Universitetsstyrevalget 2023 - UF-ansatte

• Se videopresentasjon av Einar Braathen (film.oslomet.no)
• Se Einar Braathen sin ansattprofil (oslomet.no)

Etter en viss betenkningstid har jeg bestemt meg for å stille til gjenvalg og stille til disposisjon erfaringene fra 4 år i universitetsstyret. 
Jeg mener vi står overfor tre hovedutfordringer ved OsloMet: En vanskelig budsjettsituasjon, som vi må møte med tillitsreform og demokratisering, samtidig som vi må bli faglig flinkere i arbeidet med bærekraftspørsmålene.

1. Budsjettsituasjonen

OsloMet er generelt underfinansiert sammenliknet med de ‘gamle’ universitetene. OsloMet har langt færre faglig ansatte pr 1000 studenter enn f. eks UiO og NMBU. I tillegg dekkes OsloMets arealbehov nesten utelukkende av et privat utleiemarked, og dette i en region med landets høyeste leiepriser. Oppå dette kommer en statsråd for forskning og høyere utdanning som lover strammere budsjetter i årene som kommer. OsloMet må arbeide offensivt for at Campus Lillestrøm realiseres gjennom tilleggsbevilgninger og ikke  gjennom intern sparing. Men uansett kan vi forvente forslag om innstramminger som påvirker de ansattes arbeidsdag. Bl.a. kan vi forvente forslag om kontorlandskap og lignende som reduserer arealet per ansatt.  I denne situasjonen trenger OsloMet et styre som motstår kvikke løsninger som ikke er kunnskapsbaserte. 

Samtidig må styret sørge for en god budsjettprosess som er gjennomsiktig og rettferdig. Derfor må vi endre budsjettmodellen som OsloMet har praktisert siden 2016. Kort fortalt går denne modellen – “realbudsjettering” -  ut på at fellesadministrasjonen og avdelingene sentralt får de pengene de ber om. Det som er igjen fordeles til fakultetene og sentrene, noe som har medført at deres andel av OsloMets samlede budsjett har gått nedover de siste årene.  OsloMet må snu denne modellen på hodet. Først må instituttene og fakultetene sikres en liten økning som gjør at de kan dekke hull i budsjettpostene og nye viktige behov. De resterende delene av budsjettet fordeles til øvrige avdelinger etter oppsatte prioriteringer. En slik budsjettreform ved OsloMet ville stå i stil med tillitsreformen  som dagens regjering har signalisert. Målet er mindre mål- og resultatstyring  ovenfra. 

2. Demokratisering og desentralisering

Vi må ta initiativer til: 

• Desentralisering av makt og ressurser i OsloMets svært topptunge organisasjon.
• Evaluering av fakultetsstyrene som ble etablert i 2020: har de innfridd forhåpningene om økt og bedre medvirkning? 
• Gjeninnføring av valg av universitetets ledere, i første omgang av dekanene.
• Etablering av medbestemmelsesutvalg (MBU) og instituttråd på alle instituttene, ikke på noen få som i dag. 
• Opptrapping av den teknisk-administrative støtten til undervisnings- og forskningspersonalet på instituttnivå.
• Åpne opp budsjettprosessene på fakultetene og sentrene, og dermed på hele OsloMet; sikre bred og tidlig deltakelse. 

3. Bærekraftspørsmålene

Vi må bli faglig flinkere. Vi må utvikle og spre kunnskap som går dypere enn fakta om hver av bærekraftmålene. Vi trenger flerfaglig kunnskap om hva som står i veien for miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft, hva som er handlingsmulighetene, og hva som er kritisk bærekrafts- og klimapedagogikk. Utdanningen på feltet må baseres på forskning på høyt faglig nivå.  

OsloMet’s ‘strategiske’ satsinger bør rettes inn mot bærekraftsspørsmålene. Satsingene må forankres i en eksisterende grunnenhet – de må ikke flyte på toppen av organisasjonen.

I dette og alt annet forbedringsarbeid er det en forutsetning at de ansattes representanter i universitetsstyret, fakultetsstyrene, senterstyrene og i fagforeningene samarbeider nært. Sammen må representantene få satt på dagsorden saker som er viktige for de ansatte. La valgene i mai 2023 styrke de ansattes innflytelse over OsloMet! 

