Retningslinjer for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet - Ansatt

Retningslinjer for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Retningslinjer for vurdering av graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Fastsatt av studieutvalget ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) 16. oktober 2012.

Retningslinjene er utformet etter forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet fastsatt av styret 28. august 2012 (forskriften), andre retningslinjer etter den aktuelle forskriften og veiledning om bedømmelse av norske doktorgrader anbefalt av Universitets- og høgskolerådet 22. mars 2007.

Forskrift og reglement for den aktuelle grad ved OsloMet gjøres kjent for alle som deltar i bedømmelsen av doktorgradsarbeider.

  1. Bedømmelseskomité: Oppnevning og grunnlag for komiteens arbeid
  2. Ansvaret til komiteens leder - fremdriftsplan
  3. Retting av formelle feil
  4. Kontrakt om bedømmelsesoppdrag
  5. Bedømmelsen
  6. Om selve innstillingen
  7. Bedømmelseskriterier og det faglige nivået
  8. Prøveforelesning og disputas

1. Bedømmelseskomité: Oppnevning og grunnlag for komiteens arbeid

Prosedyre for oppnevningen og krav til enkeltmedlemmer og sammensetning av komiteen er beskrevet i forskriften § 6-3.

Komiteens medlemmer skal ha tilsendt doktorgradsavhandlingen med en oversikt over hvor arbeidet er utført og hvem som har vært veiledere. I tillegg skal artikkelbaserte avhandlinger ha følgende vedlegg:

  • artiklenes status, om de er innsendt, antatt, publisert – eventuelt hvor
  • hvilke prinsipper som ligger til grunn for rekkefølgen av eventuelle medforfattere
  • bekreftelse fra eventuell(e) medforfatter(e) (eget skjema for medforfatterskap) over kandidatens bidrag i den enkelte artikkel/publikasjon, og eventuelt deres samtykke i at arbeidet benyttes som del av doktorgradsavhandlingen

2. Ansvaret til komiteens leder - fremdriftsplan

For å sikre rask saksgang, oppnevnes ett av medlemmene som leder av komiteen. Det er normalt at komiteens leder er en representant fra institusjonen.

Komiteens leder har ansvar for å organisere komiteens arbeid, herunder sørge for at arbeidet kommer raskt i gang, og at tidsrammen for komitéarbeidet overholdes.

Leder sørger for at det raskt fastsettes dato for eventuell disputas. Det anbefales at disputasen legges til virkedager, f.eks. fredager.

Fremdriftsplanen skal i utgangspunktet legge opp til at innstillingen foreligger innen tre måneder.

Fremdriftsplanen må legge opp til at innstillingen bør foreligge 5-6 uker før disputas. Dersom innstillingen ikke er levert OsloMet ved fakultetet/senteret som er ansvarlig for ph.d.-programmet innen en måned før den planlagte disputasen, må disputasen utsettes.

Dersom komiteen kommer i tidsnød i forhold til disse fristene, kan en ferdig kopi av innstillingen undertegnes av leder for komiteen og sendes fakultetet/senteret, samtidig som originalen sirkulerer til underskrift blant de to andre medlemmene.

Leder skal bidra til å samordne komiteens innstilling og avklare arbeidsdelingen mellom komitémedlemmene under disputasen.

3. Retting av formelle feil

Ph.d.-kandidaten kan søke om retting av formelle feil i avhandlingen. Søknaden må leveres senest fire uker før komiteens frist for avlevering av innstilling. Retting av formelle feil kan kun skje én gang.

4. Kontrakt om bedømmelsesoppdrag

Kontrakt om bedømmelsesoppdrag – doktorgradsavhandling og disputas – sendes komitémedlemmene så snart arbeidsdelingen mellom medlemmene i komiteen er avklart.

