Retningslinjer for etablering av nye utdanninger og utarbeiding av program- og emneplaner ved OsloMet – storbyuniversitetet - Ansatt

Retningslinjer for etablering av nye studietilbud og utarbeiding av program- og emneplaner ved OsloMet

Retningslinjer for etablering av nye studietilbud og utarbeiding av program- og emneplaner ved OsloMet

Fastsatt av utdanningsutvalget ved OsloMet – storbyuniversitetet 15. mars 2018 med hjemmel i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet § 3-1 andre ledd. Endringer fastsatt av utdanningsutvalget ved OsloMet 29. september 2021. Justeringer fastsatt av prorektor for utdanning 2. november 2021, etter fullmakt fra utdanningsutvalget.

Kapittel 1 Virkeområde og formål

Retningslinjene gjelder studiepoenggivende tilbud, ved

  • utvikling av nye studier (utredningssøknader)
  • etablering (opprettelse) av nye studier
  • utarbeiding og godkjenning av program- og emneplaner
  • nedlegging av studier
  • oppheving av grader

Som universitet har OsloMet myndighet til selv å etablere studier på alle nivåer, jf. lov om universiteter og høyskoler § 3-3 første ledd. Denne myndigheten omfatter også godkjenning av program- og emneplaner for studiene.

Kravene i disse retningslinjene er i samsvar med kravene som gjelder for studier som akkrediteres av NOKUT, se kapittel 3. 

Formålet med retningslinjene er

  • å sikre at etablering av studier ved OsloMet skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk
  • å bidra til at utvikling og etablering av studier ved OsloMet er i samsvar med strategiske mål og satsingsområder og arbeidslivets og samfunnets behov og kompetansekrav
  • å klarlegge krav og prosedyrer for etablering av nye studier, nedlegging av studier og oppheving av grader med sikte på en helhetlig og målrettet styring av studieporteføljen
  • å klarlegge prosedyrer for godkjenning av program- og emneplaner
  • å bidra til kvalitetssikring av studiene ved å klarlegge krav til innhold og utforming av program- og emneplaner
  • å sikre kvalitet og effektivitet i saksbehandlingen

Kapittel 2 Definisjoner

I disse retningslinjene brukes følgende definisjoner:

Studieprogram

Forskrift om studier m.m. ved OsloMet definerer studieprogram som «et studium med et definert innhold i henhold til programplan som fører fram til en avsluttet eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner».  Et studieprogram er den faglige enheten som studenter tas opp til og får studierett til når de får studierett ved institusjonen. Et gradsstudium fører fram til én grad og kan organiseres i studieretninger. Studieretningens betegnelse kan framkomme etter gradsbetegnelsen på vitnemålet. 

Fag

Et fag er en samling av beslektede emner som er samlet under én felles fagbetegnelse.

Emne

Forskrift om studier m.m. ved OsloMet definerer emne som «den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i et studieprogram eller gis som frittstående studium». Master- og ph.d.-emner skal alltid inngå i et relevant gradsgivende studieprogram. 

Forskrift om studier m.m. ved OsloMet definerer at «Et emne skal normalt være av minimum 10 studiepoengs omfang og være delelig med 5, dersom dette ikke strider mot forskrift om rammeplan». Nasjonale retningslinjer kan også angi omfang som avviker fra hovedregelen. Ph.d.-emner og emner innen etter- og videreutdanning kan være mindre enn 10 studiepoeng, uten at det krever en egen begrunnelse.  

Forskrift om rammeplan

En forskrift om rammeplan definerer de nasjonale rammene for et nærmere angitt studieprogram, med overordnede bestemmelser om kandidatenes læringsutbytte og studieprogrammets omfang, faglige innhold og oppbygging. Forskrifter om rammeplan fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

Nasjonale retningslinjer

Nasjonale retningslinjer gir utfyllende beskrivelser av læringsutbytte, innhold og oppbygging for studier som reguleres av en forskrift om rammeplan. Nasjonale retningslinjer er førende for institusjonens arbeid med de rammeplanstyrte studiene og utformingen av studienes program- og fag-/emneplaner.

Programplan

En programplan er en beskrivelse av et studieprogram som gis ved OsloMet. Programplanen skal følge fastsatt mal for programplan og angi studieprogrammets navn, omfang i studiepoeng, målgruppe og opptakskrav, kandidatens/studentens læringsutbytte og programmets faglige innhold, oppbygging, arbeids- og undervisningsformer og vurderings-/ eksamensformer. I programplanen inngår emneplaner for de enkelte emner studieprogrammet består av.

Emneplan

En emneplan er en beskrivelse av et emne. Emneplaner skal følge fastsatt mal for emneplan og angi emnets emnekode og navn, hvilket studieprogram emnet inngår i, omfang i studiepoeng, hvilket semester emnet gjennomføres og undervisningsspråk. I tillegg skal bl.a. studentens læringsutbytte, emnets faglige innhold (temaer), arbeids- og undervisningsformer, vurderings- /eksamensformer, vurderingsuttrykk og pensum beskrives. Emneplaner som ikke inngår i en programplan, skal i tillegg angi målgruppe og opptakskrav.