Vara representant til styret 2019-2023
Professor i strategi og leder av forskergruppen DISKO (Digital Innovasjon og Strategisk kompetanse i Organisasjoner)
Handelshøyskolen OsloMet, ansatt siden 2012.

• Se videopresentasjon av Karl Joachim Breunig (film.oslomet.no)
• Se Karl Joachim Breunig sin ansattprofil (oslomet.no)

Min visjon

Mål

OsloMet skal videreutvikles som akademisk institusjon.

De neste fire årene er det viktig at OsloMet ivaretar sin egenart, og samtidig utvikler seg i tråd med forventningene som ligger i at vi er et storbyuniversitet, med en distribuert campusstruktur.

Ressurs

OsloMets fagmiljøer kjennetegnes ved at de er praksisnære og holder høy kvalitet i formidling.

Utfordring

Faglig relevans er det viktigste fundamentet vi har. Viktige beslutninger som vil påvirke dette fundamentet vil fattes i kommende fire-årsperiode.

Virkemiddel

Det er mulig å ivareta ta vår praksisnære egenart, innfri eksterne forventninger og videreutvikle vår teoretisk- og forskningsbasert kjernevirksomhet ved å:

• Skape en moderne og desentralisert organisasjonsstruktur som gir fagmiljøene autonomi til å jobbe praksisnært. Denne organisasjonskulturen bør støttes av hensiktsmessig teknologi og gode prosesser på tvers av fagmiljøene - uten at faglig relevans og praksisnær egenart forringes.
• Forbedre rammebetingelsene for kompetanseheving hos OsloMets fagmiljøer ved å virke for opptjeningsrett til forskertermin på lik linje med ansatte ved andre universiteter.  Ved å gi fagligansatte mulighet til forskertermin vil OsloMet styrke enkeltforskeres forskningsproduksjon og kompetanse, fremme internasjonalt samarbeid og nettverk, samt tiltrekke seg flere dyktige forskere.
   

• Se videopresentasjon av Anne Kaasen (film.oslomet.no)
• Se Anne Kaasen sin ansattprofil (oslomet.no)

Professor i jordmorfag.

Jeg arbeider i full stilling på jordmorutdanningen, som er en mastergradsutdanning. Vi er organisert under Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid som er en del av Fakultet for helsevitenskap. 

Jeg har arbeidet ved OsloMet siden 2012, før det hadde jeg all min yrkeserfaring fra OUS-Rikshospitalet.

Jeg deltar i alle deler av utdanningen, emneansvar, undervisning, utarbeidelse av eksamen, sensur, og jeg har studenter i praksis. Jeg underviser i både praktiske og teoretiske emner, og veileder master- og ph. d - kandidater. Min forskningsaktivitet medfører samarbeid med både nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer. 

Jeg har vært ansvarlig for utarbeidelse av programplanen for jordmorutdanningen, både da vi endret fra en videreutdanning til master i 2015, og nå nylig for å implementere nye nasjonale retningslinjer for jordmorutdanning. Jeg har deltatt i en rekke nasjonale råd og utvalg, og ved OsloMet har jeg deltatt i Utdanningsutvalget ved HF. 

Jeg er opptatt av at OsloMet skal anses å være det mest anerkjente og ledende universitetet innen sine hovedfag. Dette vil kreve en veldrevet og profesjonell organisasjon, med høy kvalitet på undervisning, forskning, og nærhet til praksis.  

Vi skal være i front på å rekruttere vitenskapelig personale og legge til rette for å få de mest fornøyde studentene.

• Se videopresentasjon av Dag Karterud (film.oslomet.no)
• Se Dag Karterud sin ansattprofil (oslomet.no)

Om Dag

Jeg heter Dag Karterud, er tilsatt som førsteamanuensis ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid (SHA) ved Fakultet for helsevitenskap (HV). Jeg er i størstedelen av stillingen knyttet til bachelorprogrammet i sykepleie, og emneleder for et praksisemne i kommunehelsetjeneste/hjemmesykepleie.
 