Selve bedømmelsen honoreres etter faste satser og på følgende måte:

  • Bedømmelse av avhandlingen honoreres med 30 timer
  • Førsteopponent honoreres i tillegg med 20 timer for sin opposisjon
  • Annenopponent honoreres i tillegg med 15 timer for sin opposisjon
  • Ved tilbakesendelse med anmodning om å omarbeide avhandlingen innen 3 måneder honoreres komitémedlemmene med 20 timer for nylesning

Komiteen vil normalt kommunisere om innstillingen via e-post eller telefon. Dersom komiteen ønsker et eget møte, avtales det med fakultet/senter. Innstillingen, undertegnet av alle komitémedlemmene, skal sendes til OsloMet ved fakultetet/senteret som er ansvarlig for doktorgradsprogrammet. Fakultetet/senteret vil sende kopi av innstillingen til ph.d.-kandidaten og doktorgradsutvalget. Det er ikke komiteens plikt å informere kandidat (eller veileder(e)) om utfallet av bedømmelsen.

5. Bedømmelsen

Bedømmelsen av avhandlingen kan i første omgang ha tre ulike konklusjoner:

  • Godkjenning: Avhandlingen anses verdig til å forsvares i disputas
  • Omarbeiding av avhandlingen. Ph.d.-kandidaten blir bedt om å omarbeide avhandlingen innen 3 måneder.
  • Ikke godkjent: Avhandlingen anses ikke verdig til å forsvares i disputas

Bedømmelseskomiteens utfall/beslutning kan være:

  • Enstemmig
  • Delt

5.1.1 Prosedyrer når avhandlingen anses verdig til å forsvares i disputas

Etter forskriften § 6-7 skal bedømmelseskomiteens innstilling forelegges doktorgradskandidaten, som gis en frist på 10 arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis ph.d.-kandidaten ikke ønsker å fremme merknader, skal fakultetet/senteret snarest underrettes skriftlig om dette. Fakultet/senter vil informere komiteen.

Doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret fatter vedtak om avhandlingen er verdig til å forsvares etter komiteens innstilling. Blir avhandlingen godkjent vil den sakkyndige komité i brev fra fakultetet/senteret bli bemyndiget til å gjennomføre prøveforelesning og disputas. Disputasen vil bli avholdt ved høgskolen og ledes av rektor eller den som rektor bemyndiger.

5.1.2 Prosedyrer når kandidaten anmodes om å omarbeide avhandlingen

Komiteen tilbakesender avhandlingen kun i de tilfeller der en omarbeiding normalt vil kunne gi tilfredsstillende resultat innen rammen av tre måneder. Ved tilbakesending må komiteen gjøre rede for sin foreløpige vurdering og konkretisere hva som bør bearbeides for at avhandlingen skal bli godkjent.

Beslutningen om å tilbakesende avhandlingen for omarbeidelse går via OsloMet ved fakultetet/senteret som er ansvarlig for doktorgradsprogrammet hvor ph.d.-kandidaten har opptak.

Det vanlige er at samme komité blir forespurt om å komme med en endelig innstilling. Komiteen skal gjøre en ny og helhetlig vurdering av avhandlingen. Ny frist for komiteens innstilling løper fra den dato avhandlingen leveres på nytt.

5.1.3 Prosedyrer når avhandlingen ikke anses verdig til å forsvares i disputas

Hvis komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale og/eller metode er nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal avhandlingen underkjennes i henhold til forskriften § 6-7 (4).

Underkjenning av avhandling, prøveforelesning eller forsvar kan påklages etter forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes OsloMet ved fakultetet/senteret som er ansvarlig for ph.d.-programmet. Universitetet kan prøve alle sider ved det påklagede vedtaket.

Hvis avhandlingen ikke godkjennes, kan ny innlevering først finne sted etter seks måneder, jfr. forskriften § 6-9 (1).

5.2 Prosedyrer når bedømmelseskomiteens beslutning er enstemmig eller delt

Enstemmig innstilling

En enstemmig innstilling skal tas til følge, så fremt flertallet i doktorgradsutvalget på fakultetet/senteret stemmer for dette. Dersom et flertall finner at det – til tross for enstemmig komitéinnstilling – foreligger begrunnet tvil om en avhandling bør godkjennes, skal doktorgradsutvalget ved fakultetet/senteret søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen, jfr. forskriften § 6-8 (2). Doktorgradsutvalget kan også oppnevne to nye sakkyndige, som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Ph.d.-kandidaten skal gis anledning til å komme med merknader. Etter dette fatter doktorgradsutvalget vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.