Fagplan

En fagplan er en beskrivelse av et fag som inngår i et studieprogram som reguleres av en forskrift om rammeplan og tilhørende nasjonale retningslinjer. Så langt det passer, skal fagplaner følge fastsatt mal for emneplan.

Forkunnskapskrav

Krav som skal være oppfylt for at studenten skal kunne melde seg opp til et emne (i Studentweb). 

Kapittel 3 Rettsgrunnlag og intern delegering av godkjenningsmyndighet

3-1 Lov- og regelverk

Retningslinjene må sees i sammenheng med gjeldende lov- og regelverk på området. Følgende er særlig aktuelt og finnes på OsloMets samleside for lov- og regelverk:

  • universitets- og høgskoleloven (UH-loven) 
  • studiekvalitetsforskriften, fastsatt av Kunnskapsdepartementet
  • studietilsynsforskriften, fastsatt av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 
  • nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 
  • forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 
  • forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 
  • forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet, fastsatt av styret 
  • forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved OsloMet – storbyuniversitetet, fastsatt av styret 
  • retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet – storbyuniversitetet

I tillegg kommer nasjonale og lokale forskrifter om opptak til studier på ulike nivåer.

Ved motstrid mellom nasjonal forskrift, for eksempel rammeplan, og underliggende retningslinjer eller bestemmelser, gjelder bestemmelsen i forskriften fremfor de lokale bestemmelsene. 

3-2 Intern delegering av godkjenningsmyndighet

Styret for OsloMet har delegert noe av sin avgjørelsesmyndighet ved etablering av studier og all godkjenning av program- og emneplaner og endringer i slike planer til andre interne instanser.

Godkjenningsmyndigheten er som følger:

Styret selv godkjenner

  • etablering og nedlegging av bachelor- og videreutdanningsstudier med et omfang på mer enn 60 studiepoeng
  • etablering og nedlegging av masterstudier
  • etablering og nedlegging av ph.d.-studier

Rektor godkjenner

  • utredningssøknader for bachelor- og videreutdanningsstudier med et omfang på mer enn 60 studiepoeng
  • utredningssøknader for masterstudier
  • utredningssøknader for ph.d.-studier

Fakultet/senter godkjenner

  • etablering og nedlegging av studier på bachelornivå og videreutdanningsstudier med et omfang på til og med 60 studiepoeng
  • program- og emneplaner for bachelor-, videreutdannings- og masterstudier og vesentlige endringer i slike planer

Fakultetsstyret eller de/den fakultetsstyret har delegert myndighet til, godkjenner

  • program- og emneplaner for ph.d.-studier og vesentlige endringer i slike planer

Senterleder ved Senter for profesjonsstudier godkjenner

  • emneplaner på bachelor- og masternivå. OsloMets utdanningsutvalg gir anbefaling til senterleder før denne godkjenner planen.

Senter for profesjonsstudiers doktorgradsutvalg godkjenner

  • program- og emneplaner på doktorgradsnivå

Med «vesentlige endringer» i programplaner menes opprettelse eller avvikling av emner, endringer som gjelder studienes norske og/eller engelske navn og/eller gradsbetegnelse, omfattende endringer i opptakskrav, vurderingsformer, arbeidskrav, studieprogrammets totale læringsutbytte, faglige profil og fagområde eller oppbygging. 

Å innføre en ny studieretning på et fagområde som ikke allerede er del av det eksisterende studieprogrammet, kan kreve en etableringssøknad. Slike saker skal forelegges Avdeling for utdanning, ved Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling (AK), for vurdering av behandling av saken. 

Kapittel 4 Utvikling og etablering av nye utdanninger

For alle studier (studieprogram, emner som skal gis som frittstående studium) skal det foreligge både etableringsgodkjenning og godkjenning av utdanningens plan, jf. kapittel 3-2. Det må derfor finnes vedtak om etablering av alle nye studier, uansett utdanningens omfang (antall studiepoeng) og nivå. Fakultet/senter fastsetter egne prosedyrer og maler for etablering av studier innenfor de delegerte fullmaktene omtalt i kapittel 3-2.

Prosessen med å etablere en ny utdanning på mer enn 60 studiepoeng har normalt fire faser: utredningssøknad, godkjenning av programplan, etableringssøknad og vedtak om etablering av utdanningen. 

Figuren viser overordnet saksgang fra Utredningssøknad til Godkjenning av programplan til Etableringssøknad til Vedtak om etablering
Figur 1 Tidslinjen illustrerer prosessen for utvikling og etablering av nye utdanninger over 60 studiepoeng

4-1 Utredningssøknad

Figuren viser stegene i godkjenning av utredninggsøknad: Plan(er) for utvikling i fakultets-/senterstyre (vedtak), Utredningssøknad, Eventuell behandling UU-fak eller DGU (råd til fakultetsledelsen), Dekan godkjenner for oversending til UU ved UTD, UU anbefaler rektor (vedtak), Rektor (vedtak)
Figur 2 Prosess for godkjenning av utredningssøknad

Utredningssøknaden skal vise at forutsetningene for en etablering er til stede, og argumentere for hvorfor OsloMet bør etablere utdanningen, før det eventuelt brukes for mye ressurser på utvikling. Rammeplanstyrte studier, nasjonalt pålagte studier og oppdrags-/eksternfinansierte studier kan unntas fra kravet om utredningssøknad. Anmodning om unntak fra kravet kan godkjennes av utdanningsdirektør etter anbefaling fra AK.

