Kjemiske stoffer og biologisk materiale | Helse, miljø og sikkerhet - Ansatt

Kjemiske stoffer, biologisk materiale og strålevern

Kjemiske stoffer, biologisk materiale og strålevern

Sikker oppbevaring og bruk skal bidra til redusert risiko for våre ansatte.

Kjemiske stoffer og biologisk materiale

En del av universitetets virksomhet medfører bruk av kjemiske stoffer (kjemikalier, kjemiske produkter, gasser) og biologisk materiale. De brukes på laboratorier, ved renhold og i verkstedarbeid.

Mange kjemiske stoffer har egenskaper som kan utgjøre en fare for tilsattes sikkerhet og helse. Enheter som kjøper inn og bruker stoffer med farlige egenskaper har en plikt til å fjerne eller bytte ut farlige stoffer og prosesser med mindre farlige (substitusjon). For kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer er kravene om substitusjon spesielt strenge.

OsloMet har et elektronisk stoffkartotek med oversikt over kjemiske stoffer og informasjon om den helse-, miljø- og brannfare de representerer. Stoffkartoteket skal også inneholde oversikt over biologisk materiale.

All bruk av kreftfremkallende og arvestoffskadelige stoffer samt bly og blyforbindelser skal registreres i et eget eksponeringsregister.

Mange kjemiske stoffer kan representere en miljøfare og skal håndteres som farlig avfall. Biologisk materiale kan representere en helserisiko og skal oppbevares og brukes slik at ikke tilsatte og studenter utsettes for smitte. Biologisk materiale skal avhendes som smitte-/risikoavfall.

Enhet for HMS kan svare på spørsmål om stoffkartotek og eksponeringsregister.

Eksterne ressurser

Se også Arbeidstilsynets temaside om kjemikalier for informasjon og nyttige lenker.

Stråling, strålevern og bruk av strålekilder

Bruk av strålekilder kan forårsake skade på menneske og miljø, og all bruk og håndtering av strålekilder er regulert i egen forskrift, nasjonale og internasjonale normer, og i retningslinjer. 

Strålekilder skal håndteres slik at risiko er minimal for egen og andres helse og sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø. 

All strålebruk ved OsloMet skal være berettiget -  strålebruken skal være nødvendig og medføre så små doser og lav eksponering til omgivelsene som praktisk mulig. 

Det viktigste skillet i strålevernsammenheng går mellom ioniserende og ikke-ioniserende stråling:

  • Ioniserende strålekilder; radioaktive stoffer, røntgenapparater, elektronmikroskoper 
  • Sterke ikke-ioniserende strålekilder; lasere klasse 3B, 3R og 4, magnetisk resonans-maskiner (MR), kortbølget ultrafiolett stråling (UVC), andre kilder med potensielt skadelig elektromagnetisk stråling, ultralyd 

Stråling med høy energi har stor gjennomtrengningsevne og slik stråling kan forårsake helseskader. Før oppstart av arbeid med strålekilder er det derfor en forutsetning at man har fått tilstrekkelig opplæring i arbeid med stråling og strålevern. All opplæring skal dokumenteres i HMS-dokumentrom (sharepoint.com, krever innlogging).

Strålekilder skal håndteres slik at risiko er minimal for egen og andres helse og sikkerhet, arbeidsmiljø og ytre miljø. 

Risikovurdering

  • Før alt arbeid med strålekilder igangsettes skal risikovurdering gjennomføres, og risikovurderingen skal dokumenteres.  
  • Faglig ansvarlig og/eller faglig veileder er ansvarlig for kartlegging av risikoforhold og eventuell risikovurdering, tilpasset opplæring, sikkerhetsutstyr og beredskap. 
  • Dokumentasjon over gjennomført risikovurdering skal oppbevares, jf. Strålevernforskriften og Internkontrollforskriften. 

Avvik i forbindelse med strålekilder skal meldes. 