Jeg har/har hatt tilknytning til ulike deler av utdanningene ved instituttet, vært i forskningsprosjekter internt og har erfaring fra et større prosjekt finansiert av NFR – et samarbeidsprosjekt mellom TKD, HV, AFI, som også finansierte 3 stipendiater. Jeg veileder på masteroppgaver og er medveileder i 2 ph.d.-prosjekter. Jeg er tilknyttet Brobyggersatsingen ved HV.

Jeg har en doktorgrad fra Åbo Akademi, Finland, der jeg skrev en avhandling om forhold som påvirker etisk praksis. Jeg har undervisningstema innen etikk, omsorg, sykepleiens faglige og etiske grunnlag, blant annet.

Jeg er opptatt av hva som påvirker gode læreprosesser, både i direkte studentmøter, men også hvordan utdanningsprogrammer planlegges og gjennomføres; både i form og innhold, men også hvordan faggrunnlaget kan sikres og videreutvikles i samspillet med samfunnet – som tar imot kandidatene. 

Forskning er viktig for å styrke kunnskapsgrunnlaget, ikke bare for profesjonsfagene, men også det som kan bidra til å avdekke, problematisere og utvikle grunnlaget for politiske beslutninger. I vårt fagmiljø diskuteres velferdsstatens muligheter for å sikre «pasientens helsetjeneste» i velferdsstaten, med de implikasjoner det måtte ha for utdanning til velferdsstatens yrker. Dette er et brennhett tema i dag for OsloMet’s utdanninger.

Noen viktige punkter for mitt engasjement i styret:

• Bidra til at styret gjør gode beslutninger for OsloMet på lang sikt, men også kan bidra inn i dagsaktuelle spørsmål som har betydning for et universitet; tilsatte og studenter
• Bidra til at styret kan bruke tid når det er nødvendig og får (tar) den rollen det bør ha som institusjonens øverste besluttende organ. Dette forutsetter et samspill («årshjul») med alle nivåer i organisasjonen, og med institusjonsledelsen og eksterne myndigheter.
• Sørge for en funksjonell fordeling av makt mellom institusjonsnivå og fakultetsnivå (mellom styrenivåene).
• Bidra til en god «arbeidsdeling» mellom nivå i organisasjonen, og mellom faglig(e) og administrativ(e) linje(r). Det betyr en oppmerksomhet på beslutningsmyndighet, samhandling og arbeidsdeling.
• Jeg ønsker å bidra til en samordning av innsatsen rundt kjernevirksomheten (utdanning og forskning; formidling), slik at det blir mer søkelys på «brukernes behov» (den faglige virksomheten). 
• Overordnet er jeg opptatt av kollektive løsninger og strategier rundt utdanningsprogrammer og rundt forskning: Hvordan etablere «kollektive kompetanser» i utdanning og forskning? Å skape samhandling rundt felles mål er kanskje den viktigste lederutfordring på alle nivå/mellom ledernivå.
• Bidra til at OsloMet har god infrastruktur (eks IT-systemer) som er formålstjenlig for virksomheten.

Et styrerom - ønsker jeg preges av å lytte inn de gode argumenter/søke konsensus om beslutninger. Jeg ønsker meg møtepunkter der styrene ved OsloMet kan møtes til diskusjoner om sentrale utfordringer og veivalg. Det kan styrke en vertikal dialog i organisasjonen/bidrar til deltagelse og involvering. Mitt inntrykk og fornemmelse(!) gjennom mange år, er at OsloMet kan kikke litt på sin egen organisasjon – hvordan «helheten, kan bli mer enn en sum av delene» - bygge ned parallelle aktiviteter, bli mindre «lagdelt» - ved å fokusere kjerneaktivitetene. Dette blir enda mer aktuelt i en tid, der ressursene begrenses. Incentiver blir derfor avgjørende, og at en tenker klokt om hva som motiverer viktige prosesser og har virkemidler som sikrer prioriterte aktiviteter.

