Surveybanken

Arbeidet med å gjøre vitenskapelige prosesser og resultater mer gjennomsiktige, etterprøvbare og gjenbrukbare gjennom åpen tilgang til forskningsdata, reflekterer en strategisk prioritering både på nasjonalt og globalt nivå.

I Nasjonal strategi for tilgjengeliggjøring og deling av forskningsdata (regjeringen.no) står det: «Forskning som skjer ved bruk av offentlige midler, skal være til det beste for alle. Derfor er det viktig at også dataene bak forskningsresultatene er tilgjengelige for flest mulig: for andre forskere, men også for forvaltningen og næringslivet». Finansieringskildens retningslinjer og krav til åpen forskning.

Ved å arkivere data i Surveybanken tilfredsstilles kravene til åpenhet og FAIR datahåndtering. Samtidig gir løsningen enkel tilgang til data og analyser fra surveyer for andre forskere, studenter, journalister og allmennheten for øvrig.

Datasett tilgjengeliggjort i Surveybanken skal være

• kvantitative data fra spørreundersøkelser innenfor samfunnsvitenskap som omhandler individer, organisasjoner, eller administrative, politiske eller geografiske enheter.
• ferdig bearbeidede data
• anonymiserte datasett
• data på norsk eller engelsk

Kriterier for arkivering (sikt.no).

Surveybanken benytter arkiveringsløsningen til Sikt. På Sikts nettsider finner du veiledninger om klargjøring og arkivering av data. Sjekkliste for kvantitative data, som du finner på siden for klargjøring av data, skal benyttes for forskningsdata som skal tilgjengeliggjøres i Surveybanken.

• Klargjøre forskningsdata for arkivering (sikt.no)
• Hvordan arkivere data i Surveybanken (sikt.no)

Informasjon om prosessen Sikt følger for å behandle innsendt data til arkivering (sikt.no).

Tjenesten er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom Sikt og OsloMet. Den er en videreutvikling av infrastrukturen for forskningsdata som er bygget opp ved NSD – Norsk senter for forskningsdata, gjennom flere tiår (NSD er i dag en del av Sikt).

Utgangspunktet var et identifisert behov hos forskere ved OsloMet for å kunne arkivere og tilgjengeliggjøre surveydata.

Prosjektgrupper ved OsloMet og Sikt har siden oppstarten i 2020 jobbet sammen om å videreutvikle eksisterende digitale infrastruktur for arkivering, kuratering og formidling av samfunnsvitenskapelige forskningsdata.

• Hvilke data kan arkiveres hos Sikt (sikt.no)?
• Klargjøre forskningsdata for arkivering (sikt.no)
• Hva skjer når du har sendt data til arkivering (sikt.no)
• Personvern og informasjonssikkerhet for forskere ved OsloMet
• Lagring av forskningsdata ved OsloMet
• OsloMets lagringsguide
• Universitetsbibliotekets støtte til forskere, undervisere og ph.d. (oslomet.no)
• Åpen tilgang til forskning ved OsloMet
• Synliggjøring av forskning
• Forskningsformidling
• Forskning og innovasjon ved OsloMet

OsloMet har et tverrfaglig forvaltningsteam som jobber med å bistå forskere i arbeidet med å arkivere og tilgjengeliggjøre forskningsdata fra spørreundersøkelser.

Støttetjenesten er en del av OsloMets infrastruktur for forskningsstøtte. Den er bemannet av FoU-rådgivere, kontaktpersoner fra avdelingene for IT, FoU og Universitetsbiblioteket som tjenesteforvalter.

Spørsmål kan sendes til Forskningsstøtte-kanalen under Digital Kollegastøtte-teamet. Du kan også ta direkte kontakt med din lokale FoU-rådgiver:

• Fakultet for helsevitenskap (HV): Eirik Dåstøl Langeland (oslomet.no)
• Fakultet for lærerutdanning (LUI): Nina Hestnes (GFU, oslomet.no)
• Fakultet for samfunnsvitenskap (SAM): Inger Johanne Flatland (HHS, oslomet.no)
• Senter for profesjonsstudier (SPS): Torbjørn Ottersen (e-post)
• Arbeidsforskningsinstituttet (AFI): Kjersti Stabell Wiggen (oslomet.no)
• By- og regionforskningsinstituttet (NIBR): Bianca-Violeta Haugland (oslomet.no) og Christine Pålsrud (oslomet.no)
• Velferdsforskningsinstituttet (NOVA): Linn Birgit Sørensen Holst (oslomet.no)
• Forbruksforskningsinstituttet (SIFO): Stian Andreassen (oslomet.no)