Fakultetsstyre/senterstyre skal ha behandlet plan om utvikling av nytt studieprogram1 før søknad oversendes avdeling for utdanning ved AK. Fakultetene fastsetter om utdannings-/doktorgradsutvalg skal behandle utredningssøknader. AK anbefaler at utvalgene blir spurt om råd. På institusjonsnivå gir utdanningsutvalget råd til rektor om utredningssøknader for utvikling av nye studieprogram i alle sykluser over 60 studiepoeng. Utredningssøknader for ph.d.-programmer behandles først i FoU-utvalget. Utvalgets merknader og anbefalinger følger saken, som legges fram for utdanningsutvalget, som fatter vedtak om anbefaling til rektor. 

Mal for utredningssøknad fastsettes av utdanningsdirektøren i samråd med forskningsdirektøren. 
Arbeidet med etableringssøknaden må være igangsatt senest to år etter at godkjenning ble gitt. Hvis det foreligger spesielle grunner, kan det søkes om lengre gyldighetsperiode.

Utvikling av nye utdanninger vil normalt forutsette at det settes av ressurser/øremerkes utviklingsmidler over fakultetets/senterets budsjett. 

Utredningssøknaden skal gi et overordnet bilde av hva forutsetningene for etablering vil være, og kort redegjøre for:

  • Utdanningens navn, omfang og nivå
  • Kompetansen studentene/kandidatene skal oppnå
  • Langsiktig behov for og etterspørsel etter utdanningen, herunder oversikt over og vurdering av liknende og beslektede utdanninger ved OsloMet og/eller andre utdanningsinstitusjoner. 
  • Forventet rekrutteringsgrunnlag og planlagt student-/kandidattall på utdanningen i løpet av en treårsperiode. 
  • Finansieringsplan for utdanningen
  • Vurdering av utdanningen opp mot OsloMets strategiske planer og studieportefølje
  • Om eksisterende fagmiljø vil oppfylle kravene i studiekvalitets- og studietilsynsforskriften eller om det må suppleres. 
  • Vurdering av administrativ ressursbruk knyttet til etablering og drift
  • Vurdering av lokalisering (Pilestredet eller Lillestrøm)
  • Risikovurdering
    Det skal gis en vurdering av om man ser andre faktorer enn dem som alt er beskrevet som kan utgjøre en risiko for programmet, eksempelvis rekruttering av studenter/stipendiater, faglige og administrative ressurser til utvikling av studieprogrammet, forskningsaktivitet, teknisk utstyr/infrastruktur, tilgang på praksisplasser, øvrig samarbeid med eksterne parter osv.

Det skal gis en vurdering av om man ser andre faktorer enn dem som alt er beskrevet som kan utgjøre en risiko for programmet, eksempelvis rekruttering av studenter/stipendiater, faglige og administrative ressurser til utvikling av studieprogrammet, forskningsaktivitet, teknisk utstyr/infrastruktur, tilgang på praksisplasser, øvrig samarbeid med eksterne parter osv.

4-2 Godkjenning av programplan

Program- og emneplaner behandles ved fakultetene, jf. 3-2 delegering av godkjenningsmyndighet. 

4-3 Etablering av studier

Figurene viser stegene i godkjenning av etablering: Etableringssøknad; Etableringssøknad til IDF ved fakultet (orientering); Dekan godkjenner for oversending til UU ved UTD; UU, vedtak om anbefaling til rektor (vedtak); Styret (vedtak)
Figur 3 Prosess for godkjenning av etablering

Etableringssøknader for gradsstudier skal redegjøre for hvordan utdanningen oppfyller kravene i studiekvalitets- og studietilsynsforskriften, samt institusjonsspesifikke krav til utdanninger. Søknaden skal behandles som orienteringssak i lokalt IDF, og referat derfra skal følge saken til IDF på institusjonsnivå. Når fakultetet har godkjent programplan og søknad, godkjenner dekan oversendelse og etableringssøknaden sendes til avdeling for utdanning, ved AK. Søknader om etablering av utdanninger på bachelor-, master- og ph.d. behandles i OsloMets utdanningsutvalg, som gir råd til rektor om videre behandling av saken. Etableringssøknader for ph.d. studier skal i tillegg diskuteres i FoU-utvalget som gir anbefalinger før behandling i utdanningsutvalget. Vedtak om etablering fattes av universitetsstyret.

Mal for etableringssøknad fastsettes av utdanningsdirektøren i samråd med forskningsdirektøren. Formålet med malen er å sikre at etableringssakene er tilstrekkelig opplyst. 