Delt innstilling

Fakultetet/senteret kan enten legge innstilling til flertallet eller innstilling til mindretallet til grunn etter forskriftens § 6-8 (3). Ved å følge mindretallets innstilling skal fakultetet/senteret i henhold til forskriften § 6-8 (4): «be om en avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige. De sakkyndige skal avgi individuelle uttalelser om avhandlingen.» Dersom de nye sakkyndige følger flertallets innstilling skal dette ligge til grunn for fakultetets/senterets vedtak.

Ph.d.-kandidaten skal gis anledning til å gi merknader til innstillingen. Merknadene vil bli sendt komiteen. Universitetet ønsker vanligvis at komiteen svarer på merknadene, slik at beslutningsgrunnlaget blir best mulig. Komiteens svar bør foreligge så raskt som mulig. Merknadene fra ph.d.-kandidaten er ingen formell klage - en slik klage kan bare fremsettes etter at det er foretatt et vedtak i saken.

6. Om selve innstillingen

Komiteen skal i siste instans gi en innstilling om avhandlingen er verdig til å forsvares i disputas eller ikke.

6.1 Målgruppe for innstillingen

OsloMet er primær målgruppe for innstillingen. Innstillingen må derfor utgjøre et godt beslutningsgrunnlag for avgjørelsen om avhandlingen er verdig til å forsvares i en disputas.

6.2 Formalia

Innstillingen skal være stilet til OsloMet ved fakultetet/senteret som er ansvarlig for doktorgradsprogrammet. Den skal ha en overskrift/innledning som viser til hvilken grad det dreier seg om, tittelen på avhandlingen og eventuelt de enkeltarbeidene den består av.

Innstillingen skal være begrunnet, datert og underskrevet av bedømmelseskomiteens medlemmer.

Dersom avhandlingen er innlevert etter anbefaling om omarbeiding fra komiteens side, skal dette nevnes innledningsvis.

6.3 Beskrivelse av avhandlingen

Innstillingen skal først kort gi faktiske opplysninger om avhandlingen, og spesielt:

  • format og størrelse, hvilke artikler den eventuelt består av
  • hva slags type avhandling det er (for eksempel teoretisk/empirisk arbeid)
  • hva den omhandler og sikter mot; avhandlingens vitenskapelige betydning
  • de mest sentrale momenter vedrørende teori, hypoteser, materiale og metoder
  • avhandlingens funn og hovedkonklusjoner.

Denne beskrivende delen bør ikke være på mer enn én side, ikke utgjøre størstedelen av innstillingen, og i utgangspunktet være bedømmelseskomiteens (ikke kandidatens) sammendrag.

I den vurderende delen av innstillingen foretas en bedømming og avveining av sterke og svake sider ved avhandlingen. Dette leder til en konklusjon om hvorvidt komiteen finner avhandlingen verdig til å forsvares offentlig i disputas, eller om komiteen anbefaler at avhandlingen ikke godkjennes for disputas. Selv om komiteen bør gi konstruktiv kritikk, må man påse at det er samsvar mellom premisser og konklusjon, slik at innstillingen gir et tilfredsstillende grunnlag for universitetets behandling. Innstillingen til en avhandling som anbefales godkjent, bør ikke ha for mange kritiske merknader.

6.4 Forskjeller mellom positive, delte og negative innstillinger

I de tilfeller hvor komiteen konkluderer med å godkjenne avhandlingen for disputas, bør begrunnelsen kunne formuleres kort. Dersom komiteen mener det er detaljer som bør rettes opp i avhandlingen før den trykkes opp, bør en kort liste over trykkfeil og anbefalinger om mindre rettelser ("errataliste") følge med som vedlegg til innstillingen.

Dersom komiteen er delt, er det normalt ønskelig at den utarbeider en felles uttalelse, eventuelt vedlagt individuelle uttalelser. Dissenser i bedømmelseskomiteer skal alltid begrunnes. Også i tilfeller der komiteen er enig om konklusjonen, men uenig i premissene, kan det være ønskelig at individuelle uttalelser legges ved.

Dersom komiteen konkluderer med at avhandlingen ikke finnes verdig til å forsvares i disputas, må komiteen gi en noe mer utførlig begrunnelse for sin konklusjon. De større svakhetene ved avhandlingen skal være det sentrale, og ikke detaljer som ikke vil ha utfall for komiteens konklusjon.

