Månedens ansattportrett

Fritz Flåmo Eidsvaag har jobbet ved OsloMet siden 2021. Han bor i Maridalen, midt i skogen på Sørbråten, ikke langt fra Movatn stasjon.

På fritiden dirigerer Fritz et kor i nabolaget sitt, Maridalen sanglag. Koret består av cirka 40 naboer, både voksne og barn. Før korøving, en gang i uken, samles de og spiser middag sammen først.

Fritz spiller også i barnebluegrassbandet, Bare fjas og blågras. Og med trillinger på 9 år og en konfirmant, har han sjelden en kjedelig ettermiddag.

Hvordan kom du deg til jobb i dag?

Jeg syklet. Jeg sykler hele året fra Movatn uansett føre. Det er da jeg kobler av.

Hva skjer på jobben denne måneden?

Det straks eksamenstid, så nå er det mye som skal på plass. Studentene mine har akkurat holdt konsert på studentpuben Samfunnet Bislett, så det har vært masse aktivitet og øvinger i musikkseksjonen på Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

I forrige uke hadde vi besøk av 65 elever på 5. trinn fra en universitetsskole som fikk en dag med musikkundervisning ledet av våre studenter. Det er alltid spennende og veldig givende med skoleelever på besøk på campus.

Har du lært deg noe nytt i det siste?

Jeg har lært meg en ny låt på gitar, Jelly Roll Blues, av Jelly Roll Morton. Det er en tidlig jazzlåt for piano fra 20-tallet. Så det er litt artig faktisk.

Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:

Gratis varmlunsj i den nye flotte ansattkantina vår.

Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?

Jeg er positivt overrasket over de nye innholdslistene for grunnskolen fra Utdanningsdirektoratet, som skal være en støtte i skolenes arbeid. Jeg tror det kan bli en bra ting på mange måter. Nå har jeg bare lest de som dreier seg om musikk, men jeg synes det er mye bra der altså.

Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?

OsloMet kan bidra med å utvikle forskningsbasert kunnskap om bærekraft, og formidle denne kunnskapen. Jeg synes bærekraftsdebatten til tider er veldig polarisert og følelsesstyrt, som debatten om vindkraft og kjernekraft for eksempel.

Vi bør ta bærekraftige valg som enkeltmennesker. Men det er jo de store strukturelle hindringene det må tas tak i også. Det må tas godt informerte beslutninger. Der kan OsloMet, som institusjon, spille en viktig rolle.

Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?

Jeg har tre fantastiske kollegaer her i musikkseksjonen. Vi er ikke så mange, men vi utfyller hverandre godt. Så det er alltid hyggelig å komme på jobb. Det er jeg veldig glad for.

Hva gjør du for å glede andre på jobb?

Jeg prøver å hilse på kollegaer og studenter, møte blikket og si hei. Å hilse er viktig. Jeg vet ikke om det akkurat gleder andre, men det handler vel om å se og anerkjenne hverandre.

Beste faglitteratur du har lest det siste året?

Jeg leste nettopp en artikkel av kollegaen min her på musikkseksjonen, Bendik Fredriksen, som jeg synes var veldig god. Den handler om glatt musikk og glatt kunst. Ganske smalt tema kanskje, men egentlig dreier det seg om noe større. Hva er det som setter varige spor? Kan motstandsløs musikk og kunst sette varige spor, eller må det være noen “mothaker” der som setter seg fast?

Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):

Jeg har to plater å anbefale. Soloplatene til de to andre som spiller i Bare Fjas og Blågras. Hans Martin Storrøsten sin plate heter “Primitiv gitar”, og er folkemusikk fra Østerdalen iblandet amerikansk folkemusikk i tradisjonen “primitive guitar”. Utrolig fin plate.

Og felespilleren Øyvind Smidt ga ut “Tverrsnitt” i 2023, der han spiller alle instrumentene selv. Repertoaret er basert rundt nordisk folkemusikk, mye nyskrevet og et par amerikanske også. Også ei skikkelig bra plate.