Etableringssøknaden skal dokumentere at kravene er oppfylt. Dersom vurderinger er uendret siden utredningssøknaden, kan de gjenbrukes. Innholdet i en søknad skal være:

  • Vurderinger av behov for og etterspørsel etter utdanningen, både regionalt og nasjonalt, eventuelt også internasjonalt, herunder oversikt over og vurdering av liknende og beslektede studier ved OsloMet og/eller andre utdanningsinstitusjoner.
  • Vurdering av realistisk rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall på utdanningen. Som hovedregel skal studieprogram på bachelor- og masternivå uteksaminere minimum 20 kandidater årlig. For ph.d.-programmene gjelder egne krav nedfelt i studietilsynsforskriften. 
  • Vurdering av utdanningen opp mot OsloMets strategiske planer og studieportefølje. 
  • Dokumentasjon på at fagkompetanse/fagmiljø på fagområdet oppfyller kravene i studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Tabellmal skal brukes.
  • Opplysninger om annen nødvendig infrastruktur, utover bibliotek, IKT-ressurser og lignende som gjelder for alle utdanninger ved OsloMet.
  • Vurdering av lokalisering (Pilestredet eller Lillestrøm)
  • Redegjørelse for ressursbruk og hvordan utdanningen skal finansieres2. Administrative ressurser skal være med i beregningen. Ved søknader som gjelder ph.d.-utdanning skal det medfølge en plan for / vurdering av ekstern finansering av stipendiatstillinger.
  • Mal/verktøy for ressurs- og kostnadsberegning skal benyttes.
  • Det skal gis en vurdering av hvilke forhold knyttet til utdanningen som utgjør høyest risiko.    
  • Programplan og emneplaner for utdanningen (vedlegg).
  • For nye gradsstudier skal eksterne synspunkter på et utkast til programplan samt behov for og etterspørsel etter utdanningen være innhentet på en måte som fakultetet finner hensiktsmessig. Dette kan være synspunkter fra et utvalg av utdanningsinstitusjoner, aktuelle samarbeidspartnere, brukergrupper eller andre. Det må framgå hvordan fakultetet har forholdt seg til innspillene som er mottatt.

Søknader om etablering av fellesgrader skal i tillegg inneholde følgende: 

  • Oversikt over hvilke deler av fellesgraden de ulike samarbeidende institusjonene har ansvaret for.
  • Redegjørelse for rutiner for utvikling og kvalitetssikring av fellesgraden som helhet.
  • En redegjørelse for hvordan delene fellesgraden består av, utgjør en samlet helhet i samsvar med læringsutbyttet for fellesgraden.
  • Avtale med samarbeidende institusjoner, som regulerer ansvarsforholdet mellom partene, herunder gradstildeling og vitnemålsutforming. 
  • Dokumentasjon som viser deltagelse i konkurranse om eksterne midler, eller redegjørelse for hvorfor dette eventuelt ikke er aktuelt. 
  • Redegjørelse for hvordan programmet skal leve videre etter at eventuell ekstern finansieringsperiode er slutt. 

NOKUTs veiledninger og publiserte rapporter kan benyttes som støtte i arbeidet.

Sakkyndig vurdering før etablering av nye ph.d.-studier

Ved OsloMet brukes ekstern sakkyndig komité for faglig vurdering av søknader om etablering av nye ph.d.-utdanninger.

Når fakultetsstyret har godkjent etableringssøknaden, sendes den til avdeling for utdanning, ved AK, som sørger for at saken blir lagt fram for FoU-utvalget og utdanningsutvalget. Når begge utvalgene vurderer at søknaden er klar til sakkyndig vurdering, oppnevner prorektor en sakkyndig komité etter forslag fra fakultet/senter. Det forventes at fakultet har forespurt aktuelle komitemedlemmer før forslaget oversendes.

Krav til sakkyndig komité og medlemmer:

  • Sakkyndige kan ikke ha oppgaver ved utdanningstilbudet de skal vurdere, eller ha andre tilknytninger til institusjonen som fører til inhabilitet.
  • Komiteen skal normalt ha tre medlemmer. Bestemmelser om kjønnsbalanse i likestillings- og diskrimineringsloven § 28 skal følges. Alle sakkyndige skal ha faglig kompetanse på professornivå.
  • Ett av komitémedlemmene skal komme fra en utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon.

Basert på søknaden og et institusjonsbesøk, der de gjennom intervjuer med ansatte og studenter innhenter utfyllende informasjon, skal de de sakkyndige vurdere om utdanningen oppfyller kravene til akkreditering i studietilsyns- og studiekvalitetsforskriften. I tillegg til å tilrå eller ikke tilrå akkreditering, kan de sakkyndige gi råd til videre utvikling av utdanningen.

Behandling av sakkyndig rapport

Dersom sakkyndig komité vurderer at kravene er oppfylt, kan komiteen gi råd/anbefalinger om hva OsloMet bør gjøre for å utvikle utdanningen videre. Fakultet/senter får anledning til å kommentere rapporten og hvordan de vil følge opp eventuelle anbefalinger videre. Dersom sakkyndig komité ikke anbefaler oppretting av doktorgradsprogrammet, skal komiteen begrunne dette, og gi råd om hvilke tiltak som bør være oppfylt for at søknaden kan anbefales. Fakultet/senter gis anledning til å kommentere vurderingen til den sakkyndige komiteen. Etter dette kan de sakkyndige bli bedt om å skrive en tilleggsvurdering basert på kommentarene, der de opprettholder eller endrer anbefalingen. 
Saken legges deretter fram til behandling i FoU-utvalget som gir anbefaling til utdanningsutvalget om hvorvidt utdanningen bør etableres. Utdanningsutvalget behandler saken og gir rektor råd om hvorvidt etableringssak skal legges fram for styret.