Det forutsetter at kjernevirksomheten («delene») fungerer godt - der den skjer; Jeg tror OsloMet er mest tjent med at så mange studenter som mulig, kan dele sitt engasjement med universitets tilsatte, i de fagene de valgte å studere. Å investere «nedenfra og opp» vil være en god rettesnor for prioriteringer og hva som gis oppmerksomhet – 

26.04.2023
Dag Karterud
 

• Se videopresentasjon av Yuri Kasahara (film.oslomet.no)
• Se Yuri Kasahara sin ansattprofil (oslomet.no)

Jeg fikk min PhD i statsvitenskap fra Brasil og har vært forsker II ved NIBR siden 2013. Jeg kom til OsloMet (daværende HiOA) i 2016, når NIBR ble en del av SVA sammen med SIFO. Mine forskningsinteresser spenner fra politikkutforming og institusjonell utvikling i Latinamerika til å anvende nye metoder til å svare på relevant samfunnsproblemer. Siden jeg kom hit i 2016 har høyskolen blitt universitetet og det har skjedd store endringer. Nå står vi foran en ny styreperiode hvor de politiske, økonomiske og teknologiske rammebetingelsene vil utfordre universitetet på helt andre måter. Jeg stiller som kandidat fordi jeg ønsker å bidra til OsloMet blir et mer strategisk universitet med infrastruktur og incentiver som er nødvendige for å drive med forskning og utdanning med høy kvalitet og et målrettet blikk på framtida.

1.    Investering i IT-infrastruktur 

Digitalisering har vært et felt hvor universitetsstyret og -ledelsen har jobbet mye i de siste årene. Men jeg mener at vi må jobbe mer målrettet og langsiktig. På OsloMet har jeg vært så heldig å få mulighet for å samarbeide tett med kollegaer på forskjellige fakulteter og institutter. En gjennomgående strukturell utfordring som mange blir stadig mer bevisst på er at vi som universitet mangler de nødvendige IT-ressursene for å drive med forskning og utdanning på områder og metoder som skal bli stadig viktigere. Med dette mener jeg både kraftigere maskiner som kan håndtere både de stadig nye maskinlæring modellene (og vi snakker om noe mye mindre enn ChatGPT!) og store mengder data mange prosjekter trenger. Per i dag, har vi i praksis et lappeteppe av løsninger. I møte med en stadig raskere digitalisering mener jeg at hele OsloMet står overfor et avgjørende veiskille. Om vi ikke utvikler en strategi som gjør det mulig for alle på OsloMet å få lett tilgang til disse type ressursene, risikerer vi både å tape viktige muligheter for å utvikle nye løsninger til helse- og velferdsutfordringer og blir mindre attraktiv som arbeidsplass og utdanningsinstitusjon. 

2.   Endringer i finansieringssystemet 

Ny finansieringsmodell for utdanning og avvikling av resultatbaserte forskningsbevilgningen (RBO-midler) betyr at det nye styret må sørge for at OsloMet bevarer og videreutvikler et internt omfordelingssystem som gir incentiver for forskning av høy kvalitet og utdanning samt formidling til allmennhet. Mens mange på OsloMet sannsynligvis ikke er kjent med RBO-midler, er dette veldig viktig for SVA-instituttene for å finansiere deltagelse i både Forskningsrådet og ECR prosjekter. Når dette forsvinner, betyr at styret ved OsloMet skal ha et enda større ansvar for hvordan prioriteringer for utdanning og forskning i universitets budsjett skal defineres. 

3.    Videre etablering av Campus Romerike (Lillestrøm) 

Det nye styret skal ha ansvar for å definere faglig profil av campus i Lillestrøm. Det betyr hvem som skal bli lokalisert på den nye campusen. Vi må sørge for at fagmiljøer som er samlokalisert per i dag ikke blir splittet og tynner ut geografisk. Etter pandemien, har mange av oss lært hvor viktig det er å være på samme sted for å delta på møter, seminarer eller kaffemaskiner for å ha et bra og spennende faglig miljø. I tillegg, må styret følge tett hvordan kostnader av å bygge opp en hel ny campus skal påvirke OsloMet økonomisk i en kontekst hvor nye midler fra KD er meget usikre. Derfor burde videreutvikling av Lillestrøm ikke skje på bekostning av eksisterende utdanningstilbud og faglige miljøer som er samlokaliserte i dag.  

