité­medlemmene under disputasen.

Et arbeid som er innlevert til bedømmelse kan ikke trekkes tilbake. Doktorgradskandidaten kan innen en uke etter at innstillingen er mottatt, søke om retting av formelle feil i den versjonen av avhandlingen som skal offentliggjøres.

Søknaden sendes til fakultet/senter, som behandler søknaden. Fakultetet/senter oversender søknaden til komitéen til orientering. Komitéen kan uttale seg om søknaden, før beslutning fattes av fakultet/senter. Retting av formelle feil kan kun skje én gang. Errata-listen skal legges inn i avhandlingen slik at alle endringer synliggjøres. Komitéen skal underrettes om godkjenning av og innholdet i errata-listen før disputasen.

Vedtak om bedømmelsesoppdrag – doktorgradsavhandling og disputas – sendes komitémedlemmene så snart arbeidsdelingen mellom medlemmene i komitéen er avklart.

Selve bedømmelsen honoreres etter faste satser og på følgende måte:

• Bedømmelse av avhandlingen honoreres med 30 timer
• Førsteopponent honoreres i tillegg med 20 timer for sin opposisjon
• Annenopponent honoreres i tillegg med 15 timer for sin opposisjon
• Ved tilbakesendelse med anmodning om å omarbeide avhandlingen innen 3 måneder honoreres komitémedlemmene med 20 timer for nylesning

Bedømmelsen av avhandlingen kan i første omgang ha tre ulike konklusjoner, i henhold til § 6-4 i forskriften:

• Godkjenning: Avhandlingen anses verdig til å forsvares i disputas
• Omarbeiding av avhandlingen: Doktorgradskandidaten kan bli bedt om å foreta en mindre omarbeiding av avhandlingen med en frist på inntil tre måneder, før bedømmelseskomitéen legger fram den endelige innstillingen.
• Underkjenning: Avhandlingen anses ikke verdig til å forsvares i disputas

Bedømmelseskomitéens utfall/beslutning kan være:

• Enstemmig
• Delt

Prosedyrer når avhandlingen anses verdig til å forsvares i disputas

Etter forskriften § 6-8 (3) skal bedømmelseskomitéens innstilling forelegges doktorgradskandidaten, som gis en frist på 10 virkedager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet/senteret snarest underrettes skriftlig om dette. Fakultetet/senteret vil informere komitéen om eventuelle merknader.

Doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret fatter vedtak om avhandlingen er verdig til å forsvares etter komitéens innstilling. Blir avhandlingen godkjent, vil den sakkyndige komitéen bli invitert til å bedømme prøveforelesning og disputas. Disputasen vil bli avholdt ved universitetet og ledes av dekan/senterleder, eller den som dekan/senter­leder bemyndiger. Fakultetet/senteret kan unntaksvis fastsette annet disputassted når særlige grunner tilsier det.

Prosedyrer når kandidaten anmodes om å omarbeide avhandlingen

Komitéen kan anbefale omarbeiding av avhandlingen kun i de tilfeller der en omarbeiding vurderes til å kunne ende opp med godkjenning innenfor en tidsramme for omarbeidingen på inntil tre måneder (forskriften § 6-6). Omarbeiding kan kun skje én gang. Når komitéen anbefaler omarbeiding må komitéen gjøre skriftlig rede for sin foreløpige vurdering og konkretisere hva som bør endres for at avhandlingen skal kunne bli godkjent. Dette innebærer ingen forhåndsgodkjenning ved en eventuell ny bedømmelse. Komitéen foretar en ny vurdering av den reviderte avhandlingen.

Anbefaling om å tilbakesende avhandlingen for omarbeiding går til fakultetet/senteret som er ansvarlig for doktorgradsprogrammet hvor kandidaten har opptak. Fakultetet/senteret tar stilling til om anbefalingen skal tas til følge. Hvis anbefalingen tas til følge, skal komitéen foreta en ny og helhetlig vurdering av den omarbeidede avhandlingen. 

Det vanlige er at samme komité blir forespurt om å komme med en endelig innstilling. Av tids­hensyn henstilles det til komitéen om å avgi ny innstilling innen 4-6 uker. Fristen løper fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

Prosedyrer når avhandlingen ikke anses verdig til å forsvares i disputas

Hvis komitéen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal avhandlingen underkjennes i henhold til forskriften § 6-8 (4).

Hvis avhandlingen underkjennes, kan kandidaten tidligst framstille seg på nytt etter seks måneder, jfr. forskriften § 6-10 (1).