4-4 Vedtak om etablering

Først når styrets vedtak om etablering av en utdanning foreligger, er utdanningen formelt godkjent. Formell godkjenning er en forutsetning for å ta opp studenter, avholde eksamen og tildele studiepoeng og eventuell grad for gjennomført studium. Dette gjelder for studier på alle nivåer.

Kapittel 5 Program- og emneplaners innhold og utforming

Program- og emneplaner skal gi dekkende beskrivelser av OsloMets studier og studienes ulike deler. Programplanen er overordnet for hele studieprogrammet, mens emneplanen beskriver mer i detalj det enkelte emne. Planene skal følge OsloMets fastsatte maler og verktøy.
Planene skal synliggjøre at studiene har relevant kobling til forskning og/eller kunstnerisk utviklingsarbeid og faglig utviklingsarbeid, er relevante for arbeids- og samfunnsliv og er internasjonalt orientert.

Alle studier skal ha et dekkende navn både på norsk og engelsk, og navnet på begge språk skal framgå av program-/emneplanen. Norsk og engelsk navn godkjennes samtidig med godkjenning av planen for utdanningen. Hovedregel for utforming av navn er: «bachelorstudium i *fagområde*», på engelsk: «Bachelor’s Programme in *field of study*». Tilsvarende vil gjelde for gradsstudier på øvrige nivåer.

For studieprogram som fører fram til en grad, skal det i tillegg fastsettes gradsbetegnelse på norsk og engelsk.

Gradsbetegnelse godkjennes samtidig med godkjenning av planen for utdanningen. Hovedregel for utforming av gradsbetegnelse er: «bachelor i *fagområde*», på engelsk: «Bachelor of *field of study*». Tilsvarende vil gjelde for gradsbetegnelser på øvrige nivåer.

For internasjonale fellesgradsstudier som skal tilbys på engelsk, er det tilstrekkelig med engelsk navn på utdanningen og engelsk gradsbetegnelse.

Når skikkethetsvurdering inngår i utdanningen, skal dette framgå av programplanen og av emneplaner der dette er aktuelt, jf. forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. I emneplaner kan det vises til felles beskrivelse i programplan.

5-1 Generelle opplysninger

Følgende opplysninger skal framgå:

•    navn (betegnelse) på utdanningen. Navn på gradsstudier skal følge OsloMets norm for dette, jf.  kap. 5 (innledningen)
•    utdanningens nivå (f.eks. bachelornivå, masternivå, ph.d.-nivå, videreutdanning). For studieprogram som fører fram til en grad, vil nivået framgå av navnet på utdanningen
•    utdanningens omfang angitt i studiepoeng og/eller ECTS credits
•    om utdanningen er et heltids- og/eller deltidsstudium
•    godkjenningsinstans, dato for godkjenning av planen og hvilket semester og studieår planen gjelder fra
•    dato for siste godkjente endringer i planen, og hvilken instans som godkjente endringene
•    fakultet og institutt ved OsloMet som har det faglige og administrative ansvaret for utdanningen
•    eventuelt hvilket studentkull planen gjelder for, for eksempel angitt med årstall for oppstart og fullføring på normert tid
•    innholdsfortegnelse

5-2 Innledning

Innledningen skal redegjøre for hvorvidt utdanningen fører fram til eller kan inngå i en grad, med eksplisitt angivelse av gradsbetegnelse på norsk og engelsk, slik denne er formelt fastsatt for utdanningen.

Der det er aktuelt, skal det angis om utdanningen henger sammen med, inngår i eller bygger på et annet studium.

Utdanningens relevans for arbeidsliv og/eller videre studier skal være tydelig angitt.
For øvrig må innledningsavsnittet sees i sammenheng med læringsutbyttebeskrivelsene og det som sies om utdanningens innhold og oppbygging og arbeids- og undervisningsformer.

5-3 Målgruppe

Det skal angis hvem utdanningen henvender seg til, altså aktuelle student-/søkergrupper.

5-4 Opptakskrav

Opptakskravene skal beskrives tydelig, både når kravet kun er generell studiekompetanse og når det er spesielle krav/tilleggskrav. Fakultetene skal ha en dialog med opptakskontoret når opptakskrav fastsettes eller endres.

I emneplaner skal eventuelle forkunnskapskrav også angis spesifikt.

5-5 Læringsutbytte

Programplaner og emneplaner skal beskrive hvilket læringsutbytte alle kandidater/studenter skal ha oppnådd ved fullført studieprogram eller emne der alle eksamener er bestått.