For å konkludere:

Det finnes mange andre utfordringer som jeg kunne nevne og mange nye andre som skal komme. Vi ser en verden rundt oss som forandrer seg raskt, med en rekke teknologier som vil ha muligheter og konsekvenser som vi ennå ikke kjenner. OsloMet har med sine utdanninger og forskningsområder et utrolig viktig samfunnsoppdrag og i strategien har vi satt som mål at vi skal levere kunnskap som løser samfunnsutfordringene. For å lykkes med dette trenger vi en plan for å få de ressursene OsloMet trenger for både å løse storbyregioners utfordringer og å bli et virkelig universitet på internasjonalt nivå. 
Om jeg blir valgt inn i universitetsstyret som ansattrepresentant vil jeg gjøre mitt beste for å representere bredden i det faglige perspektivet hos de vitenskapelige ansatte på OsloMet og se utviklingen av forskning, utdanning og oss som organisasjon i sammenheng.  Jeg vil være lyttende til synspunkter og innspill fra alle deler av universitetet og arbeide for å fremme godt samarbeid internt i styret og med rektoratet og den øvrige universitetsledelsen. 
 

• Se videopresentasjon av Anders Martinsen (film.oslomet.no)
• Se Anders Martinsen sin ansattprofil (oslomet.no)

• Se videopresentasjon av Nanna Paaske (film.oslomet.no)
• Se Nanna Paaske sin ansattprofil (oslomet.no)

Undertegnede, Nanna Paaske, har sagt ja til å stille til valg som styremedlem for UF-tilsatte ved OsloMet – Storbyuniversitetet. 
Universitetets store styrke er at OsloMet - Storbyuniversitetet bl. a. er et profesjonsuniversitet. Det er nettopp profesjonsutvikling der forsking også møter praksis som motiverer kandidaturet mitt. Å løse samfunnsoppgaver for et demokratisk og bærekraftig samfunn er oppgaver som jeg setter høyt. I tiden som kommer vil OsloMet kunne bidra til å løse en rekke nøkkelutfordringer i utdannings- og velferdssamfunnet, og jeg ønsker å være med på dette.

Hva er Nanna mest opptatt av? 

OsloMet har et stort potensial for å imøtekomme samfunnsutfordringene gjennom profesjonsutdanningene og forskningsinstituttene med så vel grunnforskning som anvendt forskning, og jeg mener vår aller viktigste ressurs er mangfoldet av dedikerte UF-ansatte. Potensialet i et mangfoldig og dedikert UF-personale sikrer OsloMet ved å legge til rette for at vi får jobbe i gode team, på tvers av fagmiljøer og mellom kunnskapsformer. Jeg mener det er viktig at universitetslektorer, førstelektorer, dosenter, førsteamanuensiser og professorer skal kunne jobbe sammen i profesjonsutdanning og grundig forskning. Universitetets iboende perspektivmangfold bereder slik grunnen for nyskapning med kvalitet og relevans. 

Vi vet at majoriteten av lærere er ute av skolen etter 10 år. Tilsvarende utfordringer finner vi innen sykepleie- og i noen av helsefagene. Den teknologiske utviklingen er rask med skiftende økonomiske vilkår. Hele tiden må vi undersøke: Er studiene våre gode nok? Hvilke kunnskaper om profesjonene trengs og hvordan formidler og analyserer vi dette? Hvordan sikrer vi et levende og fremtidsrettet campus for studentene og studiene våre? Slike spørsmål er viktig å stille internt, men også gjennom forskning og tett samarbeid i praksisfeltet, med profesjonsutøvere, internasjonale fagfeller, studenter og mottakere av ulike tjenester. Vår nylig etablerte avdeling på Holmlia, der OsloMet - Storbyuniversitetet og Bydel Søndre Nordstrand opptrer i partnerskap, er en viktig pilot. Her samler OsloMet erfaringer med at ulike profesjoner, samfunnstjenester og utdanninger i nært samarbeide. Disse og andre erfaringer med å kople forskning, utdanning og samfunnsbehov, slik som i Ocean LAB, må vi bygge på når vi skal utvikle campus Lillestrøm. Styrets oppgave er å sikre at OsloMets innovative praksiser og kunnskaper skal sikre kvalitet på campusaktivitetene og samfunnsforskningen vår. Det fordrer også et skarpt øye på muligheter for erfaring- og kunnskapsoverføring internt.  