Enhetene lokalt har utarbeidet lokale retningslinjer og prosedyrer for strålevern og bruk av strålekilder.

Retningslinjer for strålevern og bruk av strålekilder

HMS-retningslinjer for strålevern og bruk av strålekilder på virksomhetsnivå er under revisjon, og vil bli publisert i løpet av januar 2024. 

Før arbeidet settes i gang 

  • Lokal strålevernskoordinator skal holdes informert og rådføres om strålekilder og deres bruk, lokalisering, forflytninger, anskaffelse, avhending og lignende. 

  • Nødvendig opplæring skal være gjennomgått. 

  • Verneombud og utenforstående personell skal gjøres kjent med aktiviteten og eventuelle forholdsregler som må tas. 

  • Risikovurdering ved arbeid med den/de aktuelle strålekildene skal være gjennomført. 

  • Nødvendig skjerming, tekniske sikkerhetssystemer, personlig verneutstyr og egnet måleutstyr for strålevernmessig kontroll skal være tilgjengelig. 

  • Før anskaffelse eller bruk, skal man vite hvordan den/de aktuelle strålekildene skal lagres og avhendes på forsvarlig måte. 

  • Det skal utarbeides nødprosedyrer ved enhet. Uhell med strålekilder skal straks varsles til lokal og sentral strålevernskoordinator, i tillegg til varsling tjenestevei (i linjen), og skal meldes inn som HMS-avvik. 

  • Ved anskaffelse av nye strålekilder skal strålevernskoordinator informeres, og denne skal sørge for innmelding til Statens strålevern eller søknad om godkjenning for bruk hvis kilden ikke omfattes av universitetets generelle brukstillatelser 

Ioniserende stråling 

  • Adgang til rom med ioniserende stråling skal begrenses, dører skal være tilgangsstyrt. 

  • Brukere skal ha opplæring i lokalt utarbeidede retningslinjer og håndbøker, bruk av måle- og verneutstyr, avfallshåndtering og lokale beredskapsplaner.

  • Vurder alltid om det er mulig å benytte metoder som ikke innebærer bruk av ioniserende strålekilder. 

  • Bruk så lav stråleaktivitet som mulig. 

  • Det skal utføres kontaminasjonskontroll ved bruk av åpne kilder. 

  • Innkjøp, bruk og avhending skal registreres.

  • Kilder, utstyr og arbeidsplassen (deler av eller hele rommet) skal være forskriftsmessig merket. 

  • Radioaktive kilder og avfall skal oppbevares forsvarlig. 

  • Graviditet skal gjøres kjent for nærmeste leder så raskt som mulig. Dersom en gravid skal arbeide med ioniserende stråling, skal dose beregnes og denne skal ikke overstige 1 mSv for resten av svangerskapet. 

  • Det skal gis melding til sentral strålevernskoordinator om alle brukere som kan risikere å eksponeres for stråledoser ut over 1 mSv/år 

Åpne radioaktive kilder

Alt arbeid over unntaksgrensene beskrevet i vedlegg til strålevernforskriften skal kun foregå i godkjente laboratorier, klasse B eller C, og for disse må det søkes utslippstillatelse hos Statens strålevern 

Lukkede radioaktive kilder

  • Retur- eller avhendingsordning skal avklares før anskaffelse. 

  • Det må sikres at kapsling forhindrer lekkasje ved normal bruk og uhell. 

Røntgenapparat 

Instrumentansvarlig skal vurdere og godkjenne skriftlig alle brukeres kompetanse med tanke på å bruke røntgenapparatene forsvarlig. 

Elektronmikroskop 

Service og vedlikehold skal utføres av kvalifisert personell 

Ikke ioniserende stråling 

Bruk av ikkeioniserende strålekilder skal føres i loggbok knyttet til kilden. En informasjonsperm skal finnes ved kilden i tråd med lokale bestemmelser. 

Eksterne ressurser

Kontakt

Kontakt