I programplaner for studieprogram som fører fram til en grad eller yrkesutdanning skal det angitte læringsutbyttet være i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene for samme nivå (nivå 6, 7 eller 8) i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring (NKR). Læringsutbyttet skal være tilpasset nyutdannede kandidater og ikke personer som har vært i arbeid etter fullført utdanning.

På studieprogramnivå skal læringsutbyttet beskrives i alle de tre kategoriene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Disse tre kategoriene skal også gjenfinnes på emnenivå, men ikke alle emner må ha kompetansebeskrivelser i alle kategorier. Det læringsutbyttet studentene oppnår gjennom emnene i et studieprogram skal til sammen dekke det utbyttet av læringen som er angitt for utdanningen på overordnet nivå. Det er derfor viktig at læringsutbyttebeskrivelsene sees i sammenheng.

OsloMet har i våre strategier og handlingsplaner pekt ut områder våre utdanninger skal støtte opp under. Der det er faglig relevant, skal utdanningenes læringsutbyttebeskrivelser synliggjøre kandidatenes 

  • kompetanse om bærekraft
  • flerkulturelle og internasjonale kompetanse
  • kompetanse om kjønn- og likestilling
  • fagspråkkompetanse
  • kompetanse om kildebruk

Vi viser også til bestemmelser i NOKUTs studietilsynsforskrift § 2-2 om at utdanningens innhold og oppbygging, infrastruktur, arbeids- og undervisningsformer og eksamensordninger og andre vurderingsformer skal samsvare med og være tilpasset læringsutbyttebeskrivelsene, slik at læringsutbyttet oppnås. OsloMet har en ressursside for utforming av læringsutbyttebeskrivelser, som gir råd om utforming av læringsutbyttebeskrivelser i tråd med rammeverket og OsloMets strategier.

5-6 Utdanningens innhold og oppbygging

Med utdanningens innhold menes hvilke komponenter utdanningen består av, først og fremst hvilke emner som inngår i et studieprogram, og hvilke (hoved)temaer som inngår i et emne. Med utdanningens oppbygging menes hvor i utdanningen de enkelte komponenter er plassert.
Med dekkende læringsutbyttebeskrivelser der utdanningens faglige innhold til dels også vil være inkorporert i disse, må det vurderes om det i tillegg er nødvendig med detaljert opplisting av temaer i form av stikkord og/eller prikkpunkter. Uansett skal utdanningens innhold og oppbygging være tilfredsstillende relatert til det angitte læringsutbyttet for utdanningen.

Beskrivelsen av utdanningens innhold må for øvrig sees i sammenheng med det som sies i planens innledning og i redegjørelsene for utdanningens arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og vurderingsformer.

Det må framgå tydelig hvilke emner som er obligatoriske, hvilke som er valgfrie, og hvilke som er fordypninger eller spesialiseringer.

Den indre faglige sammenhengen og progresjonen i utdanningen må være tydelig.

Progresjons-/forkunnskapskrav må angis eksplisitt i emners forkunnskapskrav.

I alle bachelor- og mastergradsstudier skal det normalt inngå minst ett obligatorisk emne på minimum 10 studiepoeng som har engelsk som undervisningsspråk og er tilrettelagt for innreisende studenter. I alle doktorgradsstudier skal obligatoriske emner ha norsk og/eller engelsk som undervisningsspråk ved behov. Emneplanen skal opplyse om eksamensoppgaver i slike emner også kan besvares på norsk.

Emnene som et studieprogram består av, skal settes opp i en oversikt med følgende opplysninger

  • hvilket semester emnet tilbys (1., 2., 3. semester osv.)
  • emnets emnekode og navn
  • emnets omfang i studiepoeng
  • om emnet er obligatorisk eller valgfritt
  • emnets undervisnings- og eksamensspråk
  • om emnet er en fordypning eller spesialisering

Oversikten skal i tillegg vise når i utdanningen studentutveksling kan finne sted.

Dersom planen for et studium gjelder både for heltids- og deltidsstudenter, må dette synliggjøres i hver sin oversikt.

5-7 Utdanningens arbeids- og undervisningsformer

Arbeids- og undervisningsformene beskriver den pedagogiske tilnærmingen og læringsformene som benyttes og omfatter alle former for tilrettelegging i utdanningen fra forelesninger til selvstudier. Også forskningsoppgaver og annet selvstendig arbeid, f.eks. større prosjektarbeider og andre skriftlige eller praktiske oppgaver, samlinger, praksisstudier, utvekslingsopphold/delstudier i utlandet o.a. omfattes av dette.

Det skal legges opp til varierte arbeidsformer og som fremmer studentaktive læringsformer.
Program-/emneplanene skal beskrive hvordan studentene får oppfølging og veiledning i sin læringsprosess i studieprogrammet/emnet.

Arbeids- og undervisningsformene skal være tilpasset utdanningen og gjøre det mulig for studentene å oppnå læringsutbyttet slik det er beskrevet i planen for utdanningen. I studietilsynsforskriften § 2-2 tredje ledd er det satt krav til samlet arbeidsomfang for gradsstudier.

5-8 Praksisstudier

For studier som omfatter både teori og praksis, må det i planen redegjøres for sammenhengen mellom disse.

