Nytt spill om helse og kritisk tenkning

Nyhetportlet

Tegnet illustrasjon av en person som står mellom avisoverskrifter med helsepåstander.

Nytt spill om helse og kritisk tenkning

Kan et spill gjøre studenter bedre til å vurdere påstander om helse i media?

Prosjektet Bak overskriftene lanserer nå et nytt spill for alle OsloMet-studenter. Målet er at spillet skal vekke studentenes interesse for kritisk tenkning, og at det kan være et springbrett for videre opplæring i forskningsmetode.

− Det å være nysgjerrig og kritisk til påstander som blir fremsatt, er noe som bør sitte i ryggmargen vår. Flere studier har vist at det er et behov for å lære studentene å vurdere påstander om helseeffekt kritisk, sier Marianne Molin, førsteamanuensis ved institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, og prosjektleder for spillet.

Bak overskriftene

Molin forteller at OsloMet har tatt tak i denne utfordringen ved å utvikle undervisningstiltaket "Bak overskriftene". Dette inngår nå som del av emnet Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten, som er obligatorisk for alle bachelorstudenter ved Fakultetet for helsevitenskap.

Med det nye spillet, som er støttet av Den gode studentopplevelsen, vil alle OsloMet-studenter nå kunne prøve seg på å vurdere påstander om forskning og helse.  Molin håper ansatte vil være med på å spre informasjon om spillet til studentene, for eksempel ved å dele lenken til informasjonssiden til spillet med studentene i Canvas.

Konkurranse med premier

Spillet vil lanseres både i sosiale medier, med plakater som henges opp på infotavler i byggene og på de digitale infoskjermene ved universitetet. Spillet lanseres også som en konkurranse som går over perioden 25. november til 14. desember med støykansellerende hodetelefoner som hovedpremie og gavekort fra Foodora som tilleggspremier.

Hvorfor skal studentene lære dette?

Få saker i mediene vekker mer interesse enn de som omhandler helse, og spesielt gjelder dette saker som omhandler ulike helsetiltak som påstår at de kan gjøre deg friskere eller sykere.

− Forestill deg at du har en bekjent som nylig har fått en kreftdiagnose. Det gjør deg bekymret og redd for din egen helse, og du søker derfor etter råd på nett for hvordan du best mulig kan forebygge kreft. En livsstilsblogger gir råd om å spise gurkemeie, fordi det har «sinnssyke kreftforebyggende egenskaper». Wow, tenker du – er det virkelig så enkelt?, sier Molin.

− Fremveksten av ulike sosiale medier fører til at vi kontinuerlig eksponeres for et stort antall mediekanaler, men hvem kan du egentlig stole på? For den jevne forbruker er det vanskelig å manøvrere seg i jungelen av informasjon og skille seriøse kilder fra useriøse, sier hun.

En nylig undersøkelse fra Medietilsynet viser at nesten én av ti unge mellom 16-24 år har blitt lurt til å kjøpe noe på internett i løpet av det siste året, noe som var dobbelt så stor andel som i befolkningen ellers.

−Ved hjelp av sosiale medier kan hvem som helst spre informasjon, uten den kvalitetssikring som tradisjonelle nyhetskanaler har. Saker i sosiale medier er tilrettelagt for å få mest mulig klikk og saker som er ekstreme eller som vekker sinne, spres raskere i sosiale medier enn virkelige nyheter, sier Molin, som tror spillet vil være nyttig for studenter på alle utdanninger.