Fakultetet/senteret oppnevner da en ny bedømmelseskomité, jf. forskriften § 6-10 (2). Den nye bedømmelses­­komitéen skal gjøre sin bedømmelse på selvstendig grunnlag, og skal følgelig ikke gis innsyn i innstillingen fra den forrige bedømmelsen. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.

Prosedyrer når bedømmelseskomitéens beslutning er enstemmig eller delt

Doktorgradsutvalgenes mandater, jf. forskriften § 1-4 (4), legger opp til at saker under dette punktet behandles i det lokale doktorgradsutvalget, eventuelt i tråd med de delegasjoner, og rammene for disse, som er vedtatt av utvalget.

Enstemmig innstilling

En enstemmig innstilling skal tas til følge, så fremt doktorgradsutvalget på fakultetet/senteret vedtar dette. Dersom utvalget finner at det – til tross for enstemmig komitéinnstilling – foreligger begrunnet tvil om en avhandling bør godkjennes, skal doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomitéen, jf. forskriften § 6-9 (2). Doktorgradsutvalget kan også oppnevne to nye sakkyndige, som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen, før vedtak fattes. Kandidaten skal gis anledning til å komme med merknader. Etter dette fatter doktorgradsutvalget vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og eventuelle innhentede uttalelser.

Delt innstilling

Fakultetet/senteret kan enten legge til grunn innstillingen til flertallet eller innstillingen til mindretallet etter forskriften § 6-9 (2). Ved å følge mindretallets innstilling skal fakultetet/senteret i henhold til forskriften «…søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomitéen og/eller oppnevne to nye sakkyndige. De sakkyndige skal avgi individuelle uttalelser om avhandlingen.» Dersom de nye sakkyndige følger flertallets innstilling skal dette ligge til grunn for fakultetets/senterets vedtak.

Doktorgradskandidaten skal gis anledning til å gi merknader til innstillingen. Merknadene vil bli sendt komitéen. Universitetet ønsker vanligvis at komitéen svarer på merknadene, slik at beslutnings­grunnlaget blir best mulig. Komitéens svar bør foreligge så raskt som mulig. Merknadene fra kandidaten er ingen formell klage - en slik klage kan bare framsettes etter at det er gjort vedtak i saken. 

Komitéen skal avgi en innstilling om avhandlingen er verdig til å forsvares i disputas eller ikke. Innstillingen og eventuelle dissenser skal begrunnes (forskriften § 6-8 (2)).

Oversendelse og formalia

Innstillingen skal være stilet til og sendes til fakultetet/senteret som er ansvarlig for doktorgrads­programmet. ­Fakultetet/senteret selv fatter vedtak om hvorvidt doktorgradsavhandlingen er verdig til å forsvares, jf forskriften § 6-9 (1). Innstillingen må derfor utgjøre et godt beslutningsgrunnlag for avgjørelsen om avhandlingen er verdig til å forsvares i en disputas.

Fakultetet/senteret sender kopi av innstillingen til kandidaten og doktorgradsutvalget. Det er ikke komitéens ansvar å informere kandidaten eller veileder(e) om utfallet av bedømmelsen.

Innstillingen skal ha en overskrift/innledning som viser til hvilken grad det dreier seg om, tittelen på avhandlingen og eventuelt de enkeltarbeidene den består av.

Innstillingen skal være begrunnet, datert og underskrevet av bedømmelseskomitéens medlemmer.

Dersom avhandlingen er innlevert etter anbefaling om omarbeiding fra komitéens side, skal dette omtales innledningsvis.

Beskrivelse av avhandlingen

Innstillingen skal først kort gi faktiske opplysninger om avhandlingen, og spesielt:

• format og størrelse, hvilke artikler den eventuelt består av
• hva den omhandler og sikter mot; avhandlingens vitenskapelige betydning
• de mest sentrale momenter vedrørende teori, hypoteser, materiale og metoder
• avhandlingens funn og hovedkonklusjoner.  

Denne beskrivende delen bør ikke være på mer enn én side, ikke utgjøre størstedelen av innstillingen, og i utgangspunktet være bedømmelseskomitéens (ikke kandidatens) sammendrag.

I den vurderende delen av innstillingen foretas en bedømmelse og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen. Dette leder til en konklusjon om hvorvidt komitéen finner avhandlingen verdig til å forsvares offentlig i disputas, eller om komitéen anbefaler at avhandlingen ikke er verdig til å forsvares i disputas. Selv om komitéen bør gi konstruktiv kritikk, må man påse at det er samsvar mellom premisser og konklusjon, slik at innstillingen gir et tilfredsstillende grunnlag for universitetets behandling.