Det må gå tydelig fram av programplan/emneplaner når praksis inngår i utdanningen, hvilke praksisformer (typer praksis) det er snakk om, hvordan praksisstudiene er organisert, hvilket omfang (dager/uker/studiepoeng) de har og hvilken vurderingsform som brukes. Det må være tydelig beskrevet hvilke konsekvenser ikke gjennomført eller ikke bestått praksis får, og hvilke muligheter studenten har til å gjennomføre praksis på nytt.

Praksis skal være tilrettelagt slik at studenten kan oppnå det angitte utbyttet av læringen. 

Praksis i et annet land som del av internasjonalt utvekslingsopphold eller internasjonalt semester kan godkjennes som en del av de obligatoriske praksisstudiene.

5-9 Internasjonalisering

Programplaner for gradsstudier og andre studier med et omfang på 60 studiepoeng eller mer skal synliggjøre flerkulturelle og internasjonale perspektiver i utdanningen. Disse perspektivene skal tydeliggjøres i studienes læringsutbyttebeskrivelser, arbeids- og undervisningsformer, arbeidskrav og pensum. For studier av mindre omfang enn 60 studiepoeng innarbeides dette der det er hensiktsmessig.

Studiene skal ha ordninger for internasjonalisering som er tilpasset utdanningens nivå, omfang og egenart. Programplanen skal beskrive hvordan flerkulturelle og internasjonale perspektiver gjennom studentutveksling og/eller aktiviteter knyttet til internasjonalisering hjemme, inngår i utdanningen. Innholdet i internasjonaliseringsaktivitetene skal være relevant for det angitte læringsutbyttet for utdanningen.

For gradsstudier skal normalt ett semester være tilrettelagt for utveksling, slik at alle studenter som ønsker det og oppfyller fastsatte krav, kan ta deler av utdanningen i et annet land. For gradsstudier skal det normalt også være et semester der internasjonale aktiviteter vil foregå ved OsloMet. Gradsstudier skal legge til rette for mottak av utenlandske studenter, normalt for minimum ett semester, ved at deler av utdanningen tilbys på engelsk, eventuelt i kombinasjon med tverrfakultære engelskspråklige emnetilbud.

Det skal angis tydelig i programplanen når i utdanningen det er tilrettelagt for studentutveksling, både for utreisende studenter (delstudier i utlandet) og innreisende studenter (mottak av utenlandske studenter).

5-10 Arbeidskrav

Arbeidskrav er alle former for arbeider og prøving som settes som vilkår for å framstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre praksisstudier. Arbeidskrav kan være skriftlige oppgaver, prosjektarbeider, framføringer, praktiske øvelser o.a. som skal utføres i utdanningen. Arbeidskravene må stå i forhold til utdanningens/emnets omfang og den samlede arbeidsbelastningen.
På arbeidskrav skal det gis tilbakemelding i form av godkjent/ikke godkjent.

Følgende må være tydelig beskrevet

  • formålet med arbeidskravet
  • antall oppgaver eller innleveringer og omfanget på hver av disse, f.eks. høvelig antall ord +/- 10 % for et skriftlig arbeid
  • konsekvenser av ikke utført eller ikke godkjent arbeidskrav
  • hvor mange ganger et ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides og leveres til ny godkjenning

Arbeidskrav gir ikke uttelling i studiepoeng og skal normalt ikke inngå i grunnlaget for samlet vurdering eller eksamen. Dersom et arbeidskrav skal inngå i grunnlaget for vurdering på et senere tidspunkt, må arbeidskravet være i omarbeidet form, og dette må angis eksplisitt i utdanningens plan. Se for øvrig kapittel 5-11.

Et arbeidskrav må få følger for studenten dersom det ikke innfris. Hvis ikke, er det ikke et obligatorisk arbeid (krav), men en type øvingsoppgave som studentene kan velge om de vil utføre. Dersom en student på grunn av manglende godkjent arbeidskrav ikke får gå opp til eksamen eller gjennomføre praksis, er det en alvorlig reaksjon. Det må derfor vurderes nøye hva hensikten med arbeidskravet er. Et arbeidskrav må være et vesentlig bidrag til at studentene skal nå det angitte læringsutbyttet for utdanningen.

Arbeidskrav omfatter også eventuelle krav om tilstedeværelse. Dersom det er et slikt krav, må også dette vurderes og begrunnes særskilt. Det må angis hvor stor prosentandel fravær fra obligatorisk tilstedeværelse som godtas, og hvorvidt og på hvilken måte overskredet fraværskvote eventuelt kan kompenseres. Konsekvenser av overskredet fraværskvote må angis tydelig.