Forutsigbar økonomi er viktig for at UF-personale kan jobbe langsiktig med studiekvalitet og kunnskapsutvikling. Studiepoengproduksjon er et bærende element i OsloMets økonomi. Derfor må styret ivareta en levende diskusjon om hvordan vi sikrer studiekvalitet og dynamiske systemer som gjør oss i stand til å hele tiden å forbedre og sikre kvalitet i studiene. Forutsigbare økonomiske rammer vil også være av betydning fordi krav til ekstern forskningsfinansiering vil tilta. Effektiv og bærekraftig drift hviler på et faglig oppdatert administrativt støtteapparat. Jeg mener derfor at en god styrerepresentant for UF-ansatte ivaretar gruppens arbeidsbetingelser, men også setter seg godt inn i økonomiske sider av driften og ser betydningen av kvalitet i de administrative støttefunksjonene. Jeg tar dette på alvor og ønsker å bidra til en helhetlig god styring av OsloMet. 

Jeg trives veldig godt i dialog og åpne diskusjoner der jeg kan lære og bidra til gode fellesløsninger. Dette er kompetanse som vil være fruktbart for styrearbeidet. Med strammere offentlig økonomi, må vi være forberedt på krevende interne prioriteringer. Når kampen om de interne og eksterne ressursene blir tøffere, er det viktig med høyt nivå på interne dialoger og diskusjoner. Skal vi finne optimale løsninger, fordrer det å lytte og lære av hverandre. Jeg er med! 

Om Nanna 

Jeg er 52 år, er førstelektor på Grunnskole- og faglærerutdanningen (GFU) i samfunnsfag, har akademisk bakgrunn i økonomisk historie, 10 års erfaring som lektor på ungdomstrinnet, i hovedsak i norsk og samfunnsfag, vært ansatt i UF-stilling siden 2013, der jeg i perioden 2017-2021 har vært studieleder med ansvar for internasjonalisering, utvikling av femårig lærerutdanning og etterutdanning i partnerskap med grunnskolesektoren. Tidlig i karrieren jobbet jeg med inkluderingstiltak i Oslos bykjerne og bor på småbruk i Asker, der vi driver så økologisk som det lar seg gjøre.   

I dag leder jeg to av instituttets partnerskapsprosjekter: Universitetsskoleprosjektet, et partnerskap med 17 universitetsskoler og «iPAR» I partnerskap for styrket profesjonskompetanse og praksisrelevant lærerutdanning. Jeg er partner i to Erasmusprosjekter, ALiCE og ConCitizen, begge rettet mot å styrke utdanning og grunnskole til å fremme demokratiske kunnskaper, verdier og ferdigheter. I tillegg er jeg styremedlem i min andre periode i Det Europeiske Wergelandssenteret, som arbeider med å styrke demokratiske verdier i europeiske skoler. Jeg er sosial, arbeidsom, lyttende og løsningsorientert. Jeg har mye godt humør, trives med å se eget virke med utenfra-skråblikk, er generelt glad i folk- og med stort engasjement for profesjonsutdanningene og forskningen.  
 

• Se videopresentasjon av Nils Pharo (film.oslomet.no)
• Se Nils Pharo  sin ansattprofil (oslomet.no)

Jeg er professor i kunnskapsorganisasjon og informasjonsgjenfinning på Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. Der underviser og forsker jeg innen vitenskapelig kommunikasjon, åpen forskning og informasjonssøkeatferd. For tiden arbeider jeg blant annet på EU-prosjektet «Polyvocal Interpretations of Contested Colonial Heritage», finansiert av The Joint Programming Initiative on Cultural Heritage and Global Change.