Forskjeller mellom positive, delte og negative innstillinger

I de tilfeller hvor komitéen konkluderer med å godkjenne avhandlingen for disputas, bør begrunnelsen kunne formuleres kort. Dersom komitéen mener det er detaljer som bør rettes opp i avhandlingen før den trykkes opp, bør en kort liste over trykkfeil og anbefalinger om mindre rettelser (errata-liste) følge med som vedlegg til innstillingen.

Dersom komitéen er delt, bør det utarbeides en felles uttalelse, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser. Dissenser i bedømmelseskomitéer skal alltid begrunnes. Også i tilfeller der komitéen er enig om konklusjonen, men uenig i premissene, bør individuelle uttalelser legges ved.

Dersom komitéen konkluderer med at avhandlingen ikke finnes verdig til å forsvares i disputas, må komitéen gi en mer utførlig begrunnelse for sin konklusjon. De større svakhetene ved avhandlingen skal være det sentrale, og ikke detaljer som ikke vil ha utfall for komitéens konklusjon.

Dersom doktorandens egen dokumentasjon ikke er tilstrekkelig, kan komitéen innhente ytterligere opplysninger. I spesielle tilfeller kan komitéen be om grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon, jf forskriften § 6-5.

Det faglige nivået og hva bedømmelseskomitéen skal legge vekt på i vurderingen

En norsk doktorgrad er en sertifisering av forskerkompetanse på et bestemt nivå. Avhandlingen skal ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres som en del av forskningsfeltets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen skal tilfredsstille minstekrav til forskerkompetanse - uttrykt gjennom krav til problem­formulering, presisjon og logisk stringens, originalitet, beherskelse av aktuelle analysemetoder og refleksjon over deres muligheter og begrensninger, samt oversikt over, forståelse av og et reflektert forhold til annen forskning på området.

I bedømmelsen av avhandlingen legges det vekt på om avhandlingen er et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid på høyt faglig nivå. Det er spesielt viktig at det blir vurdert om materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene som framføres, er holdbare.

Vurdering av avhandlinger som består av enkeltarbeider eller fellesarbeider

Hvis avhandlingen er satt sammen av flere enkeltarbeider, skal kandidaten i en egen del av avhandlingen (kappen) ikke bare sammenfatte, men også sammenstille de problemstillinger og konklusjoner som legges fram i delarbeidene i et helhetlig perspektiv og på den måten dokumentere sammenhengen i avhandlingen. I dette ligger også en oppsummering av avhandlingens bidrag til forskningsfeltet. Dersom enkeltarbeidene ikke inneholder en diskusjon av sentrale begrep, data, metode med videre, må sammenstillingen utdype dette.

Ved fellesarbeider skal komitéen ha fått oversendt en erklæring fra medforfatter(e), herunder eventuelt samtykke i at arbeidet benyttes som del av doktorgradsavhandlingen. Komitéen må ut fra dette vurdere om kandidatens innsats i det/de aktuelle arbeidet/arbeidene kan identifiseres tilfredsstillende, og om kandidaten står som eneansvarlig for en tilstrekkelig stor del av avhandlingen. Avhandlingens sammenfattende del skal være utformet av kandidaten alene, under veiledning. Dersom kandidatens egen dokumentasjon ikke er tilstrekkelig, kan komitéen innhente ytterligere opplysninger.

Prøveforelesning og disputas skal normalt være på samme dag. Dersom medlemmer i bedømmelses­komitéen ikke kan møte til prøveforelesning, kan fakultetet/senteret oppnevne settemedlemmer, så lenge minst ett av komitéens medlemmer deltar i både prøveforelesning og disputas, jf. forskriften § 7-1 (4).

Prøveforelesning

Bedømmelseskomitéen bestemmer emne for prøveforelesningen. Doktorgradskandidaten skal få oppgitt tittel for prøveforelesningen normalt 10 virkedager før den skal holdes. Komitéen skal oversende oppgitt emne for prøveforelesningen til universitetet ved fakultetet/senteret som er ansvarlig for doktorgradsprogrammet minimum 15 virkedager før prøveforelesningen. Fakultetet/senteret skal sørge for at emne for oppgitt prøveforelesning formidles til kandidaten.

Prøveforelesning er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over et oppgitt emne som ikke er i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Disputaslederen leder også prøveforelesningen og lager en ramme rundt den. Disputaslederen ønsker velkommen, introduserer doktorgradskandidaten og leder evt. spørsmål og diskusjon etterpå. Det forventes at hele bedømmelseskomitéen er til stede under prøveforelesningen. Jf. ellers punktet over, og forskriften § 7-1 og § 6-3 (6).

