Læringsutbyttebeskrivelser - Ansatt

Læringsutbyttebeskrivelser

Læringsutbyttebeskrivelser

Bakgrunn og historikk

NOKUT er nasjonalt kontaktpunkt for Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og European Qualifications Framework (EQF), og har mye informasjon om utforming og bruk av kvalifikasjoner og læringsutbyttebeskrivelser. Se også forskrift om NKR og EQF.

Norge innførte NKR i 2011 etter en prosess som involverte flere eksperter fra utdanningssektoren og andre relevante aktører. Innføringen av NKR i Norge er en videreføring av to viktige europeiske prosesser innen utdanningsfeltet: EQF-prosessen og Bologna-prosessen. NOKUT har mer informasjon om bakgrunn og utviklingen i disse prosessene:

Hva er læringsutbytte og kompetansebeskrivelser?

Et læringsutbytte er det en person vet, kan og er i stand til å gjøre som et resultat av en læringsprosess.

Forventet læringsutbytte skal beskrives på to nivåer:

  • Overordnet - for hele utdanningen
  • Emnenivå - for hver del av utdanningen som gir studiepoeng

Beskrivelse av læringsutbyttet er grunnlag for vurdering. Siden vurderinger er knyttet til studiepoeng, er det på emnenivået man faktisk vil måle oppnådd læringsutbytte. 

Kategoriene

Forventet læringsutbytte for studieprogrammet skal beskrives i kategoriene kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Disse er definert slik:

Kunnskaper

forståelse av fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer og teorier innenfor fag, fagområder og/eller yrker.

Ferdigheter

evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det er ulike typer ferdigheter – kognitive, praktiske, kreative og kommunikative ferdigheter.

Generell kompetanse

å kunne anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i studier og yrke.

Sammenhengene mellom de ulike nivåene og generiske kompetansene er synliggjort i matrise med de generiske læringsutbyttebeskrivelsene for nivåene 4B-8 (vgo-ph.d.).

Hvorfor læringsutbytte?

Resultat viktigere enn mål og innsats

I stedet for å beskrive arbeidsmetoder og hvordan studenten skal ha lært, skal studentenes læring settes i sentrum. Det kan være nyttig å se for seg arbeidsgivere som målgruppe. De er gjerne ikke opptatt av hva slags oppgaver eller aktiviteter studentene har gjennomført i utdanningen, men hva slags oppgaver de er i stand til å utføre i en arbeidssituasjon.

Forståelige nivåer og progresjon mellom nivåene

Innføringen av rammeverket innebar ikke en endring i nivået på utdanningene og studentene/kandidatene. Beskrivelsene skal derimot være til hjelp for å gjøre forskjeller og sammenheng mellom nivåene mer tydelig og forståelig. De generiske beskrivelsene i rammeverket inneholder en del ordsammensetninger, særlig verbkonstruksjoner, som har spesifikke betydninger innenfor rammeverket. Et eksempel på dette er den første generiske beskrivelsen av kunnskaper. I NKR angir “bred kunnskap”, “avansert kunnskap” og “i kunnskapsfronten” helt spesifikke nivåer, henholdsvis bachelor, master og ph.d. Sett fra perspektivet til noen som underviser på universitetsnivå, vil det ofte oppleves naturlig å tenke på bachelornivået som grunnleggende. Sett fra rammeverket, har sammensetningen “grunnleggende kunnskap” en annen definisjon, nemlig kunnskapsnivået man forventer av noen som har bestått grunnskoleutdanning. I bachelorutdanning forutsetter rammeverket at studentene i stedet får for eksempel «kunnskap om grunnleggende [tema]».

Pedagogisk verktøy

Læringsutbyttebeskrivelsene er en del av avtalen mellom institusjonen, underviserne og studentene. De bør fungere som en forventningsavklaring både for de ansatte og studentene. Dersom beskrivelsene er gode, studenter og undervisere kjenner dem og vurderingsformene faktisk er egnet til å teste og vurdere om kompetansen er oppnådd, bør det avverge overraskelser for studentene underveis i emner eller utdanning.
Det kan være nyttig å bruke læringsutbyttebeskrivelser aktivt i oppgavetekster. Da blir selve oppgavebeskrivelsen en mulighet til å gjøre det tydeligere for studentene hva oppgaven er til for. Det er også en mulighet til å aktivisere studentenes refleksjon over hvordan, hva og hvorfor de lærer noe. Det kan hjelpe studentene vurdere hvilke deler av læringsutbyttet som er relevant for den aktuelle oppgaven, og å tenke gjennom hvordan de gjennom oppgaven best viser at de har oppnådd denne kompetansen. 