Siden 2019 har jeg sittet som valgt representant for de UF-ansatte i universitetsstyret ved OsloMet. Det har vært svært givende og utfordrende og noe jeg har lyst til å fortsette med. Jeg mener å ha bidratt på flere områder i foregående periode, men det er fortsatt mange saker å jobbe videre med. I styrearbeidet er det viktig for meg å 

1. kjempe for økt demokrati ved universitetet og sikre størst mulig grad av selvstyre ved institutter og andre enheter,
2. sørge for mest mulig åpenhet i universitetets beslutningsprosesser og det daglige virket med undervisning og forskning, 
3. ivareta hensynet til universitetets mindre fagområder og 
4. bidra til økt bærekraft ved universitetet, derunder å følge nøye med på at vi følger opp ambisjonene om reduksjon i klimautslipp. 

Jeg er særlig fornøyd med det arbeidet vi har fått til for å sikre åpenhet og etableringen av klimaregnskap. Alle fire områdene er jeg imidlertid opptatt av å følge tett opp videre, i tillegg til andre saker som har preget OsloMet de siste årene, som campussaken. 

En ytterligere sak som blir viktig framover er

     5.   å endre budsjettmodell ved universitetet.

Den nåværende modellen, der fellestjenester og infrastruktur realbudsjetteres, favoriserer de sentrale enhetene på bekostning av fakultetene, noe som er svært uheldig. I tillegg er det nå et skifte på gang i KDs finansieringsmodell. Da er det svært viktig at OsloMet får et rettferdig og gjennomsiktig budsjettregime der kjerneaktivitetene prioriteres. I den kommende styreperioden må vi derfor arbeide for å endre budsjettmodellen ved universitetet.

• Se videopresentasjon av Tale Skjølsvik (film.oslomet.no)
• Se Tale Skjølsvik sin ansattprofil (oslomet.no)

Prioriterte områder i mitt styrearbeid

• Bred medbestemmelse, medvirkning og involvering
• OsloMet som sentral samfunnsaktør i det norske demokratiet og internasjonalt
• Samfunnets evne til å møte fremtidens potensielle velferdskrise - spesielt innen helse

OsloMet 2023-2027 i møte med de store samfunnsutfordringene:

Bærekraft, potensiell økonomisk krise, utvikling av velferdsstaten samt utvikling og anvendelse av teknologi.

Pedagogikk

• Pedagogikk, didaktikk og 
• kvalitet i undervisning
• Aktiv læring
• Helhetlige undervisningsopplegg og studentreiser

Forskning

• Rammebetingelser for forskning og akademisk frihet
• Støtte av fremdragende forskning og forskning i tidlig fase
• Fokus på både grunnforskning og anvendt forskning, samt kunstnerisk utviklingsarbeid, innovasjon og universitets 3. samfunnsoppdrag

Campus

• Gode kontorer og arbeidsplasser for ansatte
• Fleksible og gode læringsarealer for studentene
• Et fremtidsrettet og verdiskapende campus i Lillestrøm Kommune
• Campus som et møtested for samfunnet rundt oss

Økonomi

• Bærekraftig økonomisk handlingsrom
• Økonomiske prioriteringer til fordel for kjernevirksomheten, instituttene og fakultetene. 

Administrasjon

• Kvalitet og effektivitet i administrasjon
• En verdiskapende og innovativ administrasjon som understøtter kjernevirksom

Demokrati

• Bred medbestemmelse, medvirkning og involvering
• OsloMet som sentral samfunnsaktør i det norske demokratiet og internasjonalt
• Samfunnets evne til å møte fremtidens potensielle velferdskrise - spesielt innen helse

Hvem er Tale?

• Professor i teknologiledelse med fokus på profesjoner, kunnskapsmedarbeidere og organisasjonsstrategi
• Undervisningserfaring fra store og små grupper i alle tre sykluser 
• Erfaring med forsknings- og innovasjonsledelse som prodekan
• Nær kontakt med arbeidslivet 
• 48 år, mamma til 3 barn fra 11 til 17 år og basketspiller

Mer om hva Tale står for 

• Campus­utvikling for fremtidens universiteter (khrono.no)
• Å lykkes med forskning handler om å se sammenhenger (khrono.no)
• Tale Skjølsvik - OsloMet