Månedens ansattportrett
Jonas Debesay har nylig blitt professor innen migrasjon og helsetjenester ved Fakultet for helsevitenskap, og har lang fartstid ved OsloMet. Han startet sin karriere her for nesten 20 år siden.
Jonas bor på Løren i Oslo og mye av fritiden hans går til oppfølging av barna på 7 og 10 år, som er aktive innen taekwondo og svømming. Når han har ledig tid, prøver Jonas å få med seg nye kinofilmer eller bare ta en kopp kaffe med gode venner.
Hei! Hvordan kom du deg til jobb i dag?
- I dag tok jeg bussen. De dagene i uken ungene skal på treninger etter skolen, kjører jeg min lille elbil for å rekke alt.
Hva skjer på jobben denne måneden?
- Denne måneden går stort sett til sensurering av eksamensoppgaver i masterprogrammet i klinisk forskning og fagutvikling, og planlegging av eventuelle søknader til Norges forskningsråd for å rekke søknadsfristene over nyttår. Jeg prøver også å delta på flere av juleavslutningene på tvers av avdelinger og forskningsnettverk.
Har du lært deg noe nytt i det siste?
- Jeg lærer alltid noe nytt når jeg snakker med gamle og nye kolleger. Av mer konkret art kan jeg jo nevne OsloMets forskningsledelseskurs som jeg nylig var med på. Der fikk jeg veldig nyttig kunnskap om ledelsesprosesser.
Nevn én ting som kunne gjort arbeidsdagene dine enda bedre:
- Det er lite som kan bli bedre i en allerede god arbeidssituasjon. Men det jeg kunne ønske meg var en slags samordning mellom tidsskriftene når de henvender seg om fagfellevurderinger, for pågangen kan være stor og det er et dugnadsarbeid.
Er det noe fra ditt fagfelt som har overrasket deg den siste tiden?
- Det må være den beskjedne forskningen i Norden knyttet til innvandreres behov for fremtidige helsetjenester. Og at det ikke er mer fokus på problemstillinger knyttet til minoritetsforeldres situasjon, og barn og ungdoms tilpasning i skolen.
Hvordan kan OsloMet bli mer bærekraftige i et globalt perspektiv?
- Jeg synes at OsloMet har et veldig godt utgangspunkt. Her utdanner man profesjonsutøvere som kan bidra til bedre helse, utdanning, sosial rettferdighet og tekniske løsninger for bedre klima. Det globale aspektet bør kanskje være mer fremtredende og en integrert del av utdanningenes programplaner.
Hvilken kollega motiverer deg i hverdagen?
- Jeg er så heldig at det er jo ikke bare en, men mange gode kollegaer som jeg møter i løpet av dagen som motiverer meg. Ellers blir jeg jo også i aller høyeste grad motivert av alle de nysgjerrige og hyggelige studentene.
Hva gjør du for å glede andre på jobb?
- Jeg lager kaffe de dagene jeg er tidlig ute. I tillegg har jeg som oftest døra på gløtt slik at folk kan slå av en prat om løst og fast. Kanskje det gjør noen lite grann glad.
Beste faglitteratur du har lest det siste året?
- Jeg har nylig fått tilsendt en interessant artikkel av en kollega. Den heter Health literacy measurement: embracing diversity in a strengths-based approach to promote health and equity, and avoid epistemic injustice
Din anbefaling (bok, serie, film eller musikk):
- Med mine forskningstemaer skiller jeg sjelden mellom skjønnlitteratur og fagbøker. Jeg kan anbefale to som jeg har hatt glede av å lese gjennom årene. Den ene er «The Multicultural Riddle Rethinking National, Ethnic and Religious Identities» av Gerd Baumann. Den har en nyansert diskusjon av mangfold i Europa.
Den andre er «Beyond Caring: Hospitals, Nurses, and the Social Organization of Ethics». Boken gir en annen og interessant innfallsvinkel til etiske utfordringer i klinikken.
Jeg har ellers lest gode anmeldelser av Camara Lundestad Joofs teaterstykke «Samtaler med bror». Den ønsker jeg meg som julegave, og kan sikkert anbefales til flere.
Takk for praten!