5-11 Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger

Med vurderingsformer menes i det følgende også eksamensformer/-ordninger.
Vurderingsformene skal være egnet til å vurdere i hvilken grad kandidaten/studenten har oppnådd det læringsutbyttet som er angitt for utdanningen. Antall vurderinger/eksamener bør begrenses.
Vurderingsformene må beskrives tydelig. Det må komme klart fram hvilke vurderingsformer som benyttes for hvert emne. Det må også være tydelig når i utdanningen avsluttende vurderinger er lagt. Vurderingsformens omfang (f.eks. høvelig antall ord +/- 10 % for en skriftlig oppgave/prosjektarbeid, antall og omfang på arbeider i en mappevurdering), varighet (f.eks. antall timer eller dager for en eksamen) og om gjennomføringen foregår individuelt og/eller i gruppe, må angis presist.
Det må komme klart fram i utdanningens plan hvilke vurderinger i utdanningen som skal inngå på vitnemål eller karakterutskrift eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift.
Når en vurdering/eksamen består av flere deler og en av delene ikke får resultat bestått, må det framgå tydelig om studenten må ta alle delene på nytt eller om det er tilstrekkelig å ta opp igjen den ikke beståtte delen. Det må også framgå tydelig hvordan delkarakterene vektes i den samlede karakteren, og når det kan framsettes klage.

Det må redegjøres tydelig for sensorordningen, jf. OsloMets forskrift om studier og eksamen og retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor.

Vurderingsuttrykket skal være enten bestått/ikke bestått eller gradert skala med A som beste og E som dårligste karakter for bestått, og F for ikke bestått.

I emneplaner skal det oppgis hvilke hjelpemidler som er tillatt brukt under vurdering/eksamen.

5-12 Pensum

Med pensum menes her angivelse av bøker, rapporter, artikler, nettkilder, filmer, kunstverk o.a. som studentene skal sette seg inn i.

Pensum skal være egnet til å oppnå det læringsutbyttet som er beskrevet for utdanningen.

I pensumlisten må det opplyses om eventuelt valgfritt pensum og hvilke områder dette gjelder.

Pensumlistene skal følge etablert oppsett for vitenskapelig litteratur, og samme oppsett skal brukes gjennom hele pensumlisten. I studieprogram skal pensumlistene for alle emnene følge samme oppsett.

I alle pensumlister skal det oppgis antall pensumsider totalt og for hver pensumtittel.  

Deler av pensum skal være på engelsk.

Pensumliste skal følge planen for et studium ved første gangs søknad om etablering av utdanningen og godkjenning av planen. Det samme gjelder ved vesentlige endringer i allerede godkjente studier og planer. Dersom det i slike tilfeller ikke settes opp pensum, skal dette begrunnes faglig og/eller pedagogisk.

Kapittel 6 Registrering og koding i Felles studentsystem (FS), og melding om endringer

Alle studier skal som ledd i etablering og godkjenning av program- eller emneplan registreres i det studieadministrative systemet FS og gis koder.

Registrering og koding i FS skal følge OsloMets fastsatte prosedyrer for dette.

Ved endringer i utdanningen skal FS-prosedyrene for dette følges.

Det er svært viktig med korrekt registrering og koding i FS, både relatert til vurderinger/ eksamen, rapportering og sluttdokumentasjon, der emnekode framkommer på karakterutskrift og vitnemål. I tillegg vil emnekode og navn vises for studentene på Studentweb.

Endringer i norske og/eller engelske navn/betegnelser på studieprogram og/eller gradsbetegnelse for et studieprogram skal meldes, innen gjeldende frister, til seksjon for digitalisering av utdanning, avdeling for utdanning.

Endringer i opptakskrav skal meldes, innen gjeldende frister, til seksjon for opptak og vurdering, avdeling for utdanning.

Kapittel 7 Nedlegging av studier og oppheving av grader

7-1 Nedlegging av studier

Dersom et studium (studieprogram, emne) ikke lenger skal tilbys ved OsloMet, må det fattes formelt vedtak om nedlegging av utdanningen.

Den samme instansen som fattet vedtak om etablering av utdanningen eller som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal vedta nedlegging. Når nedlegging følger som resultat av at et nytt studium erstatter det gamle, vil nedlegging kunne behandles i samme sak som etablering. 

Dersom et studium som skal legges ned har aktive studenter, skal det i vedtak om nedlegging komme tydelig frem hvordan disse studentenes retter sikres, hvilke frister de har for fullføring, og hvilke overgangsordninger som finnes for å bytte til det nye studiet. Ved nedlegging av studier skal FS-prosedyrene for dette følges.

Både av hensyn til rapportering og god styring av studieporteføljen ved OsloMet er det viktig at studier som ikke lenger tilbys og har studenter, blir formelt nedlagt, og at dette straks registreres i FS.

7-2 Oppheving av grader

Dersom en grad ved OsloMet skal oppheves, må det fattes formelt vedtak om dette.
Den samme instansen som fattet vedtak om etablering av gradsutdanningen og fastsatte gradsbetegnelsen, eventuelt den instans som er tillagt tilsvarende myndighet på området gjennom senere delegasjonsvedtak, skal fatte vedtak om oppheving av graden.

Ved oppheving av en grad må det fastsettes romslige overgangsordninger for de studentene som har påbegynt gradsutdanningen.  

1 Det er tilstrekkelig at utdanningen har vært inkludert i fakultetets strategiske plan for utvikling av studieporteføljen eller fakultetets langtidsplan.

2 AK innhenter en vurdering av beregningen fra seksjon for økonomi- og virksomhetsstyring (fellesadministrasjonen).