7. Bedømmelseskriterier og det faglige nivået

Dersom doktorandens egen dokumentasjon ikke er tilstrekkelig, kan komiteen innhente ytterligere opplysninger. I spesielle tilfeller kan komiteen be seg forelagt grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende tilleggsinformasjon.

7.1 Det faglige nivået og hva bedømmelseskomiteen skal legge vekt på i vurderingen

En norsk doktorgrad er en sertifisering av forskerkompetanse på et bestemt nivå. Avhandlingen skal ligge på et nivå som tilsier at det vil kunne publiseres som en del av forskningsfeltets vitenskapelige litteratur.

Avhandlingen skal tilfredsstille minstekrav til forskerkompetanse - uttrykt gjennom krav til problemformulering, presisjon og logisk stringens, originalitet, beherskelse av aktuelle analysemetoder og refleksjon over deres muligheter og begrensninger, samt oversikt over, forståelse av og et reflektert forhold til annen forskning på området.

I bedømmelsen av avhandlingen legges det vekt på om avhandlingen er et selvstendig og helhetlig vitenskapelig arbeid på høyt faglig nivå. Det er spesielt viktig at det blir vurdert om materialet og metodene er tjenlige for de spørsmål som reises i avhandlingen, og om argumentene og konklusjonene som fremføres, er holdbare.

7.2 Vurdering av avhandlinger som består av enkeltarbeider eller fellesarbeider

Hvis avhandlingen er satt sammen av flere enkeltarbeider, skal ph.d.-kandidaten i en egen del av avhandlingen sammenfatte og dokumentere sammenhengen i avhandlingen. Dersom enkeltarbeidene ikke inneholder en diskusjon av sentrale begrep, data, metode med videre, må sammenstillingen også utdype dette.

Ved fellesarbeider skal komiteen ha fått oversendt en erklæring fra medforfatter(e). Komiteen må ut fra dette vurdere om ph.d.-kandidatens innsats i det/de aktuelle arbeidet/arbeider kan identifiseres tilfredsstillende, og om kandidaten står som eneansvarlig for en tilstrekkelig stor del av avhandlingen. Avhandlingens sammenfattende del skal være utformet av ph.d.-kandidaten alene.

8. Prøveforelesning og disputas

Prøveforelesning og disputas skal normalt være på samme dag. Dersom prøveforelesning og disputas ikke er på samme dag og medlemmer av bedømmelseskomiteen ikke kan møte, kan fakultetet/senteret oppnevne en egen komité som vurderer og fastsetter tema for prøveforelesningen.

8.1 Prøveforelesning

Bedømmelseskomiteen bestemmer emne for prøveforelesningen. Ph.d.-kandidaten skal få oppgitt tittel for prøveforelesningen 10 virkedager før den skal holdes. Komiteen skal oversende oppgitt emne for prøveforelesningen til OsloMet ved fakultet/senteret som er ansvarlig for ph.d.-programmet 14 dager før prøveforelesningen. Fakultetet/senteret skal sørge for at emne for oppgitt prøveforelesning formidles til ph.d.-kandidaten.

Prøveforelesning er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over et oppgitt emne som ikke er i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.

Disputaslederen leder også prøveforelesningen og lager en ramme rundt den. Disputaslederen ønsker velkommen, introduserer doktoranden og leder evt. spørsmål og diskusjon etterpå. Det forventes at hele bedømmelseskomiteen er til stede under prøveforelesningen.

Selve prøveforelesningen skal ta 45 minutter, inklusive eventuelt noen minutter for spørsmål og/eller diskusjon. Formålet med prøveforelesningen er at ph.d.-kandidaten skal dokumentere evne til formidling av forskningsbasert kunnskap. Forelesningen bør normalt legges opp slik at den med utbytte kan følges av tilhørere med forkunnskaper tilsvarende de en ville forvente å finne blant viderekomne studenter i faget. I bedømmelsen av prøveforelesningen vektlegges både faglig innhold og evne til formidling. Prøveforelesningen skal være "original".

Komiteens vurdering av prøveforelesningen bekjentgjøres før disputasen.

En prøveforelesning må ha meget alvorlige svakheter for å bli underkjent. Hvis prøveforelesningen ikke godkjennes, kan disputasen gjennomføres og ny prøveforelesning holdes over et nytt emne innen seks måneder etter første forsøk. Kandidaten vil ikke bli kreert eller få utdelt doktordiplom før også prøveforelesningen er godkjent.

8.2 Disputas

Det forventes at hele bedømmelseskomiteen er til stede på disputasen, da dette utgjør en muntlig komponent i vurderingen.

OsloMet, ved fakultetet/senteret som er ansvarlig for ph.d.-programmet, skal minst tre uker før disputasen få tilsendt fra ph.d.-kandidaten det foreskrevne antall av den endelige avhandlingen, og eventuelt en errataliste som viser alt som er rettet opp i denne siste utgaven sammenlignet med det eksemplaret som ble lagt til grunn for komiteens vurdering.

Komiteen skal umiddelbart få oversendt kopi av erratalisten og nytt eksemplar av avhandlingen.

8.3 Disputasleders ansvar for rammene rundt disputasen

Disputasen ledes normalt av rektor ved høgskolen. Disputasens leder har ansvar for å disponere tiden hensiktsmessig i henhold til gjennomføring av disputasens ulike deler og innen den tidsramme som er satt for disputasen som helhet.

8.4 Den praktiske gjennomføringen av disputasen

Etter en innledning av disputasleder gis ordet til førsteopponenten som presenterer hensikten med og resultatene av den vitenskapelige undersøkelsen, og gjerne setter avhandlingen inn i en større faglig sammenheng.* Førsteopponenten åpner deretter for de konkrete diskusjons- og ankepunktene i avhandlingen, og som doktoranden skal svare for. Opponentene fordeler selv oppgavene seg imellom. Det legges opp til at disputasen totalt, inklusive en pause på ca. 15 min. mellom de to opponentene, skal ta høyst tre timer. Annenopponenten bør bruke noe kortere tid enn førsteopponenten.

Disputasleder kan åpne for at øvrige tilstedeværende gis anledning til å delta i drøftingen ex auditorio etter at de ordinære opponentene har avsluttet sin opposisjon. Disputasleder avslutter disputasen.

Hvis avhandlingen i sin helhet er innlevert som et fellesarbeid, bestemmer komiteen i samråd med disputasleder hvordan en eventuell disputas skal avvikles.

*Lokal praksis gjelder - noen av fakultetene praktiserer at kandidat presenterer avhandlingen.

8.5 Den faglige gjennomføringen og vurderingen av disputasen

Disputasen skal være en faglig diskusjon mellom opponenter og kandidat vedrørende problemformuleringer, metodisk, empirisk og teoretisk grunnlag, dokumentasjon og fremstillingsform. Det bør legges spesiell vekt på å få etterprøvd holdbarheten av viktige konklusjoner som kandidaten har trukket i sitt arbeid. De problemstillinger som opponentene velger å forfølge, behøver ikke være begrenset til de som er omtalt i komitéinnstillingen.

Opponentene bør bestrebe seg på - så langt det er mulig - å gi diskusjonen en form som gjør at også de som ikke har lest avhandlingen eller kjenner fagfeltet inngående kan følge diskusjonen.

8.6 Avslutning av disputasen, komiteens innberetning og den avsluttende saksgangen

Disputasleder erklærer disputasen for avsluttet. Disputasens leder skal i den forbindelse ikke avsi en vurdering av disputasen, men vise til at komiteens vurdering av disputasen gis i komiteens innberetning i egenprotokoll.

Dersom et arbeid er funnet verdig til å forsvares offentlig i disputas, vil dette normalt føre til at avhandlingen og forsvaret av den godkjennes for doktorgraden. Dersom avhandlingens sentrale konklusjoner likevel, i lys av nye momenter som kommer frem under disputasen, viser seg utvilsomt ikke å være holdbare, må bedømmelseskomiteen vurdere disputasen som ikke godkjent. Det samme gjelder dersom det under disputasen kommer frem klanderverdige forhold av vesentlig betydning for vurderingen av arbeidet, som klare brudd på forskningsetiske normer eller god akademisk skikk for øvrig.