Selve prøveforelesningen skal ta 45 minutter. Fakultetet/senteret kan i tillegg eventuelt legge opp til inntil ti minutter for spørsmål og/eller diskusjon. Formålet med prøveforelesningen er at kandidaten skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Forelesningen bør normalt legges opp slik at den med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende de en ville forvente å finne blant viderekomne studenter i faget. I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling. Prøveforelesningen skal være "original".

Komitéens vurdering av prøveforelesningen gjøres kjent før disputasen.

En prøveforelesning må ha alvorlige svakheter for å bli underkjent. Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan disputasen gjennomføres og ny prøveforelesning holdes, én gang, over et nytt emne innen seks måneder etter første forsøk. Kandidaten vil ikke bli kreert eller få utdelt vitnemål før også prøveforelesningen er godkjent.

Disputas

Det forventes at hele bedømmelseskomitéen er til stede på disputasen, da dette utgjør en muntlig komponent i vurderingen, se forskriften § 7-3.

Komitéen skal få kopi av errata-listen og nytt eksemplar av avhandlingen før disputasen.

Disputasleders ansvar for rammene rundt disputasen

Disputasen ledes av dekan/senterleder eller den som dekan/senterleder bemyndiger. Disputasens leder har ansvar for å disponere tiden godt for gjennomføring av disputasens ulike deler, og innenfor den tidsrammen som er satt for disputasen som helhet.

Den praktiske gjennomføringen av disputasen

Disputasleder gjør kort rede for innleveringen og bedømmelsen av avhandlingen, og for resultatet av prøveforelesningen. Kandidaten gjør deretter rede for hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen og setter gjerne avhandlingen inn i en større faglig sammenheng. Førsteopponenten åpner deretter for de konkrete diskusjons- og ankepunktene i avhandlingen, og som kandidaten skal svare for. Opponentene fordeler selv oppgavene seg imellom. Det legges opp til at disputasen totalt, inklusive en pause på ca. 15 min. mellom de to opponentene, skal ta høyst tre timer. Andreopponenten bør bruke noe kortere tid enn førsteopponenten, jf. forskriften § 7-3 (3).

Fakultetet/senteret kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling, jf. forskriften § 7-3 (4).

Disputasleder kan åpne for at øvrige tilstedeværende gis anledning til å delta i drøftingen ex auditorio etter at de ordinære opponentene har avsluttet sin opposisjon. Disputasleder avslutter disputasen.

Hvis avhandlingen i sin helhet er innlevert som et fellesarbeid, bestemmer komitéen i samråd med disputasleder hvordan en eventuell disputas skal avvikles.

Den faglige gjennomføringen og vurderingen av disputasen

Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og kandidat vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og framstillingsform. Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som kandidaten har trukket i sitt arbeid. De problemstillinger som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i komitéinnstillingen.

Komitéens leder har ansvaret for at opposisjonen blir godt forberedt. Opponentene bør bestrebe seg på - så langt det er mulig - å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående kan følge diskusjonen.

Avslutning av disputasen, komitéens innberetning og den avsluttende saksgangen

Disputasleder erklærer disputasen for avsluttet. Disputasens leder skal i den forbindelse ikke avsi en

vurdering av disputasen, men vise til at komitéens vurdering av disputasen gis i komitéens innberetning i egen protokoll til fakultetet/senteret, jf. forskriften § 7-4.

Dersom et arbeid er funnet verdig til å forsvares offentlig i disputas, vil dette normalt føre til at avhandlingen og forsvaret av den godkjennes for doktorgraden. Ved godkjent innstilling kreerer fakultetet/senteret kandidaten til philosophiae doctor, jf. forskriften § 7-5 (1).

Dersom avhandlingens sentrale konklusjoner, i lys av nye momenter som kommer fram under disputasen, likevel ikke viser seg å være holdbare, må bedømmelseskomitéen vurdere disputasen som ikke godkjent. Det samme gjelder dersom det under disputasen kommer fram klanderverdige forhold av vesentlig betydning for vurderingen av arbeidet, som klare brudd på forskningsetiske normer eller god akademisk skikk for øvrig.

Vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages til universitetets Nemnd for studentsaker etter reglene i fvl §§ 28 flg., jf. forskriften § 8-1 (2). Grunngitt klage sendes fakultetet/ senteret som er ansvarlig for doktorgradsprogrammet. Universitetet kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket.