Virksomhetsstyring ved OsloMet - Ansatt

Virksomhetsstyring ved OsloMet

template.back.to.overview Virksomhetsstyring ved OsloMet

Ved OsloMet definerer vi virksomhetsstyring som systematiske aktiviteter vi gjør for å fastsette mål, prioritere, planlegge og budsjettere ressurser, samt å følge opp og rapportere resultater og ressursbruk.

Vi har en styringsmodell der rektor er ansatt av universitetsstyret. Det omtales ofte som enhetlig ledelse fordi rektor både har faglig og administrativt ansvar. Et annet særtrekk som preger vår styringsmodell er universitetsdemokratiet. Universitetsdemokratiet gir studenter og ansatte medvirkning og innflytelse i styringen av virksomheten. Dette organisatoriske særtrekket er begrunnet i samfunnsverdien av å ha selvstendige universiteter og akademisk frihet. I tillegg skal styringen være forankret i faglige fellesskap.

Sammen med lovfestingen av den akademiske friheten i UH-loven, sikrer styringsmodellen med universitetsstyre oss en grad av uavhengighet fra politisk styrte prosesser som gjør at vi skiller oss fra andre forvaltningsorganer i staten. Denne modellen fritar oss imidlertid ikke fra behovet for å ha effektive interne styringsprosesser. For at universitetsdemokratiet skal fungere, og universitetsstyrets føringer faktisk skal etterleves i praksis, er vi avhengig av å ha gode rutiner og prosesser for vår interne styring (virksomhetsstyringen). Dessuten vil gode styringsprossesser også være avgjørende for å sikre at driften av institusjonen er effektiv og at vi bruker mest mulig ressurser på våre kjerneoppgaver innenfor forskning og utdanning.

Ved OsloMet er det et lederansvar å sikre at både planlegging, prioriteringer og oppfølging underveis i året skjer i tråd gjeldende mål og føringer for institusjonen. Virksomhetsstyringsprosessene er tverrgående i organisasjonen og skal bidra til å sikre at vi alle jobber mot å gjennomføre aktiviteter i tråd med Stortingets budsjettvedtak og målene og prioriteringene Kunnskapsdepartementet har fastsatt i tildelingsbrevet, og de strategiske målene styret har vedtatt for OsloMet.

Virksomhetsstyringen skal sikre at driften av organisasjonen er effektiv, og at vi bruker mest mulig ressurser på våre kjerneoppgaver innenfor forskning og utdanning. I tillegg stiller reglementet for økonomistyring i staten helt eksplisitte krav til den interne styringen i statlige virksomheter, som OsloMet er pålagt å etterleve.

Det er et lederansvar å sikre at både planlegging, prioriteringer og oppfølging underveis gjennom året skjer i tråd med føringer fra departementet
og OsloMets styre.

God styring av universitetet

  • sikrer etterlevelse av føringer fra overordnet departement
  • sikrer etterlevelse av lover og regler universitetet er underlagt
  • består av prosesser som balanserer sentral styring og fakultetenes autonomi
  • består av prosesser der samhandling mellom rektor og enhetene er en sentral komponent
  • Virksomhetsmodell for OsloMet

    Arbeid og oppgaver som utføres ved OsloMet kan sorteres i ulike prosesser i en virksomhetsmodell, som skiller mellom styringsprosesser, kjernevirksomhet, kjernenære støtteprosesser og administrative støtteprosesser. Denne modellen illustrerer at styringsprosessene gjennomføres for å legge til rette for at kjernevirksomheten ved universitetet kan gjennomføres i tråd med overordnede mål, krav og føringer. Kjernenære støtteprosesser og administrative støtteprosesser er arbeidsprosesser som er ment å understøtte kjernevirksomheten på OsloMet. I tillegg har institusjonen flere virkemidler til rådighet som understøtter og utvikler prosessene, som eksempelvis internasjonalisering, arkitekturstyring og prosjektstyring.

    Arbeidsprosessene knyttet til styring er tverrgående i organisasjonen. Det innebærer at leveransene som kommer ut av disse arbeidsprosessene ikke er produkter som skapes gjennom den hierarkiske linjestrukturen, men et resultat av arbeid med å innhente informasjon, innspill og synspunkter på tvers av organisasjonen.

    Figuren illustrerer OsloMets virksomhetsmodell. Figuren består av en grå firkant med fire rader som har ulike titler. Den øverste raden har tittelen "styringsprosesser". Inne i denne raden ligger to blå avlange bokser med følgende innhold: "styringsdialog med departementet" og "strategi, planlegging, oppfølging og rapportering". Den andre raden har tittelen "Kjernevirksomhet". Inne i denne raden finner vi to mørkeblå bokser som ligger ved siden av hverandre. Disse har følgende innhold: "Forskning og utvikling", og "utdanning". En tverrgående mørkeblå boks i samme rad har innholdet: "formidling". Den tredje raden har tittelen "Kjernenære støtteprosesser". Inne i denne raden finner vi fire bokser med følgende innhold: "FoU-støtte", "Studieadministrasjon", "Bibliotektjenester", "Digitalisering". Den fjerne raden har tittelen "administrative støtteprosesser". Inne i raden finner vi fem bokser med følgende innhold: "IT", "HR", "Økonomi", "Eiendom", "kommunikasjon".

  • Forholdet mellom styring og autonomi

    Universitets- og høyskolelovens formålsparagraf stadfester OsloMets samfunnsoppdrag på følgende måte: vi skal «tilby høyere utdanning på et høyt internasjonalt nivå; utføre forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid på høyt internasjonalt nivå; og formidle kunnskap om virksomheten og utbre forståelse for prinsippet om faglig frihet og anvendelse av vitenskapelige og kunstneriske metoder og resultater, både i undervisningen av studenter, i egen virksomhet for øvrig og i offentlig forvaltning, kulturliv og næringsliv».

    Universitetene har en sentral rolle i det norske demokratiet med hensyn til meningsdannelse, sannhetssøking og kritikk i et offentlig ordskifte, og den akademiske friheten utgjør dermed en viktig grunnsten i det norske styresettet. UH-loven lovfester både institusjonens og den enkelte faglig ansattes rett til faglig selvstyre i § 1-5 om faglig frihet og ansvar (lovdata.no).

    Helt konkret betyr første ledd at statsråden og departementets instruksjonsmyndighet er avskåret i spørsmål om læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen, i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet, og i spørsmålet om individuelle ansettelser eller utnevnelser. Sammen med lovfestingen av den akademiske friheten, sikrer modellen med universitetsstyre oss en grad av uavhengighet fra politisk styrte prosesser som gjør at vi skiller oss fra andre forvaltningsorganer. For institusjonens del vil det reelle handlingsrommet til faglig selvstyre også være avhengig av rammebetingelsene som gis av Kunnskapsdepartementet, inkludert departementets etatsstyringspraksis og tilgangen på ressurser.

    Undervisnings- og forskningsansatte står på samme måte som institusjonen i en særstilling i staten. Arbeidsgivers styringsrett avskjæres gjennom lov i spørsmål om valg av emne og metode for den enkeltes forskning og utviklingsarbeid. For den enkelte undervisnings- og forskningsansatte vil det reelle handlingsrommet til å utøve den akademiske friheten være avhengig av tilgang på finansiering og OsloMets interne styringspraksis.

    Internt på universitetet har vi en enhetlig ledelsesmodell med ansatt rektor og ekstern styreleder. For å legge til rette for en styringspraksis som ivaretar den akademiske friheten til den enkelte faglig ansatte, har vi innført kollegiale fakultetsstyrer som er gitt et særskilt mandat i virksomhetsstyringen. Fakultetsstyrene skal fastsette mål, prioriteringer og tiltak for virksomheten ved fakultetet, i overenstemmelse med lov, forskrifter og regler, samt rammer og mål gitt av universitetsstyret, rektor eller den rektor bemyndiget (jf. Universitetsstyrets vedtak 25-2019). Fakultetsstyrene fastsetter fakultetets langtidsbudsjett innenfor fakultetets økonomiske ramme. Den økonomiske rammen for fakultetet er gitt av OsloMets budsjettfordelingsmodell for bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

  • Prinsipper for virksomhetsstyring

    Universitetet har etablert fem prinsipper for hvordan vi skal utføre virksomhetsstyring hos oss. Prinsippene skal være retningsgivende for utforming av styringsprosesser, og gi en forståelse til involverte aktører for hvordan styringsprosessene er strukturert. Risikostyring og internkontroll skal være en integrert del av virksomhetsstyringen, og understøtter dermed styringsprinsippene.

    Mål og og rammer styrer prioriteringene våre

    I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet fastsetter departementet sine mål for universitetet. I tillegg fastsetter universitets styre overordnede mål, rammer og planverk. Sammen med gjeldende lover og regelverk utgjør dette rammene for styring og prioritering ved OsloMet.

    Divisjonene i fellesadministrasjonen leder prosessene og sikrer samhandling og involvering

    Divisjonslederne i fellesadministrasjonen leder styringsprosessene og har ansvar for å utforme disse, samt å lede arbeidet med å utarbeide plan- og styringsdokumenter. Ansvaret for prosessledelse innebærer å innhente innspill fra fakulteter og sentere, samt å legge til rette for drøftinger på tvers av organisasjonen underveis.

    Samhandling på tvers sikrer drift og utvikling av utdanning og forskning

    Plan- og styringsdokumenter skal være sluttproduktet av involverende prosesser der samhandling mellom divisjonene med prosesslederansvar og enhetene står sentralt. Utdanning og forskning er kjernevirksomheten ved universitetet, og utvikling og drift av denne delen av virksomheten skal stå i sentrum av styringsprosessene.

    Oppdragsbrevet formaliserer forventningene til enhetene

    Det årlige oppdragsbrevet fra rektor til enhetene er rektors verktøy for å styre etter og realisere mål og planer fastsatt av universitetets styre. Oppdragsbrevet er sluttproduktet av planprosessen, og formaliserer forventninger til enhetene for det kommende driftsåret.

    Resultatansvaret ligger til enhetene i linja

    Ansvaret for å realisere mål og resultater ligger i linjeorganisasjonen (fakulteter og sentere) på OsloMet.

  • Relevante ressurser