Tommelfingerregler for utforming og vurdering

Struktur

En læringsutbyttebeskrivelse skal være tydelig inndelt i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Vurder om kompetansebeskrivelsene dere har laget er plassert på rett sted. Bruk kategoribeskrivelsene som test. Handler et punkt både om forståelse av teorier og om å kunne samarbeide med andre? I så fall kan det være nyttig å dele punktet opp og plassere noe under kunnskaper og noe under generell kompetanse.

Nivå

Beskrivelsen av oppnådd kompetanse skal vise at utdanningen er på riktig nivå i NKR.
Læringsutbyttebeskrivelsen skal være «best fit», det vil si at læringsutbyttet samlet sett skal ligge på nivå 6, 7 eller 8. Deler av beskrivelsen kan derfor komme fra et høyere eller lavere nivå, alt etter som profilen på utdanningen, forkunnskapene til studentene og annet. Samlet sett skal utdanningen ha hovedtyngden på riktig nivå, og dere må kunne godtgjøre hvordan studenter kan komme til et høyere nivå, eller hvorfor det er nødvendig å gi studenter kompetanse som vanligvis hører hjemme på nivået under.

Utformet som kompetansebeskrivelse

Forventet læringsutbytte skal være en beskrivelse av hva kandidaten

  • kan
  • vet
  • er i stand til å gjøre

Ikke en beskrivelse av

  • mål
  • arbeidskrav
  • obligatorisk undervisning
  • kompetanse oppnådd utenfor rammene av utdanningen

Både på emne- og studieprogramnivå skal formen være ganske lik - studentene/kandidatene skal ha kunnskaper på et nivå innenfor et fagområde, de skal kunne bruke kunnskaper til å løse problemstillinger, og gjennom kunnskaper og ferdigheter skal de kunne formidle kunnskaper og så videre. Det er ikke nødvendig å gjenta kompetanse som er beskrevet i studentens vitnemål fra nivået under. Kompetanse fra aktiviteter som ikke er en del av utdanningen skal ikke stå i beskrivelsen.

Faglig innhold/profil

Læringsutbyttebeskrivelsene skal kommunisere med studenter, undervisere, yrkesfeltet og andre utdanningsinstitusjoner. Det er ikke et mål at noen som ikke har noe kjennskap til fagområdet skal forstå alle deler av læringsutbyttet, men det er en fordel for studentene om beskrivelsen også er med på å vise hvordan kompetansen de får kan være nyttig utenfor det spesifikke fagområdet. En god beskrivelse kommuniserer både godt med fagfolkene i fagområdet, og med studenter som ennå ikke er sosialisert inn i kunnskapsfellesskapet. 
De skal gi innsikt i utdanningens faglige innhold og profil, og bidra til forståelse av hva som skiller utdanninger både i nivå og faglig innhold.

Beskrivelsen må være konkret og faglig, og det som er tatt med skal ha en klar betydning og funksjon. Samtidig som det er viktig å ha konkrete og klare beskrivelser, må de ikke være så spesifikke og lite fleksible at en hvilken som helst endring i utdanningen vil måtte føre til endring i læringsutbyttet. 

Fordeling av kompetansebeskrivelser mellom emner

I de fleste emner vil det være en litt ulik fordeling av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse. Noen emner er mest ment å gi studentene et kunnskapsgrunnlag de skal bygge på i andre emner, andre emner er designet for å gi ferdigheter og trening i å bruke metoder og teknikker, mens noen er laget for å gi studentene trening og kompetanse i tverrfaglig samarbeid. Gjennom kvalifikasjonsrammeverket uttrykker departementet en del forventninger til hva norske utdanninger på ulike nivå skal inneholde. For å lage og tilby helhetlige utdanninger, og dermed møte disse forventningene, er det en forutsetning at emner er bygget opp slik at de til sammen fører frem til et helhetlig læringsutbytte, men det er ikke nødvendig at hvert enkelt emne inneholder alle elementer.

Sammensetningen av emnene skal til sammen lede frem til det overordnede læringsutbyttet, så er det beskrevet at et studieprogram gir studentene en spesifikk kompetanse må kompetansen også finnes blant emnene i utdanningen.

Kompetansebeskrivelser, læring og vurdering

Kompetansebeskrivelsene på emnenivå må være egnet som målestokk for vurdering av oppnådd kompetanse, og lærings- og vurderingsformene må være tilpasset kompetansebeskrivelsene.

Det er derfor nødvendig å sikre at emnebeskrivelsene tydelig formidler de vesentlige formålene med emnet, og at læringsformene er egnet til å gi denne kompetansen. Underveis og til slutt må vurderingsformene gjøre det mulig å vurdere om studentene har oppnådd forventet kompetanse. Valg av undervisningsform har betydning for hva studentene opplever som viktig i emnet, og vurderingsformen må være relevant og i samsvar med hvordan studentene har tilegnet seg stoffet.